Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 19. oktober 1994

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Ifølge Akershus Romerikes Blad 12. oktober 1994 har NSB Gardermobanen A/S satt i gang detaljplanlegging av jernbanetraseen i forbindelse med hovedflyplassen i henhold til sine egne planforslag. Disse er stedlig forkastet av kommunene, som har utarbeidet og vedtatt alternative planer.

Er statsråden enig i at en slik fremgangsmåte foregriper den videre demokratiske planbehandling?

Statsråd Kjell Opseth: I eit oppslag i Akershus Romerikes Blad den 14. oktober blir NSB Gardermobanen A/S kritisert for å ha starta arbeidet med byggjeplanar for Gardermobanen gjennom Sørum og Ullensaker før reguleringsplanane i dei to kommunane er endeleg stadfesta.

I dei to kommunane ligg den kommunale handsaminga av reguleringsplanane for Gardermobanen av ymse grunnar etter den opprinnelege tidsplanen. Kommunane ønskjer å flytte hovudbanen inn til Gardermobanen. Dette er ikkje i tråd med føresetnadene som låg til grunn for Stortinget sitt vedtak om bygging av Gardermobanen, og er ikkje prioritert av NSB gjennom deira framlegg til Norsk Jernbaneplan.

For å sikre framdrifta har NSB Gardermobanen A/S starta arbeidet med detaljerte byggjeplanar etter det alternativet som låg til grunn for Stortinget sitt vedtak. Dette gjer selskapet på eigen risiko. Desse planane vil på ingen måte påverke dei sentrale styresmaktene si endelege avgjerd om reguleringsplanane. Det vil sjølvsagt heller ikkje bli sendt ut anbodsførespurnad eller starta bygging før det ligg føre ein stadfesta reguleringsplan.

Eg kan ikkje sjå at dette føregrip den demokratiske planhandsaminga.

Aud Blattmann: hadde her overtatt presidentplassen.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden skjønner sikkert at kommunene nå frykter at deres planer blir fullstendig tilsidesatt. De blir først ferdig den 26. oktober, og det foreligger derfor ikke stadfestede reguleringsplaner som grunnlag for byggeplanarbeidet eller for behandlingen av dette på noen del av parsellen.

Tidsplanen NSB Gardermobanen har satt, er at foreløpig byggeplan skal være ferdig 1. november, og hele planen skal være ferdig 15. november. Det blir umulig for Miljøverndepartementet å behandle kommunenes planer på denne korte tiden. Det er derfor stor fare for at denne prosessen vil gi sterke føringer for Miljøverndepartementets behandling av saken. Kan statsråden love at departementet vil bli gitt tid nok, slik at kommunenes planer får en reell og forsvarlig behandling?

Statsråd Kjell Opseth: Det er særdeles viktig at framdrifta for NSB Gardermobanen A/S held. Får vi forseinkingar i startfasen, blir det vanskeleg å ta dette igjen i sluttfasen. Når ein på eige ansvar og eigen risiko startar eit planarbeid, er det ingen som kan seie at det vil få innverknad på den demokratiske handsaminga av reguleringsplanane. Dette vil vere tilfellet også i denne saka.

Anneliese Dørum (A): Jeg håper jeg kan tolke statsrådens svar slik at Miljøverndepartementet vil bruke tid nok, slik at det blir en forsvarlig behandling.

Informasjonssjefen i NSB Gardermobanen har bekreftet at man risikerer å kaste bort millioner av kroner dersom Miljøverndepartementet velger en annen trasé enn det selskapet ønsker. Ca. 7 millioner kr er i denne sammenheng et stort beløp, sett i forhold til miljøforebyggende tiltak som kommunene ønsker. Kommunene har som kjent ført en sterk argumentasjon for å få innarbeidet løsninger som reduserer miljøbelastninger. Dersom NSB Gardermobanens traséforslag blir forkastet, hvilke budsjettposter skal i så fall reduseres når banen skal bygges?

Statsråd Kjell Opseth: Eg trur representanten Anneliese Dørum og eg bør vere samde om at vi får avvente planhandsaminga til dess, og så byrje å diskutere kor ein eventuelt skal ta ressursar frå til gjennomføring, dersom det skulle bli valt eit anna alternativ enn det som låg i Stortinget sitt vedtak i 1992.

: