Terje Riis-Johansen (Sp): Nå kunne det vært interessant å fortsette på forrige spørsmål. Det er vel ikke lov, er jeg redd for! Jeg vil få stille følgende spørsmål til næringsministeren:

Vil det være mulig for norske myndigheter ved et eventuelt EU-medlemskap å legge opp til et « to-pris »-system på kraft, det vil si at en fra norsk side gjennom Statkraft kan legge opp til en kraftpolitikk i Norge med utgangspunkt i våre naturgitte ressurser som konkurransefortrinn for vår industri, også etter at 50-, 60- og 76-kontraktene går ut?

Statsråd Jens Stoltenberg: Et norsk medlemskap i EU vil ikke påvirke norsk politikk når det gjelder priser på elektrisk kraft til industrien. Det EU-regelverket som berører fastsetting av prisene på elektrisk kraft til industrien, har Norge allerede sluttet seg til gjennom EØS-avtalen. Det gjelder først og fremst EUs regler for statsstøtte, som ble innført i Norge 1. januar 1994.

St.prp.nr.100 (1991-1992) om samtykke til ratifikasjon av EØS-avtalen inneholdt følgende omtale av statskraftkontraktene med kraftintensiv industri og forholdet til EUs regelverk om statsstøtte:

Det er et gjennomgående trekk innenfor EFTA-landene og EF at prisene til kraftintensiv industri er betydelig lavere enn prisene til alminnelig forsyning. Forskjeller m.h.t. forbruksmønster ogdlpenningsnivå mellom brukergruppene tilsier da også en prisforskjell. De statskraftkontrakter vi har på dette området skiller seg i denne sammenheng ikke vesentlig fra det vi finner i de andre landene.

Etter behandlingen i Stortinget av St.prp.nr.104 (1990-1991) ble kontrakter som gikk ut i 1990-årene, forlenget til 2010. Øvrige industrikontrakter utløper i perioden 2004-2011. I proposisjonen ble det lagt til grunn at staten ikke kunne binde seg eller Statkraft til langsiktige vilkår som først skal ta til å gjelde om så lang tid, ettersom usikkerheten om utviklingen så langt fram er for stor. Det ble også påpekt at industrien kan forhandle med Statkraft og andre kraftselgere om eventuelle nye kontrakter nærmere utløp, ut fra situasjonen på det aktuelle tidspunkt og vanlige forretningsmessige prinsipper. Disse vurderingene om reforhandling en gang i framtiden gjelder helt uavhengig av om Norge blir eller ikke blir medlem av Den europeiske union. De statsstøttereglene som eventuelt vil berøre den type reforhandlinger og prisfastsetting på statskraftkontraktene, har vi allerede sluttet oss til gjennom EØS-avtalen, de gjelder i Norge i dag.

Terje Riis-Johansen (Sp): Så vidt jeg kan se, er det to utgangspunkt som er viktig i forhold til den problemstillingen som vi nå diskuterer rundt særlig rimelig energi til industrien. Det ene er hva som det politisk gis muligheter for gjennom lovverk, og det andre er det som går på markedspriser, og det prisnivået som følger av det og markedsforholdet.

Et av EUs viktigste prinsipper er prinsippet om ikke å foreta konkurransevridning gjennom statsstøtte. Slik sett vil kraftpriser til industrien som ligger under produksjonspris, ikke være tillatt. I og med at vi i Norge i dag har en rekke nedbetalte kraftverk med lave produksjonskostnader, vil dette på kort sikt ikke medføre de helt store konsekvensene. På lengre sikt vil det imidlertid være grunn til å tro at forbudet mot statsstøtte vil kunne påvirke vår mulighet til å selge billig kraft til industrien.

Det som imidlertid er helt sikkert, er at et større og friere kraftmarked vil kunne bety høyere kraftpriser i Norge. Hvis EUs planer om en felles energipolitikk blir realisert, og det indre marked også omfatter kraft, vil muligheten for å opprettholde en særnorsk kraftpris bli redusert.

Jeg har inntrykk av at statsråden er forholdsvis sterk i troen i dag, men allikevel må jeg få stille spørsmålet: Ser statsråden de problemene som et felles energimarked vil medføre hvis det skulle komme, når det gjelder pris på kraft til for eksempel industrien, og er statsråden enig i at billig kraft er den enkeltfaktor som i størst grad har medført at tungindustrien har lokalisert seg til Norge?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Riis Johansen har helt rett i at en del av EUs konkurranseregler innebærer at det ikke skal være konkurransevridning. Det er i Norges interesse, for det innebærer at vi får lik adgang til våre viktigste markeder. Men vår vurdering er at den prispolitikken vi har ført overfor den kraftkrevende industrien, ikke er konkurransevridende, og det er det også redegjort for i EØS-proposisjonen.

Og da blir det representanten Riis Johansen sier, dobbelt galt. Dels er det altså slik at vår vurdering av de reglene han henviser til, og som også er nedfelt i Romatraktaten, allerede er innført i Norge, så der spiller ikke EU-medlemskap noen rolle fra eller til. Det andre er at tolkningen av reglene etter vår vurdering er gal hvis man mener at reglene er uforenlig med den prispolitikken vi fører.

Industrien vil fortsatt kunne ha de kraftkontraktene den har. Vi kan føre den samme prispolitikken enten vi er medlem av EU eller ikke. Det som eventuelt angår prissettingen til industrien, handler om EØS-avtalen og ikke om medlemskap.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg konstaterer at næringsministeren tolker EØS-avtalen og Romatraktaten litt på sin måte, og det er kanskje ikke å vente at vi skal være enige om det. Men jeg må allikevel få utfordre statsråden i forhold til konsekvensene av et felles energimarked. Vi regner med at det ikke er der i dag, men vi kan samtidig være enige om at det er mange som jobber for at det skal bli et felles energimarked. Er ikke statsråden enig i at hvis vi får et felles energimarked, vil det medføre større press i forhold til prisene i Norge på grunn av krafteksport, som igjen vil føre til at norsk industri ikke vil ha mulighet til å få den billige kraften som den har fått fram til i dag?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg er ikke enig i den siste vurderingen, jeg mener den er feil. For det andre: Det felles energimarkedet er en del av det indre markedet - det er indre markeds-direktiv man jobber med. Så det vil jo gjelde i Norge så lenge EØS-avtalen gjelder. Igjen er det altså en problemstilling som ikke handler om medlemskap. Det er en problemstilling som handler om EØS, og vi kan godt diskutere det. Men spørsmålet er jo formulert som et spørsmål i forhold til medlemskap i EU.

Det er faktisk slik at medlemskap i EU vil styrke vår innflytelse, fordi disse konkurransereglene er nedfelt i Romatraktaten. Reglene er innført i Norge allerede i dag, men håndhevingen av dem skjer gjennom domstolspraksis og i veldig stor grad gjennom retningslinjer som gis direkte av kommisjonen. Dermed vil vi som medlem ha større innflytelse over kraftmarkedet og over direktivene, som uansett kommer til å regulere det europeiske kraftmarkedet, og som uansett kommer til å være viktig for oss, enten vi sier ja til EU eller nøyer oss med en EØS-avtale.

Presidenten: Vi går så over til spørsmål 40.