John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

For å redusere ventetiden for hele 700 pasienter med grå stær i Nordland, har Nordland Sentralsykehus i Bodø bedt departementet om å få operere på kveldstid mot en høyere egenandel fra pasientene.

På hvilket grunnlag og med hvilken hjemmel i lov har helseministeren nektet Nordland Sentralsykehus å gi pasientene dette prisverdige tilbudet?

Statsråd Werner Christie: I sykehuslovens §12 ellevte ledd er departementet gitt fullmakt til ved forskrift å bestemme hva pasientene skal betale i egenandel for poliklinisk behandling. Pasientbetalingen reguleres i forskrift av 1. juli 1993 for godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved helseinstitusjoner på fylkeskommunal helseplan og ved statlige helseinstitusjoner.

Ved kirurgiske inngrep kan sykehuset belaste pasienten for utgifter til bandasjemateriell og bedøvelsesmidler, begrenset oppad til henholdsvis 25 og 75 kr. Utover dette er det ikke hjemmel for ytterligere pasientbetaling. Sykehuset vil imidlertid motta en refusjon på 2900 kr fra Rikstrygdeverket for hver grå stær-operasjon som gjennomføres. Sykehuset får dermed dekket en rimelig andel av sine kostnader forbundet med denne type operasjoner. Øvrige kostnader skal som vanlig belastes innenfor sykehusets ordinære driftsrammer.

Å operere pasienter på kveldstid mot en forhøyet egenandel innebærer at pasienter som har økonomi til det, kan kjøpe seg fram i helsekøen. Dette er i strid med norsk offentlig helsevesens prinsipp om likebehandling uavhengig av pasientens økonomi.

Vi vil i årene fremover nøye vurdere finansieringen av en del lavere prioriterte tjenester. Her kan økt eller gradert brukerbetaling være et alternativ. Gradert brukerbetaling forutsetter imidlertid at det er mulig å foreta vanskelige grenseoppganger for å unngå utilsiktede og urimelige virkninger. De fordelingsmessige konsekvensene av økt brukerbetaling vil også måtte bli grundig vurdert. Prioritert behandling vil imidlertid uansett bli skjermet for brukerbetaling, ut fra at pasientene har rett til slik behandling innenfor vårt offentlige helsevesen.

Når det gjelder grå stær, er dette en alvorlig funksjonshemming som det i utgangspunktet bør være et offentlig ansvar å dekke kostnadene for.

I henhold til sykehusloven har fylkeskommunen ansvaret for utgiftene til drift av fylkeskommunale sykehus. Det kan derfor ikke aksepteres at konsekvensene av dårlig økonomi og manglende prioritering veltes over på de enkelte pasienter. Det å tillate slik virksomhet som foreslått av et enkelt sykehus, vil kunne innebære en uthuling av fylkeskommunenes økonomiske ansvar samt sykehusets ansvar for interne prioriteringer og at disse skjer i samråd med overordnede prioriteringer her i huset og i den øvrige helsepolitikken.

Regjeringen er klar over at mange fylkeskommuner og sykehus sliter med en vanskelig økonomi. I forslaget til statsbudsjett for 1995 synliggjør vi våre intensjoner om videreutvikling av velferd og satsing i helsesektoren. Sosial- og helsedepartementets budsjett får en vekst på 2 milliarder kr fra 1994, en økning på 1,78 pst. Budsjettforslaget totalt er på 117,3 milliarder kr. Vi er trygg på at en del av dette også vil komme grå stær-pasienter til gode.

John Alvheim (Frp): Jeg takker for svaret, men jeg må si jeg er ganske rystet over det. Jeg hadde i det lengste håpet at det skriftlige, negative svaret fra departementet til Sentralsykehuset i Bodø var en glipp. Det var det altså ikke.

Det var prisverdig av Nordland Sentralsykehus å gå ut med dette tilbudet. Det vitner om pasientinnlevelse og omsorg for enkeltmennesket. Svaret fra departementet virker stikk motsatt.

Jeg er så freidig at jeg tør spørre igjen: Vil helseministeren revurdere sitt standpunkt? Jeg går ut fra at lover og bestemmelser ikke er til hinder for at Nordland Sentralsykehus kan gi dette tilbudet til pasientene. Eller mener helseministeren at det fortsatt i dagens Norge skal være forbudt å bruke egne penger på egen helse, slik det nå vitterlig legges opp til?

Statsråd Werner Christie: Jeg kan bekrefte representanten Alvheims påstand om at det på ingen måte er forbudt å yte dette tilbudet. Men det som er forbudt, er å kreve ekstra betaling for egne tilbud etter eget forgodtbefinnende fra norske sykehus. Jeg tror det i de fleste leire vil være forståelse for at det vil føre til uholdbare forhold hvis ikke dette skjer på en likeverdig og velordnet måte på landsbasis, og slik at det ikke rammer dem med alvorlige sykdommer i første rekke.

Det er derfor vi har valgt å sørge for at dette blir finansiert innenfor de ordinære rammer og ikke slik at operasjoner ved enkeltsykehus, basert på enkeltlegers behov for å jobbe utover arbeidstid, blir utslagsgivende for hvorvidt pasienter får et tilbud eller ikke. Vi vet at ved en rekke andre sykehus er det mulig å få løst dette problemet innenfor de rammer og de romslige bevilgninger som gis. Og det er gjort en rekke ekstratiltak for å få dette til, uten at det har vært nødvendig å gå ut og kreve midler av pasientene av den grunn.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for svaret og registrerer at man fortsatt opprettholder den såkalte solidaritet i den offentlige helsekø, med de konsekvensene dette gir for den enkelte pasient. Vi skal være klar over at her er det en avtale mellom pasient og sykehus. Pasientene er villig til denne betalingen for å bli behandlet og bli kvitt sin halvblindhet eller blindhet. Da er det merkelig at ikke det skal være tillatt.

En annen ting er at for hver pasient som ble behandlet der oppe med forhøyet egenbetaling, ville de andre som stod i køen, komme en plass nærmere behandling ved sykehuset, og det syns jeg også måtte være et viktig moment i denne saken.