Kjellbjørg Lunde (SV):

I forbindelse med behandlingen av Nord-Sør-meldingen vedtok Stortinget å avvikle handelshindringer på tekstilprodukter fra tredje verden innen fem år.

Vil dette stortingsvedtaket kunne bli fulgt opp dersom Norge blir medlem av EU?

Statsråd Grete Knudsen: Under Uruguay-runden i GATT ble det oppnådd enighet om at de gjeldende handelsrestriksjonene under MFA-avtalene skal utfases i løpet av ti år fra det tidspunkt avtalen trer i kraft.

Under behandlingen av Nord-Sør-meldingen, St.meld.nr.51 (1991-1992), uttalte et flertall i utenrikskomiteen i Innst.S.nr.195 (1991-1992):

Dette flertallet ser det som ønskelig at et 5-årsperspektiv legges til grunn for nedbyggingen av det resterende importvernet.

Under Stortingets debatt den 3. juni i fjor viste bistandsminister Kari Nordheim-Larsen til at Regjeringen tar sikte på en avvikling i tråd med utenrikskomiteens ønske, samtidig som man vil følge utviklingen i andre europeiske land.

Dette er fortsatt Regjeringens syn, og Norge vil i samsvar med bistandsministerens uttalelse ved et eventuelt norsk EU-medlemskap arbeide for en raskest mulig avvikling i tråd med Stortingets ønske.

Kjellbjørg Lunde (SV): Eg skal få takke for svaret, som var omtrent som venta, ikkje altfor konkret.

Det er eit faktum at EU har strengare kvotar på det området som har mest å seie for u-landa i den tidlege fase for industrialisering som mange av dei er i, nemleg når det gjeld tekovarar.

Det er nyleg rekna ut at handelshinder innanfor tekoindustrien påfører u-landa eit tap på rundt 50 milliardar US dollar, dvs. omtrent like mykje som samla bistand. Overgangen til EUs handelsregime vil bli nokså dramatisk for vår bistand, trur eg. Noreg har jo endra sin politikk i riktig retning, som det òg ble vist til i svaret frå statsråden. Men EU står fast på eit proteksjonistisk unntak frå GATT-avtala for multifiberavtalen fram til år 2005. Kor realistisk trur handelsministeren det er å få gjennomført stortingsfleirtalet sitt ynskje ved ein eventuell medlemskap når det går ut på å samordne politikken fullt ut, og når det her skal arbeidast raskast mogleg?

Statsråd Grete Knudsen: For å kunne påvirke må vi i hvert fall være der. Og et norsk EU-medlemskap vil medføre gjennomgående lavere tollsatser for tekstiler, men EU har foreløpig ikke fattet vedtak om hvordan deres importvern skal tilpasses resultatet av Uruguay-runden. Og ved et medlemskap vil Norge derfor kunne være med og påvirke nettopp EUs politikk på dette området.

Kjellbjørg Lunde (SV): Det er med dette som med det meste anna når det gjeld EU: Dei viktigaste elementa kjem på plass før vi eventuelt blir medlem. Det er eit faktum at dette forhold som mitt spørsmål refererer til, i hovudsak er lagt inn i avtalen i samband med Uruguay-runden, og det som eg har skildra, er unntak for u-landa på dette området som kanskje har mest å seie for u-landa. Og den moglegheiten for påverknad som handelsministeren viste til, er relativt marginal på desse absolutt viktigaste områda.

Så eg vil rette mitt spørsmål igjen til handelsministeren: Reknar handelsministeren med slik som dette handelsregimet no er fastsett fram til år 2002, at vi ved vår innverknad kan få avvikla restriksjonane i tråd med det som Stortinget ynskte for eit år sidan?

Statsråd Grete Knudsen: Svaret til det er: Ja, det tror vi absolutt. Det som dreier seg om avtalen, er at den skal utfases i løpet av 10 år, og vi vil arbeide for at denne blir bygget ned så tidlig som mulig i tråd med utenrikskomiteens innstilling. Og jeg gjentar at EU altså ikke har fattet vedtak om hvordan de skal gjøre dette, og det betyr òg at vi har anledning til å påvirke hvis vi blir medlemmer. Ved å stå utenfor har vi i hvert fall ingen muligheter til å påvirke overfor et EU som er veldig sterkt knyttet også til de u-landene som det her er snakk om.