Odd Holten (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren, som blir besvart av helseministeren:

Etter alkoholloven fastsetter departementet rammer for salgs- og skjenkeavgiftene. Dagens satser har vært uendret i flere år.

Vil departementet sørge for at maksimumsgrensene snart blir hevet?

Statsråd Werner Christie: Alkoholloven § 7-1 fastslår at det for salgs- og skjenkebevilling skal betales en årlig avgift til kommunen. Avgiften fastsettes av kommunestyret for ett år av gangen innenfor rammer som fastsettes av departementet i forskrift. Departementet har i Rundskriv I-25/89, jf. Rundskriv I-16/89, gitt nærmere veiledende retningslinjer for avgiftsfastsettelsen.

Någjeldende forskrift er gitt 19. desember 1989, og den representerte en 50 pst. økning av den øvre rammen. Forrige gang rammene ble fastsatt, var i 1979.

For salg av øl er rammene 300 kr for en omsetning under 20000 kr og 12000 kr ved omsetning over 5 millioner kr. For skjenking av alkoholholdig drikk er avgiften 600 kr ved omsetning under 20000 kr og 24000 kr ved omsetning over 15 millioner kr.

Bevillingsavgiften er en avgift som skal benyttes til kommunens arbeid med og kontroll med at bevillingene ikke misbrukes. Det er ikke en allmenn alkoholavgift som sikter på å regulere forbruket av alkohol. Til det formål har vi de statlige særavgiftene.

Kostnadsutviklingen på dette området har vært beskjeden, samtidig som avgiftsgrunnlaget er økt ved at også avgiften for de fleste statlige bevillinger nå tilfaller kommunene. Samlet sett har kommunesektoren god dekning gjennom bevillingsavgiftene for sine kostnader ved bevillingssystemet.

Forskjellen i avgift ved salg og skjenking skyldes at kontrolloppgaven er mer krevende ved skjenkestedene. Det er imidlertid ikke slik at kontrolloppgavene øker proporsjonalt med omsetningen.

Som nevnt ble den øvre avgiftsrammen hevet ganske betraktelig med virkning fra 1990. Så lenge den ytre ramme er fastsatt til et bestemt kronebeløp og med stor grad av fleksibilitet innenfor disse rammene, er det etter min mening ikke hensiktsmessig med årlige revisjoner. Etter min mening er de ytre rammene fortsatt i rimelig grad dekkende, men jeg vil likevel følge utviklingen nøye videre framover.

Odd Holten (KrF): Jeg takker for svaret.

Statsråden hadde en del talleksempler, men det er ekstremt lave avgifter det her er snakk om. Det er en kjensgjerning at alkoholsalget redder svært mange salgs- og skjenkesteder i dag. Uten alkoholinntektene ville det blitt svært stramme regnskap for mange bedrifter. Avansen er fri, og den er høy. Alkoholavgiften er meget, meget lav fortsatt. Ja, hva er 4000 kr i avgift ved salg av øl eller 8000kr ved salg av vin og brennevin for 1 millioner kr? Det er for ingenting å regne. Har departementet planer om å øke avgiftene, slik at de står i rimelig samsvar med de skader som alkoholen fører med seg?

Statsråd Werner Christie: Som det fremgår av mitt forrige svar, er de avgiftene som knytter seg til salgs- og skjenkebevillingene, ikke basert på å skulle være forbruksregulerende og misbruksdempende. De er som nevnt først og fremst forutsatt å dekke de kostnader kommunene har med en oppfølging av regelverket og kontroll og tilsyn med skjenkestedene.

Den generelle alkoholavgiften som legges inn på råvarene, er imidlertid den som må vurderes i sammenheng med det spørsmålet som representanten stilte. Provenyen på disse er rimelig stor, men man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt den er stor nok til å dekke de totale utgiftene knyttet til alkoholskader.

Et forhold som imidlertid også må trekkes inn, særlig i forhold til avgiften knyttet til skjenkebevillingene, er de næringspolitiske hensyn, som jeg vil anta også har ligget til grunn når man har vurdert avgiftens størrelse.

Odd Holten (KrF): Jeg kan godt slutte meg til at avgiften bør dekke de kostnader kommunene har i forbindelse med kontroll og oppfølging av salgs- og skjenkestedene. Det er vel ikke tvil om at det innenfor dette området er et stort behov for å øke denne aktiviteten.

Jeg kunne da tenke meg å stille et tilleggsspørsmål: Ville det ikke være en mulighet for at en istedenfor å ha et fast kronebeløp kunne gå inn for en prosentvis andel av inntektene ved salget? Jeg vil tillate meg å anmode statsråden om å få foretatt en endring i alkoholloven § 7-1, slik at det blir en prosentvis beregning av avgiften for framtida, for nettopp å kunne bidra til å øke kontrollen av disse salgs- og skjenkestedene.

Statsråd Werner Christie: Jeg har merket meg representanten Holtens synspunkter og vil overbringe disse til sosialministeren som et forslag.

Når det her er bevilget et fast kronebeløp, er det blant annet fordi en prosentvis avgift neppe avspeiler de reelle kostnader med tilsynet og oppfølgingen av skjenkebevillingene, fordi disse ikke er så knyttet til omsetningen på hvert enkelt skjenkested, men mer knyttet til antallet skjenkesteder.