Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til finansministeren lyder slik:

På kva område innan kulturlivet må Noreg innføra moms ved eit eventuelt EU-medlemskap?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det er mulig jeg har et litt for langt svar, men med presidentens tillatelse ber jeg om å få framføre hele resonnementet, men det skal ikke ta lang tid.

Presidenten: Med Stortingets tillatelse får finansministeren anledning til å redegjøre for saken.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Takk for det, ærede president.

I EU er det som hovedregel generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester. EU-regelverket gir imidlertid rom for en rekke unntak og sondrer i noen grad mellom kommersiell virksomhet og virksomhet som er drevet av offentlige eller offentlig godkjente organisasjoner. På kulturområdet skal medlemslandene unnta « visse kulturelle tjenesteytelser » som ytes av offentlige institusjoner eller andre kulturorganisasjoner som er anerkjent av vedkommende medlemsland.

Det betyr at teatre, kinoer, museer m.v. som eies og drives av det offentlige, ifølge bestemmelsen skal unntas. Likeledes kan disse tjenestene unntas når aktiviteten drives av andre godkjente organisasjoner. Private kommersielle foretak som for eksempel visse revyer, konserter, sirkusforestillinger, fornøyelsesparker m.v. skal etter EU-regelverket være avgiftspliktig.

Utgangspunktet er altså at ren kommersiell virksomhet på kulturområdet skal avgiftsbelegges. Den nærmere avgrensning av hva som skal unntas, overlates til det enkelte medlemsland. Det betyr at praksis vil variere fra land til land.

Norge fikk ett års overgangsperiode for å innføre merverdiavgift på nye tjenester. Avgrensningen av unntaksbestemmelsen utredes for tiden i Finansdepartementet. Avgrensningen av unntaket vil blant annet ta utgangspunkt i hvordan kulturaktivitetene er organisert i Norge. Avgrensningen av avgiftsplikten vil, som nevnt, derfor ikke nødvendigvis bli den samme som i andre medlemsland eller søkerlandene. Dette har sammenheng med at en betydelig del av virksomheten på kulturområdet drives med offentlig støtte eller på ideell basis.

Kunstneres framførelse av egne verk, for eksempel forfattere, dansere eller skuespillere, faller i dag utenfor det avgiftspliktige området. Det samme gjelder overdragelse av rettigheter til lyd og bilde ved slike framførelser. Likeledes er overdragelse av opphavsretter unntatt.

Den generelle avgiftsplikten på omsetning av tjenester i EU omfatter i utgangspunktet også disse tjenestene og rettighetene. Enkelte medlemsland unntar imidlertid tjenester levert av forfattere, artister og kunstnere med hjemmel i overgangsbestemmelser.

Forhandlingsresultatet innebærer at Norge ved et EU-medlemskap kan - jeg understreker kan - gjøre unntak for tjenester levert av forfattere, artister og kunstnere. Det vil være opp til Stortinget å avgjøre om Norge skal benytte seg av muligheten til å unnta disse tjenestene.

I utredningsarbeidet som pågår, vil en i detalj avklare hva som kan omfattes av unntaksbestemmelsen.

Salg av egne kunstverk fra kunstneren selv eller fra mellommann i kunstnerens navn er i dag utenfor det avgiftspliktige området i Norge. Kunstneren har således ikke fradragsrett for inngående moms på sine anskaffelser og skal heller ikke svare utgående moms av sine salg.

Ved et EU-medlemskap må dette unntaket oppheves, slik at denne type omsetning blir avgiftspliktig.

EUs regelverk åpner imidlertid for å innføre regler om at kunstnere kan beregne merverdiavgift av et lavere beregningsgrunnlag enn andre avgiftspliktige. Normalt er beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften salgsvederlaget. Et redusert beregningsgrunnlag vil innebære at bare en del av salgsvederlaget danner utgangspunkt for avgiftsberegningen.

Et slikt redusert beregningsgrunnlag vil bli foreslått innført i Norge. Hvilket nivå som bør legges til grunn, vurderes for tiden i Finansdepartementet.

For å gjøre forholdene ytterligere forenklet for kunstneres omsetning av egne kunstverk skal en i EU-landet Danmark innføre særskilt registreringsgrense på 300000 danske kroner for kunstnere. Regjeringen mener at det også bør innføres en særskilt registreringsgrense for kunstnere i Norge ved et eventuelt EU-medlemskap. Regjeringen vil derfor arbeide for at Norge får en tilsvarende ordning som den danske. Spørsmålet må da tas opp med og godkjennes av EU etter en bestemt prosedyre.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret. I St.meld.nr.40 (1993-1994), som omhandlar Regjeringa sitt forhandlingsresultat, er moms på kultur omtalt i 1 1/2 setning. Om forhandlingsresultatet var klart på dette området, var det kanskje ikkje nødvendig å seia noko meir. Statsråden har i dag stadfest at det motsette er tilfellet. Her er framleis mykje uavklart. Eg forstår det slik at offentleg drift og offentleg stønad her er eit nøkkelord. Det kan altså bli veldig stor forskjell på billettprisen på private og offentlege kinoar. Frie teatergrupper kan få vanskelegare kår fordi det blir dyrare for dei, billettane blir dyrare. Det same gjeld privat musikkundervisning. No veit eg at finansministeren vil ha problem frå før med å finna dekning for ein eventuell EU-kontingent. (Presidenten klubber) Men kan auka stønad til kultur vera aktuelt for å sikra eit breitt tilbod?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Som jeg sa i mitt hovedsvar, er det en mer generell avgrensning mellom det en kaller rent kommersiell og offentlig støttet kulturvirksomhet. Samtidig viste jeg til at det på mange områder vil være opp til det enkelte medlemsland - også Norge dersom Norge blir medlem - å vurdere hvilke andre områder som vil komme inn under avgiftsplikten eller unntas. Og som sagt, her vil det være forskjellig praksis fra land til land.

Så til siste delen av spørsmålet. Finansministeren er en ivring støtte og deltaker i kulturlivet, og for min egen del ser jeg det som både fornuftig og viktig at en også i framtida kan ha en solid og god kulturpolitikk, som selvsagt også vil innebære at det skal ytes offentlig støtte til kulturaktiviteter. Størrelsen er det Stortinget som bestemmer.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar igjen for svaret. Når det gjeld kva for kulturtilbod vi vil ha vidare i vårt land ved ein eventuell medlemskap, ser eg det slik at den offentlege stønaden i dag sikrar eit breitt tilbod. Det private er på veldig mange område eit supplement. Vi veit at kulturbudsjettet ikkje er av dei områda som blir via mest merksemd eller får mest midlar, slik situasjonen er no. Eg spør då igjen: Når det her ligg an til veldig store forskjellar med omsyn til eit breitt tilbod vidare, kan vi då rekna med engasjement for auka statleg stønad?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: For det første tror jeg det er viktig å avvente den vurdering som Finansdepartementet skal foreta når det gjelder avgiftsplikt og eventuelt avgiftsfritak. Det andre er at enhver utgift eller økning av utgift selvsagt må tilpasses en forsvarlig økonomisk ramme. Men vi har jo tradisjon for i dette landet å la de tusen blomster blomstre når det gjelder kulturaktiviteter. Men som sagt, jeg tror ikke det er veien å gå at en finansminister fra Stortingets talerstol i spørretimen lover økte utgifter. Støtten må ligge innenfor en forsvarlig totalramme i økonomien. Jeg håper det er et budskap som flere legger vekt på.