Solveig Sollie (KrF): Jeg vil få stille følgende spørsmål til justisministeren:

De kommunale forliksrådene bestående av folkevalgte medlemmer utfører et viktig arbeid. Det har vært diskutert om forliksrådene bør styrkes med en jurist i faglige juridiske spørsmål eller om forliksrådet bør avlastes med oppgaver det har vist seg lite egnet til å løse. Det vises for øvrig til NOU 1982:40.

Vil statsråden ta initiativ til å vurdere disse spørsmål, slik at ikke et rent legmannsorgan kan opptre som dømmende makt?

Statsråd Grete Faremo: Spørsmålet om forliksrådet skal tilføres juridisk kompetanse har vært vurdert av Justisdepartementet i Ot.prp.nr.47 (1985-1986). Jeg leser fra side 43 i denne proposisjonen:

Etter departementets mening bør det ikke lovfestes et krav om at forliksrådets formann har juridisk utdanning. Forliksrådsordningen har i det store og det hele funksjonert tilfredsstillende, selv om de færreste forliksråd har medlemmer med juridisk utdanning. Et krav om slik utdanning ville medføre betydelige merutgifter for det offentlige. Mange steder vil det dessuten være vanskelig å skaffe en egnet jurist. Videre er juridisk utdanning ingen garanti for at vedkommende vil egne seg som forliksrådsformann.

Og videre:

På den annen side vil departementet imidlertid understreke at de kommuner som ønsker det, allerede i dag har adgang til å velge jurister inn i forliksrådet. »

Jeg vil dessuten peke på at forliksrådet helt siden tvistemålslovens vedtakelse har hatt domskompetanse. Forliksrådet løser en stor del av de tvistene som finnes innenfor rettssystemet. Rettssikkerhet innebærer også at det skal være mulig å få en avgjørelse av en tvist innen rimelig tid og uten for store kostnader. Omkostningene ved å få en tvist behandlet i forliksrådet er lave. I tillegg er det vanlig at saken kommer hurtig opp for forliksrådet. forliksrådet. På denne måten gjør forliksrådet det mulig å løse en tvist på en rask og billig måte. Faren for at forliksrådet kan avsi uriktige dommer, oppveies av en meget vid ankeadgang. I tillegg har forliksrådet alltid mulighet til å unnlate å avsi dom i saker som er så vanskelige eller så dårlig opplyst at de ikke egner seg for pådømmelse i forliksrådet.

I forbindelse med et forliksrådets domskompetanse ble kraftig utvidet ved en lovendring våren 1993, samtidig som advokater ble gitt adgang til å møte i forliksrådet, uttalte justiskomiteens flertall:

« Når forliksrådet ved endringen likevel mister sitt lekmannspreg, kan det være grunner for også å gi selve forliksrådet tilgang på juridisk ekspertise.

Flertallet har likevel blitt stående ved å følge Regjeringens forslag fordi forliksrådet bør overlate kompliserte saker, hvor juridisk ekspertise vil være ønskelig, til de ordinære domstolene. »

På denne bakgrunn finner jeg det ikke naturlig at spørsmålet om at det skal sitte jurister i forliksrådet, tas opp til ny vurdering med det første.

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Forliksrådsordningen er en god ordning, og jeg er enig med statsråden i at i de aller fleste tilfeller fungerer denne ordningen bra. Vi har et omfattende lovverk i vårt land som også forliksrådene må forholde seg til, og vi kan selvfølgelig ikke forvente at folkevalgte skal være helt inne i alle lovene som kan komme til anvendelse. Likevel kan det oppstå situasjoner der det konkrete skjønn går på tvers av lovgivningen, for eksempel når det gjelder lov om håndverkertjenester.

Jeg er klar over denne flertallsmerknaden fra justiskomiteen, og flertallet sier også på det tidspunktet, i 1993, at det kan være aktuelt « å henvise vanskelige saker » til domstolene. Da er mitt spørsmål: På hvilken måte blir denne oppfordringen fra Stortinget fulgt opp?

Statsråd Grete Faremo: Forliksrådsordningen er en gammel og god ordning som jeg tror har fungert godt rundt om i det ganske land. De som deltar å forliksrådet, har selvsagt også kjennskap til ordningene for anke, mulighetene for å avvise eller ta saken opp til doms, og partene har også selvsagt hele tiden anledning til å vurdere om de vil følge saken videre. Det er meget få saker som kommer til endelig behandling i forliksrådet.

Med den fleksibilitet som ligger i ordningen, tror jeg at vi har tilfredsstillende rammer, selv om man selvsagt aldri kan utelukke at det i enkeltsaker kan forekomme det en vil kalle uheldige tilfeller.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 1, fra representanten Erling Folkvord til kommunal- og arbeidsministeren.

Erling Folkvord er ikke til stede i salen, og vi går da videre til spørsmål 19.