Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til finansministeren:

Vil en ved et EU-medlemskap kunne gjennomføre bransje- eller foretaksspesifikke fritak for alminnelige/generelle skatter og avgifter for industrien, for eksempel fritak i el-avgift/produksjonsavgift for kun visse foretak?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: EU har felles regler for avgifter på alkohol, tobakk og mineralolje. Disse reglene omfatter både minstesatser og avgiftsstruktur, dvs. når og hvordan avgiftene skal betales.

Når det gjelder mineraloljeavgift, nevner jeg at det i EUs regler fremgår hvilke fritak landene kan eller skal ha. Utover de tilfeller EUs regler oppstiller fritaksmuligheter for, kan landene søke om ytterligere avgiftsfritak eller avgiftsreduksjoner etter fastsatte prosedyrer. EUs regler på dette området, samt forhandlingsresultatet, medfører således at dagens norske ordninger med redusert mineraloljeavgiftssats kan videreføres med unntak av den reduserte satsen for treforedlings- og sildemelindustrien. En har her gitt en nærmere beskrivelse av det i St.meld.nr.40 (1993-1994). Jeg viser også til den pressemelding som ble sendt ut i forbindelse med forhandlingsresultatet, og de muligheter en vil kunne ha for å finne andre tiltak for de to nevnte næringer.

For øvrig er det opp til det enkelte medlemsland å ha andre nasjonale særavgifter på andre produkter, for eksempel forbruk og produksjon av elektrisk kraft. Det er en forutsetning at avgiftene ikke er i strid med de generelle regler i Roma-traktaten. For de avgifter EU ikke har felles regler om, kan det enkelte medlemsland blant annet bestemme avgiftssatsen, når og hvordan avgiften skal betales og hvem som omfattes av avgiftsplikten.

Når det gjelder avgifts- eller skattefritak, er det særlig EUs statsstøtteregler som er aktuelle. Avgiftsfritak for enkeltbedrifter eller enkeltbransjer er å regne som en type statsstøtte og må derfor skje i henhold til statsstøttereglene i EU. Dersom Norge ønsker å gi nye avgiftsfritak, må dette meldes og forhåndsgodkjennes, slik tilfellet er for alle typer statsstøtte.

Jeg ønsker å understreke at Norge allerede gjennom EØS-avtalen har bundet seg til felles regler for statsstøtte, og en overgang til EU-medlemskap vil dermed ikke innebære noen endring i så måte.

Morten Lund (Sp): Det er rundt omkring stor usikkerhet når det gjelder akkurat det spørsmålet som vi nå er inne på. EUs konkurranseregler synes å virke sånn at vi ikke har anledning til å gi enkeltbedrifter fordeler, hvis det virker konkurransevridende. Alle tiltak må være åpne og tilgjengelige for alle de samme brukergruppene. I EU er det viktig at en sikrer og avspeiler de riktige markedsforholdene. Ut fra vårt syn er det viktig å ha mulighet for å støtte enkelte næringer, enkelte bransjer i spesielt vanskelige situasjoner. Vi har ment at det var riktig å ha et politisk styringsverktøy som kunne hjelpe for eksempel sildemelindustrien eller treforedlingsbedriftene, som vi har hatt særlige ordninger for. Vi ville også kunne ha brukt dette hvis det var anledning til å prøve å bygge opp noe nytt.

Jeg vil stille følgende tilleggsspørsmål: Kan prising av energi som råvare eller kraftressurs bli regnet som statsstøtte i EU? I tilfelle ja - hvilken av dagens ordninger i Norge vil kunne bli berørt av det?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Når det gjelder sildemel- og treforedlingsindustrien, som jeg viste til i mitt tidligere svar, har vi sagt at vi vil vurdere å foreslå andre tiltak for å kunne bidra til en god kostnadsutvikling og for å ta høgde for det som måtte skje i forbindelse med at det ikke lenger blir mulig å føre videre det spesielle fritaket som de to nevnte bransjene har hatt. Dette er gjort rede for i den pressemelding som ble sendt ut i forbindelse med forhandlingsresultatet.

Når det gjelder elektrisitetsavgiften, er det i dag slik at det er unntak eller fritak for industrien blant annet, og vi legger til grunn at det er en type unntak som kan fortsette også ved et eventuelt EU-medlemskap, og som jeg også sa i mitt tidligere svar, er det ingen forskjell mellom de regler som nå gjelder i EØS-området eller eventuelle regler som vil komme dersom vi blir medlemmer av EU.

Morten Lund (Sp): Vi vil altså bli nødt til å finne på andre tiltak istedenfor de som vi har funnet ut selv, og som vi synes har vært bra, fordi vi må tilpasse oss EØS og EU-reglene. Norske Skog og Elkem A/S er redd for at energiprisene skal bli veldig høye, hvis det blir et fritt, åpent marked. Forrige dagen leste jeg i avisen om Hafslund Metall, som etter det de selv sier, trenger 10 øre lavere pris på energi enn den markedet bestemmer. Hvos de får en pris som er mindre enn det markedet bestemmer, er jo det diskriminerende hvis det offentlige hjelper til med det. På hvilken måte vil vi kunne hjelpe denne bedriften? Og det er mange som etter år 2000 og fram til 2011 vil miste de rimelige kontraktene de har på el-kraft. På hvilken måte kan vi hjelpe dem uten at det blir diskriminerende etter EUs regler?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det beste vi kan gjøre både for de nevnte bedrifter og industrien generelt, er å holde fast ved en økonomiske politikk som gir lave renter i Norge, og som bygger opp under tilliten til norsk økonomi slik at vi òg kan videreføre en lav pris- og kostnadsvekst. Det er det viktigste generelle tiltaket for hele industrien.

Når det gjelder det mer spesielle spørsmålet, er det slik at Stortinget har gitt sin tilslutning til endringene i kraftmarkedet for å kunne ha mer markedsbaserte priser. Men jeg tror ikke jeg begår noen dårlig spådom for framtida, for å si det på den måten, når jeg nå sier at de spesielle fortrinn som er knyttet opp mot kraftpriser i Norge, nok er noe vi vil se kan fortsette selv om vi skulle bli medlemmer i EU. Med andre ord, at vi har en kraftressurs som vi har brukt og vil bruke i norsk industriell sammenheng, er nok et fortrinn som vi vil benytte oss av i tiden framover, men nå er vi over i en mer næringspolitisk diskusjon, og det får vi ta senere.

Presidenten: Spørsmål 15 er allerede behandlet.