Carl I. Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmålet til kommunal- og arbeidsministeren:

Flyktninger har nå oppholdt seg i asylmottak opp til fem år uten overgang til mer normal og permanent bosetting.

Hvor lenge vil Regjeringen være vitne til slike tilstander før Regjeringen selv påtar seg det økonomiske, administrative og organisatoriske ansvar for all bosetting av flyktninger?

Statsråd Gunnar Berge: Gjennomsnittlig oppholdstid i de statlige mottak for dem som bosettes, er i underkant av ett år. Pr. 2. mai var det til sammen 980 personer som hadde en oppholdstid på mer enn to år. I all hovedsak er dette personer som i første omgang har fått negativt vedtak på asylsøknaden, og som har anket denne avgjørelsen. Når det gjelder bosetting, er Regjeringens mål at det skal skje innen seks måneder etter at det er fattet positivt vedtak i form av politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag.

Staten dekker gjennom integreringstilskuddsordningen kommunenes gjennomsnittsutgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret samt de fire påfølgende år. I tillegg gis det særskilte tilskudd til grunnskoleundervisning og norskundervisning.

Kommunene har det administrative og organisatoriske ansvaret for selve bosettings- og integreringsarbeidet.

Denne ansvarsdelingen har det vært bred enighet om både i Stortinget og mellom staten og kommunene. Dette bygger på prinsippet om likebehandling. Utgangspunktet er at flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i hovedsak skal ha de samme rettigheter, muligheter og plikter som alle andre som bor i dette landet.

Dersom staten skulle overta det administrative og organisatoriske ansvaret også etter bosetting, slik representanten Carl I. Hagen foreslår, ville staten måtte bygge opp et administrativt apparat som skulle gi nøyaktig det samme tjenestetilbudet som kommunene nå har ansvaret for å gi for eksempel med hensyn til helsetjenester, skole og eventuell økonomisk hjelp til personer som ikke er i en selvforsørgende situasjon. Det sier seg selv at det er en bedre og samfunnsøkonomisk mer hensiktsmessig løsning å benytte det apparatet som allerede er etablert i kommunene til slike formål, framfor å bygge opp parallelle statlige tjenester øremerket for flyktninger.

Carl I. Hagen (Frp): Statsråden kom med en del opplysninger når det gjelder gjennomsnittlig oppholdstid og hvor mange som har vært i asylmottak i mer enn to år.

Jeg har lyst til spesielt å følge opp når det gjelder et asylmottak i Valdres, hvor det altså er søkere som har vært i fem år. Dette har tidligere vært tatt opp i spørretimen. Da fikk representanten Gundersen til svar at Regjeringen ville sørge for at noe spesielt ble gjort. Men intet har skjedd, og det er uakseptable tilstander både for mottaket og de berørte familier. Kan man forvente at Regjeringen sørger for et system, slik at de som har sittet uforholdsmessig lenge i asylmottak, altså mer enn to år, får tilbud om noe annet? Det hjelper lite de familier som er berørt av den lange bosettingstiden, og asylmottaket, at gjennomsnittlig oppholdstid for veldig mange andre er annerledes, og det er vel det som egentlig er det viktigste.

For øvrig vil jeg bare si at det siste i svaret til statsråden, ikke er særlig opplysende. Det er fullt mulig å gå inn på en ordning med øremerkede behovsrelaterte tilskudd til kommunene som alternativ til den nåværende organiseringen.

Statsråd Gunnar Berge: Det er korrekt at de tallene som jeg opererte med, er gjennomsnittstall, og det finnes selvfølgelig enkelttilfeller som avviker i betydelig grad fra slike gjennomsnittsbetraktninger. Jeg er kjent med at det finnes asylsøkere som har hatt urimelig lang oppholdstid i statlige mottak, og det er selvfølgelig sterkt å beklage - det innrømmer jeg. Jeg tror nok det skyldes spesielle omstendigheter, men jeg skal ta med meg det signalet tilbake fra representanten Carl I. Hagen og undersøke disse tilfellene spesielt og se på hva vi kan gjøre for å påskynde disse sakene, for det er klart at det er utilfredsstillende når en blir sittende i et statlig mottak så lenge.

Når det så gjelder eventuelle refusjonsordninger til kommunene, hadde en - hvis jeg nå ikke misforstod hva Carl I. Hagen var ute etter - slike refusjonsordninger tidligere, og de var særdeles lite hensiktsmessige. Da var det ett forvaltningsorgan som hadde ansvaret for å bestemme utgiftene og et annet forvaltningsorgan ansvaret for å dekke regningen. Dagens system med integreringstilskudd synes jeg i hvert fall er langt å foretrekke i sammenlikning.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg tolker det som imøtekommende når det spesielt gjelder asylmottaket i Valdres. Jeg håper statsråden vil bekrefte at han vil sørge for at han får akkurat den situasjonen lagt på sitt bord, slik at de nødvendige initiativ blir tatt fra hans side for å få brakt til opphør slike situasjoner med meget, meget lang oppholdstid som jeg nevnte eksempler på. Jeg tolker i hvert fall statsråden i den retning, og forutsetter at han tar et initiativ for å se spesielt på asylmottaket i Valdres.

Statsråd Gunnar Berge: Ja, jeg vil bekrefte at jeg skal ta et spesielt initiativ i forhold til den saken. Jeg kan ikke nå garantere et resultat, men jeg kan garantere at et slikt initiativ skal bli tatt.