Eva R. Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

I forskrift til arbeidsmiljøloven stilles det krav til utdannelse og opplæring når det gjelder stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. uten å ta hensyn til tidligere erfaring.

Vil statsråden vurdere å endre praksiskravene og timetallet som er spesifisert for teoridelen, slik at det blir tatt hensyn til tidligere erfaring?

Statsråd Gunnar Berge: Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. trådte i kraft 1. januar 1990 med enkelte unntak. Ett av disse unntakene var § 13, som stiller krav til minimumsopplæring for den som selvstendig skal bygge stillas over fem meter. Denne paragrafen vil tre i kraft 1. januar 1995. Grunnen til å gi denne paragrafen fem år senere ikrafttreden, var å gi bransjer og enkeltvirksomheter som nytter stillas, en mulighet til å planlegge og gjennomføre opplæringen på en fornuftig måte uten tidspress, og å gi bransjeorganisasjoner, kursarrangører og enkeltvirksomheter muligheten til å utvikle gode opplæringstilbud. Opplæringen kan foretas både som bedriftsintern opplæring og ved eksterne kurs, og skal bestå av 36 timers teoretisk og 72 timers praktisk øvelse. I tillegg kreves det at arbeidstakerne har minst seks måneders praksis i virksomhet som nytter stillas i arbeidet.

Det er ikke aktuelt å unnta folk med lang erfaring fra denne minimumsopplæring. Grunnen til det er følgende: De senere års utvikling har ført til mer effektiv drift, og de enkelte arbeidsoperasjoner går stadig raskere. Dette setter større krav til opplæring, kontroll og rapportering. Nettopp egenkontroll, rapportskriving og skilting har vært et forsømt område blant de mer erfarne stillasbyggere, og det vil derfor være spesielt viktig at disse blir godt kjent med dagens krav. Det er de mest erfarne arbeidstakerne som veileder yngre arbeidstakere, og dermed legger grunnlaget for neste generasjon stillasbyggere.

Videre kommer det stadig nye stillasprodukter som setter nye krav til opplæring og praksis. Dette er arbeidsgivere forpliktet til å sette seg inn i og sørge for at arbeidstakerne mestrer. De bør derfor sørge for at den minimumsopplæring som pålegges, benyttes på beste måte ut fra arbeidstakernes erfaring og fremtidige arbeidsoppgaver.

Nå er de fem årenes overgangsperiode snart over, og opplæringskravet skal tre i kraft 1. januar 1995. Flere av bransjeorganisasjonene og andre kursarrangører har utviklet gode kurs og er godt i gang med opplæringen. Skoleverket følger opp fagopplæringen slik at mange allerede tilfredsstiller de kommende opplæringskravene. Det vil derfor være uheldig og lite ønskelig å endre forutsetningene rett før innføring av denne minimumsopplæringen, som vi mener vi føre til bedre sikkerhet ved stillasarbeid.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker kommunal- og arbeidsministeren for svaret. Jeg er selvsagt enig i at de som monterer og arbeider med stillaser, skal ha nødvendige kunnskaper for å unngå uhell. Det er allikevel mange håndverksbedrifter som har en økonomisk presset situasjon, og det er nødvendig å finne frem til måter der man kan sikre dette uten å legge for store økonomiske utgifter på den enkelte bedrift. Det er regnet ut hva et kurs koster. For en bedrift hvor man skal ha opplæring, vil det koste ca. 20000 kr pr. ansatt. Da har man regnet med hva kurset koster, hva man taper i arbeidsfortjeneste osv. Det betyr at vedkommende må arbeide over 1000 timer - ca. 30 uker - for å ta igjen denne kostnaden.

Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren: Er det timetallet som teller, eller er det hvilken lærdom man får? Betyr det ikke mye mer hva man lærer, enn hvor mange timer undervisningen skal gå over?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg tror ikke det er noen grunn til å legge skjul på at de krav til minimumsopplæring som er fastsatt i denne forskriften, har visse økonomiske konsekvenser, men det har dessverre også ganske store økonomiske konsekvenser hvis det skjer uhell og ulykker med stillaser. Ofte kan det få et nokså fatalt utfall hvis det svikter akkurat her. Derfor er det berettiget etter min vurdering å stille nokså strenge krav.

Når det gjelder spørsmålet om det er timetall eller lærdom som er avgjørende, må jeg jo være enig i at det er lærdommen, men det er som regel slik at det er en viss sammenheng mellom hvor lang tid man bruker på å sette seg inn i en sak, og det man får ut av det i form av lærdom.

Eva R. Finstad (H): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Det kan synes som om dette er en liten sak, men det er mange små saker som blir pålagt håndverkerne og bedriftene. Derfor vil jeg med utgangspunkt i det statsråden svarer, spørre om han kan tenke seg å vurdere andre måter å få denne utdannelsen på. Stillassenteret A/S og VM-data, som har lang erfaring i opplæringsmetoder, har utarbeidet et forslag til et dataopplegg der man kan gi de samme kunnskapene på kortere tid, og der undervisningen kan skje i bedriften.

Mitt spørsmål til statsråden er da om han vil vurdere og gå gjennom forslaget til ny opplæring, som vil bety at man kan få den samme opplæringen på en enklere måte og til en lavere pris, for jeg forstår at statsråden også mener det er dokumenterte kunnskaper som er det viktige, og de bør da eventuelt kunne dokumenteres i stedet for antall timer. Vil statsråden være villig til å se på et nytt opplegg for opplæring som er utarbeidet?

Statsråd Gunnar Berge: Hvis det lanseres alternative forslag som man blir overbevist om sikrer like god opplæring som det tilbudet som er skissert, er det klart at man må være villig til å vurdere det. Men jeg har ingen mulighet for å ta stilling til det her og nå, så jeg lover ingenting, og det understreker jeg. Men det jeg skal love, er å se seriøst på en sånt innspill og vurdere om det kan være et alternativ.