Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Kommunale næringsfond gitt i vassdragsreguleringssaker er kompensasjon for påførte skader og ulemper i samband med utbygging/vern av vassdrag.

Overstyrer EØS-avtalen den kommunale bruk av dagens og framtidige næringsfond, som er et resultat av slike erstatninger?

Statsråd Gunnar Berge: All bruk av kommunale næringsfond gitt i vassdragsreguleringssaker skal være i tråd med godkjente vedtekter for det enkelte fond. Kommunal- og arbeidsdepartementet utarbeider standardvedtekter. Rundskriv med nye standardvedtekter ble sendt ut i januar 1994. Visse endringer i kommuneloven og forpliktelsene gjennom EØS-avtalen er bakgrunnen for at det er nødvendig å justere standardvedtektene.

Gjennom EØS-avtalen har Norge sluttet seg til et felles regelverk for statsstøtte som gis til næringslivet fra offentlige kilder enten disse er statlige, fylkeskommunale eller kommunale. Kommunale næringsfond gitt i vassdragsreguleringssaker må som andre støtteordninger være i samsvar med dette regelverket. I departementets rundskriv gis det to alternative løsninger for å ivareta forpliktelsene i statsstøtteregelverket: Kommunen kan legge inn en begrensning på støttebeløp pr. bedrift som sikrer at støtten kommer inn under regelverket for bagatellmessig støtte. Dette er oppfylt dersom samlet støtte pr. bedrift i løpet av en treårsperiode ikke overstiger 400000 kr til hver at de to utgiftskategoriene investeringer og andre utgifter. Næringsfond med disse begrensningene lagt inn i vedtektene skal ikke meldes inn som støtteordning til EFTAs overvåkingsorgan. For de fleste kommuner med slike fond vil denne løsningen være den beste, da det i praksis har vært uaktuelt å gi støtte til enkeltbedrifter i et omfang som bryter med disse grensene.

For distriktskommuner med store næringsfond kan det imidlertid være et alternativ å legge inn i vedtektene at støtte fra fondet ikke skal overskride de satser som gjelder for regionalpolitisk støtte i den aktuelle kommune. På denne måten kan fondet brukes til å komplettere de distriktspolitiske virkemidlene gjennom SND. Støtten fra SND vil i de aller fleste saker være lavere enn det maksimale støttenivået som er definert for den enkelte kommune. Næringsfondet blir da å regne som et distriktspolitisk virkemiddel parallelt med de statlige virkemidlene, og skal meldes inn til EFTAs overvåkingsorgan.

Det er i alles interesse at det eksisterer kjøreregler for offentlig støtte til næringslivet. Dette er viktig ikke minst av hensyn til den innenlandske konkurransesituasjonen. Ingen ville være tjent med at enkelte kommuner kunne gi næringsstøtte av et omfang som andre kommuner, kanskje høyt prioriterte distriktskommuner, ikke kunne konkurrere med. Dette er årsaken til at vi i lengre tid har hatt krav om godkjenning av vedtektene for slike næringsfond. Noen har kanskje oppfattet et slikt krav som overstyring fra departementet. Jeg tror imidlertid at de fleste innser at dette er nødvendig. Jeg har vanskelig for å se at de krav som følger av EØS-avtalen, innebærer noen økt overstyring av kommunenes bruk av sine næringsfond.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, hvor han sier at EØS-avtalen overstyrer etter departementets syn disse kommunale næringsfondene.

Det jeg da videre vil gå inn på, er departementets referanse gitt i de generelle prinsippene for å komme inn under EØS-reglene. Fra departementet er det vist til vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 2 annet ledd, hvor det blant annet heter:

Fondets midler skal i samsvar med vedtekter som er undergitt vedkommende departements godkjennelse, fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i distriktet.

Etter mitt skjønn er det ikke denne referansen som er dekkende i denne saken. Den sentrale lovforankringen for de fond vi her snakker om, er derimot vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 18, hvor det blant annet heter:

Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser, herunder pålegg om opprettelse av næringsfond, for den enkelte kommune, når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av almene hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende.

Altså, det sentrale er premisset « skadelidende », det er bakgrunnen for fondet. Ut fra dette kan det umulig være riktig å betegne kommunale næringsfond gitt i vassdragsreguleringssaker som statsstøtte.

Spørsmålet mitt blir da: Hvorfor velger departementet å overse vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 18?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg må nok ta et forbehold om at jeg kanskje ikke fikk med meg alle enkelthetene i Lundteigens tilleggsspørsmål.

Men det avgjørende her er jo om det dreier seg om offentlig støtte som kan virke konkurransevridende, og det må vi jo innrømme kan være et problem, for så vidt helt uavhengig av EØS-avtalen. Det er klart at hvis en kommune som har fått det privilegium at de som følge av en kraftutbygging har etablert et omfattende næringsfond, bruker disse midlene helt ukritisk til å subsidiere industri som kanskje ville hatt en annen utkantkommune som alternativt lokaliseringssted, må det oppfattes som et problem i forbindelse med bruk av slike virkemidler. Så av nasjonale grunner, helt uavhengig av EØS-avtalen, mener jeg at en må ha regler for bruken av slike fond.

Men poenget i mitt svar var at de forpliktelser vi har påtatt oss gjennom EØS-avtalen, i og for seg ikke er av en slik karakter at det representerer noe urimelig inngrep i forhold til det som vi av nasjonale hensyn under alle omstendigheter ville ha fastlagt.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Premisset fra departementet er støtte og konkurransevridende støtte. Det som er poenget i vassdragsreguleringsloven, er at de fond vi her snakker om, er erstatning for å dekke opp skadelidte. Altså: Det er å gjenopprette en situasjon, slik at en ikke blir skadelidende. Det er premisset for slike fond. Etter mitt skjønn kan det derfor ikke være snakk om å komme inn under betegnelsen støtte.

Mitt avsluttende spørsmål vil da være: Vil departementet revurdere rundskrivet ut fra vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 18, som er den essensielle paragraf når det gjelder hvorfor disse fondene er blitt opprettet?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg tror det skal bli vanskelig å nå fram med det synspunkt at bruk av midler fra et slikt fond for eksempel til en bedrift som etablerer seg i en kommune som har et slikt fond, ikke er næringsstøtte, men utelukkende erstatning for skade som har oppstått på grunn av kraftutbyggingen. Det resonnementet - hvis jeg oppfatter hr. Lundteigen korrekt - tror jeg skal bli veldig vanskelig å vinne fram med.

For øvrig når det gjelder det konkrete tilleggsspørsmålet, vil jeg ikke ta stilling til det her og nå, men jeg skal selvfølgelig love å se nærmere på det. Jeg vil eventuelt få komme tilbake til spørsmålet om det kan være aktuelt å foreta justeringer, men i første omgang lover jeg å se nærmere på det spørsmålet som Lundteigen nå reiste i sin tilleggskommentar.