Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil stille statsråden følgende spørsmål:

Når vil kartet over støtteområdet for nordisk landbruk sør for 62. breddegrad bli ferdig, og kor stor del av inntektstapet i dette området skal kompenserast ved hjelp av tiltak under omgrepet nordisk landbruk?

Statsråd Grete Knudsen: Norge kom etter forhandlinger med EU frem til en forhandlingsløsning for jordbruket den 8. mars. Et viktig element i denne avtalen er ordningen for « nordlig landbruk », der det blant annet er fastsatt kriterier for avgrensing av det nordlige støtteområdet og retningslinjer for bruk av virkemidler og støttenivå. Innen det nordlige området kan det gis støtte opp til dagens nivå for et produksjonsomfang tilsvarende dagens nivå.

Det arbeides for tiden med å fastlegge mer konkret avtalens bestemmelser i samsvar med det forhandlingsresultatet som er oppnådd. Dette skjer blant annet i samtaler med kommisjonen, som står for godkjenningen.

Når det gjelder den konkrete oppfølgingen om geografisk avgrensing, pågår det ennå drøftinger mellom Norge og kommisjonen om dette. Et omfattende statistisk materiale er oversendt som grunnlag. Representanter fra kommisjonen var også med på en befaring i Sør-Norge som ble foretatt i begynnelsen av mai.

Regjeringen legger til grunn at den geografiske avgrensingen av « nordlig landbruk » er avklart i god tid før folkeavstemningen.

Det arbeides nå med et program for støtte der utgangspunktet på basis av forhandlingsløsningen er at de mål Regjeringen har satt opp i St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling, og som Stortinget har sluttet seg til, også skal kunne oppnås ved et eventuelt EU-medlemskap.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg merka meg at statsråden brukte ordene « støtte opp til dagens nivå ». Nå vet jo de fleste av oss at det ikke vil være nok hvis en skal følge opp statsråd Øyangens uttalelser om at vi skal opprettholde et landbruk på dagens nivå i Norge. Vi vet at som en følge av EU-medlemskapet forsvinner det ca. 8 milliarder kr på grunn av pristilpasning fra dag 1, en pristilpasning som den samme statsråd omtalte som en uakseptabel løsning ikke lenge før løsningen ble vedtatt. Sånn sett bør Regjeringa ha ambisjoner utover det som kom her nå fra statsråden.

Jeg må da stille spørsmål om det betyr at Regjeringa har et ambisjonsnivå som ligger omtrent på det nivået, og at det vi har sett fra Finland, er noe som ligger omtrent i den retningen Regjeringen har tenkt å fremme som forslag overfor kommisjonen når det gjelder nivået på støtteordning.

Statsråd Grete Knudsen: Nå brakte representanten inn et annet moment, nemlig hvordan man vil ordne dette med at vi ved et eventuelt medlemskap får en pristilpasning fra dag 1. Her har landbruksministeren meldt fra om at man kommer med en strategi for hvordan man skal klare dette, i den meldingen som blir lagt frem førstkommende fredag.

Når det gjelder det arbeidet som nå pågår sammen med kommisjonen, har det vært Regjeringens ønske å ta seg tid, slik at vi skal komme frem til et grundig og skikkelig resultat med sikte på at de områdene i ulike deler av den sørlige del av landet som kan komme inn under dette, virkelig kommer inn under det. Og da vil den nordlige støtten som vi også vil komme med av annen støtte, dreie seg om både miljøstøtte og investeringsstøtte, som også representanten er kjent med.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg blir litt overrasket når statsråden nå sier at det å dra inn pristilpasning fra dag 1 er et nytt moment, for saken er jo at Regjeringa nå over lengre tid har prata om landbruksløsningen som en god løsning. Med en pristilpasning fra dag 1 - kombinert med at dagens støtteordninger fra Norge til norsk landbruk i det alt vesentlige blir forbudt - vet vi at den muligheten vi har til å få et landbruk omtrent som det vi har i dag, ligger i et meget omfattende støttenivå når det gjelder nordisk landbruk. Det er den sammenhengen som er vesentlig, og det er den sammenhengen - eller kanskje helst mangel på sammenheng - som gjør at det er usikkerhet i dag, det er usikkerhet hos undertegnede, det er usikkerhet i landbruksnæringa, det er usikkerhet i bygdene. Og det er i den sammenhengen at Regjeringa sier at vi har en god løsning.

Vi får en stortingsmelding om to dager som tydeligvis ikke inneholder noe av det vi diskuterer her nå. Vi får muligens en form for forsikring om at vi muligens får dette opp før folkeavstemninga. Men det er da noe spesielt - og jeg må jo spørre statsråden om hun ikke er enig i det - at vi nå har en regjering som er veldig opptatt av å proklamere og prate om en god landbruksløsning når kanskje den vesentligste biten ikke er klar.

Statsråd Grete Knudsen: Det representanten her spurte om, dreide seg om når det arbeidet som pågår om « nordlig landbruk » mellom kommisjonen og regjering eller departement, blir ferdig. Der tar vi oss virkelig tid til å få gjort et grundig arbeid på det administrative planet.

Når det gjelder å opprettholde landbruket omtrent som det er i dag, viser jeg også der til St.prp.nr.8 og den omlegging av deler av vårt landbruk som Stortinget har sluttet seg til. Endringer vil landbruket stå overfor også som konsekvens av GATT - slik at endringer vil vi oppleve uavhengig av et eventuelt medlemskap.

Når det gjelder pristilpasning, vil Regjeringen allerede førstkommende fredag legge frem et program og en strategi i den forbindelse. For er det noe denne regjeringen har støttet opp om i alle år, er det et livskraftig landbruk - faktisk sammen med Senterpartiet.