Solveig Sollie (KrF): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kulturministeren:

Vil kulturministeren ta initiativ til at norske TV-kanalar skal vera frie for vald- og sex-innslag før kl. 21, og slik innføre eit tidsmessig « vannskille » slik nokre av våre naboland no gjer?

Statsråd Åse Kleveland: De norske fjernsynsselskapene, dvs. NRK, TV2 og TVNorge, opplyser at de legger vekt på at de programmene som sendes før kl. 21.00, skal være egnet til også å kunne ses av barn. Dette sikres blant annet ved at de først sender spillefilmer etter kl. 21.00. Innslag av sex og vold vil særlig kunne forekomme i denne typen program.

Spesielle problemer kan også oppstå i forbindelse med nyhetsprogram hvor man på den ene side skal gi en troverdig dekning av det som skjer og samtidig unngå at det i unødig grad fokuseres på vold.

Så langt jeg kan se, fungerer den praksis de norske selskapene følger, bra. Ifølge selskapene selv mottar man da også svært få klager fra publikum på disse forholdene.

Departementet er imidlertid generelt bekymret over omfanget av voldsinnslag i de ulike billedmediene og har derfor styrket innsatsen for å motvirke spredning av vold i disse mediene. I samarbeid med Justisdepartementet er Kulturdepartementet nå i gang med å revidere lovverket på dette feltet. Blant annet vil det om kort tid bli lagt fram en proposisjon med forslag om felles vurderingsnorm for film og video. Videre vil det i 1995 bli satt i gang en langsiktig handlingsplan mot vold i billedmediene. Det forberedende arbeidet med denne handlingsplanen er godt i gang, og midler til iverksettelse ligger inne i Regjeringens budsjettforslag for 1995.

Den problemstillingen som representanten Apelthun Sæle tar opp, har sin naturlige plass i denne sammenheng og blir vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplanen mot vold i billedmediene.

I en tid hvor den grenseoverskridende kommunikasjonsteknologien utvikler seg eksplosjonsartet, vil jeg imidlertid si at den som eventuelt tror at voldsinnslag i mediene er et problem som kan løses av myndighetene alene, kan bli skuffet, for det vil de ikke kunne. Med de langt mer direkte linjer som teknologien har skapt mellom på den ene side programformidler og mottaker, må en vesentlig del av ansvaret ligge dels hos foreldre og voksne, som i større grad enn i dag må sette seg inn i hva barna ser av programmer. På den annen side må også fjernsynsselskapene ta et større ansvar for hva de sender på lufta. Det bør seerne kreve at de gjør.

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er helt enig med statsråden i at voldsproblemene ikke kan løses av myndighetene alene - dette går på holdninger i samfunnet. Men myndighetene har et stort ansvar for å hjelpe til at foreldre får en annen holdning og har mulighet til å skjerme sine barn, men da er vi også inne på spørsmålet: Hvordan kan en skjerme sine barn når man ikke vet hva en film inneholder, som plutselig kommer inn i ens egen stue?

I USA kan en få kjøpt programblad med klar definisjon av innholdet. I flere av våre europeiske land har vi en grense på kl. 21.00 for å kunne sende volds- og sexinnslag. På den måten er det mulig for foreldre å ta et valg. Jeg opplever at det er her noe av problemet ligger, at foreldrene ikke har denne muligheten i dag. Og da vil jeg spørre statsråden: Vil kulturministeren gå inn for og påvirke til at det skal komme programblad som gir opplysning om innhold i filmene som sendes?

Statsråd Åse Kleveland: Det er selvsagt et spørsmål som vi må ta opp nå når vi går gjennom alle de muligheter vi har for å skjerme barn og unge i forhold til vold i billedmediene, og ikke minst å informere foreldre. Men jeg vil gjøre oppmerksom på at i veldig mange av de europeiske land er denne 21.00-regelen en regel som selskapene langt på vei har pålagt seg selv, og det har norske TV-selskaper også, slik at i stor grad er det ikke de norske TV-selskapene som her er problemet, men det kan være selskaper som sender fra andre land. Der er vi selvfølgelig helt avhengig av de regler som finnes akkurat der.

Men jeg vil også nevne i forhold til den aktualitet som spørsmålet om medievold har fått de siste dagene, at etter kringkastingsloven § 4-5 punkt c kan norske myndigheter nedlegge forbud mot videresending av kanaler som sender program som kan være skadelige for barn og unge. Og det er også hjemmel til å nedlegge forbud mot videresending av kanaler som sender program med pornografi eller vold i strid med norsk lov, dvs. loven § 4-5 punkt b. Den muligheten finnes allerede i dag.