Odd Holten (KrF): Mitt spørsmål er:

Opprettholder Regjeringen fortsatt målet om å redusere alkoholkonsumet med 25 pst. fram til år 2000, og hva er Regjeringens forståelse av en god alkoholpolitikk som gir mulighet for å nå dette målet?

Statsråd Werner Christie: På vegne av sosialministeren skal jeg få avgi følgende svar:

Stortinget har sluttet seg til Verdens Helseorganisasjons anbefaling om å redusere alkoholforbruket med 25 pst. innen år 2000. Dette målet står fast.

I størst mulig grad ønsker vi å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger som alkoholbruk kan innebære. Dette kan bare oppnås dersom vi greier å redusere totalforbruket av alkohol og regulere alkoholomsetningen slik at denne skjer i forsvarlige former.

Stortinget trakk opp retningslinjene for hvordan vi skal kunne nå dette målet ved behandlingen av St.meld.nr.17 (1987-1988) Om alkohol og folkehelse, nemlig

• begrensning av tilgjengeligheten gjennom en aktiv pris- og kontrollpolitikk, og
• reduksjon av etterspørselen gjennom forebygging og informasjon.

Dette er de sentrale elementer i vår alkoholpolitikk, og vil også være det i fremtiden.

Nordmenn drikker mindre alkohol enn man gjør i de aller fleste land det er naturlig å sammenligne oss med, og vi drikker stadig mindre. De ferskeste tall for vårt registrerte alkoholkonsum er de laveste på over 20 år.

Reduksjon av totalforbruket er som nevnt hovedmålet i vår alkoholpolitikk. Det er imidlertid også et viktig mål å vri forbruket over på de alkoholsvake alternativene. Dette har vi langt på vei lykkes med. Det registrerte brennevinskonsumet er halvert siden begynnelsen av 1980-årene.

Vår alkoholpolitikk gir resultater. Ikke desto mindre er det viktig at vår politikk på dette området til enhver tid er gjenstand for drøfting og vurdering - ikke minst i en tid med økt internasjonal kontakt og samarbeid.

Regjeringen har derfor nedsatt et bredt sammensatt alkoholpolitisk utvalg som skal vurdere hva vi kan gjøre for å sikre og effektivisere vår alkoholpolitikk. Utvalget forutsettes å avgi sin innstilling innen den 1. april 1995. Forhåpentligvis vil denne innstillingen gi oss svar på om vi trenger kursjusteringer.

Det er viktig å finne frem til en god balanse i bruken av våre virkemidler i alkoholpolitikken. Vi må ikke miste av syne at alkohol er en lovlig vare. Den er en akseptert del av vår kultur. Vår alkoholpolitikk må derfor utformes slik at den gir maksimale edruskapspolitiske effekter i form av redusert forbruk, uten at den oppmuntrer til illegal tilvirkning og omsetning.

Regjeringen ser med bekymring på de signaler vi mottar om økende smugling av sprit. Av den grunn har Regjeringen, som en del av sitt nasjonale forebyggingsprogram « Trygghet i hverdagen », satt i gang en tre-årig aksjon mot ulovlig spritomsetning.

Forhåpentligvis vil kampanjen ikke bare redusere den ulovlige spritomsetningen og de problemene som følger av denne, men også være med på å skape økt forståelse og oppslutning om norsk alkoholpolitikk generelt.

Odd Holten (KrF): Jeg er svært glad for statsrådens bekreftelse av at målsettingen om 25 pst. reduksjon står fast.

Men lokalavisene over hele landet kan til stadighet fortelle om et helt annet bilde, med hverdagsfyll og helgefyll. Det synes som om alle som driver spisesteder og dagligvarehandel, må ha salgs- og skjenkeretter for alkohol for i det hele tatt å berge økonomien.

Kommunene har ansvaret, sier statsråden, og det er helt riktig. Men hva er statens rolle i denne situasjonen? Når for eksempel staten har en målsetting om å bygge ut barnehager, er det klart at staten følger opp om målsettingen blir gjennomført. Hva gjør Regjeringen og Sosialdepartementet for kontinuerlig å ta opp spørsmålet om alkoholkonsumet og skjenkerettighetene og bestemmelsene på dette område overfor kommunenivået?

Statsråd Werner Christie: Som det fremgikk av svaret, følger Regjeringen nøye utviklingen i forbruket av alkohol og forskjellige former for alkohol. Likeledes har Regjeringen, som det fremgikk, allerede tatt initiativet til å opprette et utvalg som skal ettergå vår alkoholpolitikk og gi den en vurdering og eventuelt foreslå nye eller endrede tiltak. Som et tredje moment vil jeg gjerne anføre at Regjeringen faktisk har rimelig god tillit til at de som er problemet nærmest, og som i første rekke både ser, må føle og bære konsekvensene av det, er de som også har mulighet til å gjøre mest med det. Kommunesektoren føler vi altså tar sitt ansvar på dette området. Det er også de som ser de praktiske konsekvensene best, og som vet hvordan man mest hensiktsmessig kan gripe inn i hvert enkelt tilfelle hvor det utvikler seg uheldige forhold.

Odd Holten (KrF): Jeg takker for svaret og er glad for at det er et utvalg som selvfølgelig går igjennom disse tingene, og jeg håper at det blir en grundig vurdering i så måte. Jeg har også full tillit til at kommunene som sitter nær problemene, tar sitt ansvar på en seriøs måte. Men det jeg er opptatt av, er statens og departementets overordnede ansvar. Jeg kunne godt tenke meg å spørre: Kunne det ikke være en tanke - i tillegg til det som nå er nevnt av statsråden - å få til fra statens hånd en informasjonskampanje via NRK-TV, noe tilsvarende det vi har i forbindelse med påskefjellet, hvor det kommer frem korte, konsise opplysninger om alkoholens skadevirkninger? Vi har forskningsmaterialet, det er bare spørsmål om vi vil bruke det.

Statsråd Werner Christie: Så vidt meg bekjent, har det med jevne mellomrom foregått visse slike offentlige informasjonskampanjer vedrørende alkoholens skadevirkninger. Det er jo slik med informasjon at den har sin virkning når den er ny og frisk, og budskapet ikke er gjentatt altfor mange ganger og blir fortrengt. Derfor må slike kampanjer gjentas og fornyes med visse mellomrom, slik at ikke budskapet bare virker trettende, men også fornyende. Dette regner jeg med også i fremtiden vil bli fulgt opp som tidligere.

For øvrig vil jeg overbringe forslaget fra representanten til sosialministeren.

Presidenten: Spørsmål 34 er alt svara på.