Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til statsråden om den ubrukte flyktningkvoten:

Av fastsatt kvote på 3.200 flyktninger fra tidligere Jugoslavia for 1992-94 er bare 1.970 flyktninger kommet til Norge. Av årets minimale flyktningekvote fra andre land på 200 er det også ubrukte plasser. Fjorårets kvote ble ikke brukt opp.

Hva vil kommunal- og arbeidsministeren gjøre for at kvotene skal bli fylt dette året?

Statsråd Grete Faremo: Norske myndigheter har overfor FNs høykommissær for flyktninger sagt seg villig til å motta inntil 3200 flyktninger fra krigsområdene i det tidligere Jugoslavia for gjenbosetting i Norge i perioden 1992-94. Hovedårsaken til at ikke så mange har ankommet Norge, er at Høykommissariatet ikke har fremmet tilsvarende antall saker for norske myndigheter. Dette skyldes blant annet at også flere andre land har avsatt et stort antall plasser for gjenbosetting av flyktninger fra det tidligere Jugoslavia.

Regjeringen vedtok i 1992 en mer fleksibel bruk av kvoten i en treårs periode etter ønske fra Høykommissæren for flyktninger. Planlegging med hensyn til antall, regioner og nasjonaliteter er svært vanskelig innenfor rammen av bare et enkelt år. Med et lenger tidsperspektiv vil eventuelle restplasser på kvoten ved et års utløp videreføres til året etter, slik at en står friere med hensyn til tidspunkt for uttak. Som en følge av den fleksible bruken av kvoten og Høykommissærens behov for gjenbosettingsplasser ble det i 1992 tatt ut 147 overføringsflyktninger mer enn den fastsatte kvoten på 1000 for gjenbosetting i Norge. 39 udisponerte plasser 39 udisponerte plasser i 1993 ble overført til eventuell bruk i 1994.

Pr. 1. september 1994 var 151 personer fra andre områder enn tidligere Jugoslavia tatt ut på årets flyktningkvote. Det foreligger nå konkrete planer om uttak av en gruppe på 50 personer. Ytterligere forespørsler fra Høykommissæren vil bli vurdert når de foreligger i lys av de lavere mottak av flyktninger fra det tidligere Jugoslavia. I forslaget til statsbudsjett for 1995 er det foreslått at Norge overfor FNs høykommissær sier seg villig til å ta imot 3000 flyktninger i perioden 1995-1997.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret.

Men kjernen i saka er jo at trass i at vi har svært låge flytkningkvoter i Noreg samanlikna med dei det måtte vere naturleg å samanlikne oss med, er det klart at vi tar imot enda fleire enn det som har vore Regjeringas offisielle politikk. Og om ein nå ser på dei ubrukte kvotane av begge kategoriar - flyktningar som er frå både det tidlegare Jugoslavia og resten av verda - og tar omsyn til at det er ein del som er innvilga, men som ikkje har komne hit, er det i alle fall 825 frå kvoten frå det tidlegare Jugoslavia som kan opnast for andre nasjonalitetar for dermed å auke moglegheita deira for å kome hit. Vil Regjeringa ta initiativ til å bruke ein del av den såkalla Jugoslaviakvoten på den måten?

Statsråd Grete Faremo: Jeg kan bare vise til det jeg sa om Regjeringens ønske om å være fleksible både når det gjelder tidsperiode og geografi, og gjenta at det nå foreligger konkrete planer om uttak av en gruppe på 50 personer, og at ytterligere forespørsler fra Høykommissæren vil bli vurdert når de foreligger i lys av det lavere mottak av flyktninger fra det tidligere Jugoslavia. Og da oppfatter jeg at Regjeringen dermed har gitt et signal om fleksibilitet vedrørende geografi, slik representanten Folkvord etterlyste.

Erling Folkvord (RV): Det som da er det store spørsmålet, er jo om den fleksibiliteten - som eg synest er utmerka - kjem til å gje seg utslag i at det faktisk vil bli tatt inn flyktningar frå nokre av dei mest utsette områda, slik at iallfall dei små kvotane vi har, blir oppfylte. Og eg vil rette ei innstendig oppfordring til den statsråden som skal handtere det, om for det eine å opprette ein slik uttakskommisjon som kan jobbe raskt nå med å ta ut ei større gruppe flyktningar frå ein stad, og ta eit av dei områda der det er størst behov.

Dernest vil eg nemne flyktningleiren alTash i Irak. Der bur det framleis 20000 menneske, som i all hovudsak som har flykta frå prestestyret i Iran, og som risikerer dødsstraff om dei flytter tilbake. Høgkommissæren sendte søknad for 23 av dei om familiegjenforeining i Noreg for to år sida. Det var berre fem saker som var innvilga inntil for kort tid sida. Eg vil rette ei oppfordring til vedkomande statsråd om å sjå på nytt på sakene til dei 18 familiane i Noreg som har flyktningmedlemer i alTash som fryktar for deira liv.

Statsråd Grete Faremo: Den siste delen av oppfølgingsspørsmålet fra representanten Folkvord oppfattet jeg for så vidt som en sak helt uavhengig av det spørsmål som er stilt, og den generelle oppfordring som kom i innledningen av tilleggsspørsmålet, er likevel registrert.

Fra norsk side er det viktig å understreke at samarbeidet vi har med FNs høykommisær for oss er svært viktig, og vi har et meget godt samarbeid med Høykommissæren, et samarbeid som har vært utrolig viktig for oss i den perioden vi har bak oss, ikke minst når det gjelder situasjonen i det tidligere Jugoslavia, men også hva gjelder resten av verden.