Stortinget - Møte onsdag den 26. oktober 1994
Spørsmål 31
Inga Kvalbukt (Sp): Må jeg først få bemerke at jeg nå ble overrasket. Jeg har prøvd å sette opp en oversikt over rekkefølgen spørsmålene kom i dag, og jeg hadde funnet ut at mitt spørsmål faktisk ikke kom ennå. Jeg var oppsatt som nr. 31, og regnet ut at jeg kom som nr. 24, så det var jo heldig at jeg var innom salen nå, for i dette huset går vi jo fram og tilbake mellom forskjellige møter.
Jeg vil stille følgende spørsmål til handelsministeren:
I medlemskapsforhandlingene med EU måtte Norge godta høyere tollsatser for import fra tredjeland, blant annet av visse innsatsfaktorer i aluminiumsproduksjon og ulegert metall.
Hvilke varer gjelder dette for, og hvor store merutgifter vil dette samlet føre til for norsk næringsliv, dersom importen blir den samme som i 1993?
Presidenten: Til innleiinga vil presidenten gjere merksam på at det ofte er store endringar i spørsmålsstillinga i spørjetimen, og desse endringane vert tekne opp når møtet vert sett kl. 11, og skal då vera kjent.
Statsråd Grete Knudsen: Norsk industri vil bli belastet med gjennomsnittlig noe høyere tollsatser på produkter importert fra tredjeland ved et EU-medlemskap. Det er imidlertid vanskelig å si noe generelt og kortfattet om eventuelle merkostnader eller besparelser for selskaper som er avhengig av import fra tredjeland. Jeg viser derfor til omtalen av disse forholdene i St.meld.nr.40 (1993-1994).
Jeg vil imidlertid få påpeke at beregninger viser at de samlede administrative kostnadsbesparelser for norske bedrifter og myndigheter ved avvikling av grensekontroll og grenseformaliteter langt overskrider de kostnadsøkninger som følger av høyere EU-toll enn norsk toll, og som er beregnet til 500 millioner kr. I tillegg til 500 millioner kr. I tillegg kommer kostnadsbesparelser forbundet med bortfall av opprinnelsesregler. Deltakelse i EUs tollunion vil samlet sett innebære større kostnadsbesparelser enn kostnadsøkninger for vår industri.
Representanten Kvalbukt viser i sitt spørsmål spesielt til tollendringer ved EU-medlemskap for aluminiumsproduksjon og ulegert metall.
EU har høyere tollsatser enn Norge på aluminiumoksid og primæraluminium. Tollsatsen på aluminiumoksid er på 5,5, pst., men vil ved iverksetting av Uruguay-runden bli redusert til 4 pst. EU har imidlertid preferanseavtaler som åpner for tollfri import av disse varene. For primæraluminium er EUs tollsats 6 pst. Norge har tollfri import på disse produktene.
Aluminiumoksid er den viktigste innsatsvaren til norsk produksjon av primæraluminium. I 1993 kom hele 85 pst. av norsk import fra EU-land eller land som har tollfri adgang til EU. Vår aluminiumsindustri kan derfor videreføre sin tollfrie import av råvarer til norsk produksjon av primæraluminium.
Tollsatsen på primæraluminium til omsmelting vil øke til 6 pst. Omsmelting utgjør imidlertid en meget begrenset del av norsk produksjon av primæraluminium.
Jeg vil påpeke at beregninger av mulige kostnadsøkninger på bakgrunn av tidligere handelstall og tollsatser ikke gir et helhetlig bilde for lønnsomheten i denne bransjen. Gjennom et EU-medlemskap vil næringen kunne delta fullt ut i det næringspolitiske samarbeidet i EU der viktige beslutninger fattes av betydning for vår aluminiumsindustris fremtid. Ikke minst gjelder dette forholdet til tredjeland. Dette vil bidra til å gi mer forutsigbare og stabile rammebetingelser for vår industri.
Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg faktisk finner svært mangelfullt. Statsråden sa at det var vanskelig å si noe eksakt, men det foreligger mange beregninger - det har vi dokumentert. Hun sa også at det blir større kostnadsbesparelser enn økninger. For konkrete bedrifter jeg kjenner, er det absolutt feil.
Statsråden nevnte import av aluminiumoksid. Ja, vi kan i dag importere det fra land som er omfattet av Lomé-avtalen. Men tidligere hadde vi også import fra Australia, og vi kan ikke se bort fra at vi kan komme i den situasjonen at vi må importere fra Australia igjen, og da vil det bli belagt med 5,5 pst. toll.
Jeg kan vise til at det er gjort beregninger som viser at for eksempel Elkem Aluminium i Mosjøen vil få en økt tollbelastning som utgjør 20 millioner kr i året når det gjelder kjøp av omsmeltemetall som kjøpes fra land utenfor EU, som da er belagt med 6 pst. toll. Bedriften i Mosjøen har kapasitet til å bearbeide 40000 tonn omsmeltemetall.
Ser statsråden det store antall arbeidsplasser som her står i fare ved et EU-medlemskap? Jeg vil også spørre om statsråden vil bekrefte disse utregningene, og om hun kan nevne annen virksomhet som også vil bli berørt av denne tollbelastningen.
Statsråd Grete Knudsen: Jeg viser igjen til stortingsmeldingen, som har gått i dybden på de ulike områdene der det vil bli endringer. Men det ene som jeg igjen vil nevne som det positive, slik jeg gjorde i mitt første innlegg, er at vi vil få en avvikling av grensekontrollen og grenseformalitetene. Vi vil også få bortfall av opprinnelsesregler, og dessuten kan vi videreføre den tollfrie importen av råvarer til norsk produksjon av primæraluminium.
Til sist: Når representanten Kvalbukt tar opp at EU-medlemskap vil være en slik veldig fare for denne industrien, må jeg si at jeg stiller meg noe undrende til at de som er ledere, og faktisk også store deler av deres tillitsmannsapparat som har gått igjennom og analysert de ulike bedriftene, konkluderer med at deres plass er i et medlemskap, og at problemene ved å stå utenfor EU vil bli langt, langt større nettopp for aluminiumsindustrien.
Inga Kvalbukt (Sp): Jeg vil igjen takke statsråden for svaret, som jeg mener delvis var irrelevant i forhold til spørsmålet, da mitt spørsmål var rettet opp mot de innsatsfaktorene som vil føre til tollbelastning.
Slik markedet fungerer for den internasjonale kjemiske industri, vil denne tollbelastningen gjøre det ulønnsomt med omsmelting ved kjøp fra tredje land. Dette er ikke en liten del av virksomheten, slik statsråden sa. For Elkem Aluminium i Mosjøen utgjør dette 40000 tonn, annet metall utgjør 120000 tonn.
Har departementet gjort beregninger på hva dette vil føre til når det gjelder tap av arbeidsplasser? Og mener ikke statsråden at dette er spørsmål av så stor viktighet at Regjeringen har et informasjonsansvar? Jeg vil også spørre statsråden om hun kan erkjenne at den ensidige framstillingen fra NHOs og Regjeringens side av at EU-medlemskap vil tilføre industrien flere arbeidsplasser, både er feil og mangler troverdighet, noe som dokumenteres i de beregningene jeg viste til?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg tror at representanten Kvalbukt og jeg, som har to helt ulike ståsteder når det gjelder hvorvidt Norge både skal ha en åpen handel og nær tilknytning til EU gjennom EØS, og helst ved et EU-medlemskap, også vil komme til helt ulike konklusjoner.
Men her har altså Kvalbukt reist en problemstilling omkring aluminiumsindustrien, og påstår at denne industrien - i motsetning til hva de som har ansvar for de samme bedriftene sier - mister arbeidsplasser. Henstillingen min går derfor nå til Kvalbukt, som har påstått at det vil bli en dårlig ordning, og jeg ber henne om å komme fram med hva som gjør at man får færre arbeidsplasser og mer utrygge forhold for aluminiumsindustrien i Norge ved å gå inn for et medlemskap.