Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunalministeren:

Stortinget har vedtatt at ordlyden ved folkeavstemningen den 28. november 1994 skal være: « Bør Norge bli medlem av EU (Den europeiske union)? »

Hvorfor benyttes ikke den korrekte ordlyd i departementets kunngjøringer om folkeavstemningen?

Statsråd Gunnar Berge: Målet med en lovtekst er at den er absolutt korrekt også i den forstand at den er uttømmende og ikke etterlater usikkerhet om innholdet. I en lovtekst er det derfor naturlig å skrive et navn fullt ut i stedet for å bruke en forkortelse, eventuelt skrive navnet fullt ut i tillegg til en forkortelse, slik det er gjort i folkeavstemningsloven § 1 om avstemningstemaet.

Målsettingen for departementets annonsekampanje om folkeavstemningen er å formidle til flest mulig velgere den kunnskap som er nødvendig å ha om gjennomføringen av folkeavstemningen for å kunne benytte stemmeretten.

Når informasjon skal formidles gjennom annonser og til så ulike lesergrupper som det her er snakk om, må annonsen gjøres lettlest. Det vil si at teksten må være kortest mulig, og at den må formuleres så enkelt som mulig. Ved formuleringen av annonsetekstene har departementet derfor lagt hovedvekten på å bruke enkelt, dagligdags språk og forsøkt å unngå tekniske formuleringer og formell språkbruk. I daglig tale er det få som snakker om Den europeiske union. Forkortelsen EU har fått fullt gjennomslag i dagligtale og i medias omtale.

Årsaken til at departementet ikke har gjengitt lovens ordlyd direkte i informasjonen om folkeavstemningen i avisannonsene, er kort sagt at hovedvekten er lagt på informative hensyn og ikke på juridiske hensyn.

Jeg kan for øvrig opplyse at departementet har trykt opp særskilte plakater der avstemningstemaet er gjengitt. Plakatene er sendt til alle kommunene til opphenging i stemmelokalene. På disse plakatene er avstemningstemaet gjengitt slik det er formulert i loven, med Den europeiske union i parentes.

Marit Arnstad (Sp): Jeg er enig i at en lovtekst må være korrekt, og den må også være uttømmende formulert og ikke etterlate usikkerhet. Men det samme gjelder jo også det temaet folk skal stemme over ved folkeavstemningen. Det må også være uttømmende og ikke etterlate noen form for usikkerhet. Nettopp derfor synes jeg det er viktig at Stortingets vedtak gjengis korrekt i departementets materiell.

Statsrådens vektlegging av at dette skyldes informative hensyn, oppfatter jeg nærmest som en liten beklagelse av det som er skjedd, for det ville jo ha vært enkelt og ikke kostet så veldig mye plass å bruke hele teksten, og det ville neppe ha skapt særlig forvirring heller. Tvert imot ville det for en del kanskje vært litt klargjørende.

Det som er viktig, er jo at det altså er en sjelden sak at noe utlegges til folkeavstemning i Norge, og dersom Stortinget i lovs form har fattet vedtak om hva temaet skal være i den norske folkeavstemningen, bør det i slike tilfeller gjengis korrekt i det materiellet som departementet bruker.

For øvrig må jeg også få bemerke at heller ikke i materiellet til kommunene er temaet korrekt gjengitt, og jeg spør statsråden om han synes det er for mye forlangt å be om at Stortingets vedtak gjengis korrekt.

Statsråd Gunnar Berge: Det var faktisk ikke min hensikt å beklage noe som helst i denne saken. Det er klart at Stortingets vedtak gjengis korrekt i de sammenhenger hvor man gjengir lovteksten. Man kan selvfølgelig ikke unngå det, og alt annet ville vært et risikabelt eksperiment fra statsrådens side. Men i de tilfeller hvor det er snakk om å nå fram til et bredt publikum med et budskap - det er også et viktig hensyn - så kan det altså slik som jeg ser det, være hensiktsmessig å benytte seg av forkortelser. Og jeg tror forkortelsen EU har gått hjem hos det norske folk, så hvis man bruker den og finner det hensiktsmessig i enkelte sammenhenger, så skaper det allikevel ikke grunnlag for misforståelse.