Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

De 65 ansatte ved Stabburet A/S i Trondheim har fått forhåndsvarsel om oppsigelse. Det ventes vedtak om nedleggelse til tross for at de ansatte har laget en ny driftsplan med årlige innsparinger på 2,7 millioner kroner. Også andre arbeidsplasser vil være truet av et slikt vedtak.

Kan myndighetene gjøre noe for å beholde en mest mulig desentralisert struktur på denne industrien, og derved unngå oppsigelser, økte miljøbelastninger og andre negative følger av slik sentralisering?

Statsråd Jens Stoltenberg: Over flere år har det vært ført en aktiv næringspolitikk fra Regjeringens side for å bedre vilkårene for å drive næringsvirksomhet i Norge. Siktemålet har vært å øke konkurransekraften i norsk næringsliv og dermed bedre grunnlaget for økt verdiskaping og sysselsetting. I denne forbindelse vil jeg nevne at det er gjennomført betydelige skatte- og avgiftslettelser som har bedret rammebetingelsene for norsk industri. Videre er det innført ordninger som styrker egenkapitaltilgangen til næringslivet. Regjeringens økonomiske politikk har ført til at vi har lav prisstigning i Norge, og at vi har hatt en sterk nedgang i rentenivået. Den økonomiske politikken og de næringspolitiske tiltakene som er gjennomført, har dermed medført at industriens kostnadsmessige konkurranseevne er vesentlig styrket de senere årene. Fra Regjeringens side er det derfor lagt et godt grunnlag for at vi skal ha solide bedrifter i Norge. I den forbindelse vil jeg vise til at Statistisk Sentralbyrås siste arbeidsmarkedsundersøkelse viser at antall sysselsatte i industrien var 7000 personer høyere i første kvartal 1994 enn i tilsvarende periode i 1993.

Det er imidlertid bedriftene selv som må tilpasse seg konkurransesituasjonen og utnytte de muligheter som foreligger. Omstruktureringer, produksjonstilpasninger og rasjonaliseringer er således en del av bedriftenes eget ansvar. Dette er utfordringer som er en helt naturlig del av industriens tilpasning for å kunne være konkurransedyktig. Det betyr også at det må være opp til den enkelte bedrift å ta stilling til hvordan man innretter seg for å opprettholde konkurransedyktig produksjon. Av og til vil dette kunne medføre at produksjonen vil måtte samles for å sikre en framtidig lønnsom virksomhet. Når det gjelder den konkrete sak, har jeg fått forståelse av at dette nettopp dreier seg om en omstrukturering av produksjonen hvor det er aktuelt å samle produksjonen i Brumunddal. Dersom Stabburet A/S velger å flytte sin produksjon til Brumunddal, er det etter min oppfatning ikke offentlige myndigheters oppgave å overprøve en slik beslutning.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.

Dette oppleves nok som svært dramatisk for dem som dette rammer spesielt, men også for mange andre som arbeider i næringsmiddelindustrien, der bedriftene faktisk er mindre enn den det her dreier seg om.

Det har mye å si for samfunnsutviklingen i Norge om myndighetene liker eller ikke liker det som nå skjer. Jeg synes myndighetene på det stadiet vi nå er, skulle si noe om det. Hvis denne bedriften legges ned uten kommentarer fra sentrale myndigheter, betyr det stor utrygghet for svært mange arbeidstakere. Spørsmål som vi bør stille: Ønsker vi at flere tusen arbeidsplasser skal forsvinne for å gi oss litt billigere pølse? Betyr det noe om råvarene og ferdigvarene må fraktes dobbelt så langt? Og hvem skal gripe inn hvis dette ikke er akseptabelt ut fra hensynet til en bærekraftig utvikling?

Dette er relevante spørsmål som jeg mener bør besvares av sentrale myndigheter, og før de svarene foreligger, bør Orkla etter min mening bes om å vente med videre nedleggingsvedtak.

Kan statsråden på noe vis være enig i min vurdering, eller synes han rett og slett, slik jeg oppfattet svaret hans, at det er fornuftig det som nå skjer med Stabburet A/S i Trondheim?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg har i og for seg ikke uttalt meg om hvorvidt det er fornuftig eller ufornuftig det som nå skjer i Trondheim. Det jeg har sagt, er at det må de bestemme i Trondheim, det bør ikke bestemmes i Nærings- og energidepartementet.

Hvert eneste år nedlegges det noe slikt som 200000 arbeidsplasser i Norge, og så opprettes det noe slikt som 200000 arbeidsplasser. Det er hvert år spennende om vi greier å opprette litt flere arbeidsplasser enn det vi nedlegger, og greier vi det, øker sysselsettingen. Nå har vi vært så heldige det siste året at vi har greid å opprette 22000 flere arbeidsplasser enn det er nedlagt. Men skulle vi begynne å gripe inn i hver enkeltbeslutning og overprøve og vurdere den, hadde vi fått en stivhet i norsk økonomi som helt sikkert hadde ført til at det måtte nedlegges langt flere arbeidsplasser om noen år enn det som gjøres i dag. Derfor advarer jeg mot å ha for sterke meninger om den type enkeltbeslutninger. Det betyr færre arbeidsplasser i Trondheim. Det betyr flere arbeidsplasser i Brumunddal. Hovedpoenget er at det ikke er byråkrater eller politikere i Oslo som skal ta stilling til den type beslutninger.

Morten Lund (Sp): Jeg oppfatter det slik at statsråden sier at myndighetene ikke skal blande seg borti samfunnsutviklingen i Norge. Jeg er totalt uenig i det. Når lokalt råstoff foredles lokalt, og når det omsettes på det nærmeste markedet, synes jeg det er bra. Myndighetene har blandet seg borti det som har skjedd i Norge, og derfor er landet blitt slik det er blitt. Det å kalle det for « stivhet » hvis en blander seg borti og styrer utviklingen, synes er ganske rart.

Jeg tror ikke vi greier å konkurrere oss til å beholde det norske markedet. Vi kommer ikke til å greie å konkurrere med de store danske eksportbedriftene hvis vi blir medlemmer i EU.

Når vi har så mange små bedrifter, har det fornuftige forklaringer, blant annet de betydelige smådriftsfordelene som er lette å erfare, men vanskelige å bedømme. Det er mange som eier bedrifter og mange som er ansatt der, som ønsker å kjempe for å beholde denne strukturen.

Jeg vil stille et spørsmål til: Vil Norge kunne beslutte i dag, med EØS-avtalen og eventuelt senere ved et EU-medlemskap, å gi dem som vil kjempe for en slik struktur, hjelp i form av statlig støtte til å oppruste en bedrift med 65 ansatte i Trondheim ut fra hensynet til sysselsetting, leveringssikkerhet og reduserte miljøpåkjenninger?

Statsråd Jens Stoltenberg: Utgangspunktet er at norsk næringsmiddelindustri vil bli utsatt for økt konkurranse selv om vi ikke blir medlemmer av EU. Det vil vi bli fordi vi har sluttet oss til GATT-avtalen, som fjerner importvernet fra 1. januar 1995. Det vil vi bli fordi EØS-avtalen også innebærer noe økt import. Og det vil vi bli spesielt hvis Sverige melder seg inn og vi dermed får ytterligere lavere priser på matvarer der. Hvis vi da hindrer aktivt det næringsmiddelindustrien selv oppfatter som fornuftige tiltak for å bli mer konkurransedyktig, for å kunne bli mer lønnsom, vil vi kunne oppleve at det ikke bare nedlegges arbeidsplasser i Trondheim, men for eksempel at Stabburet må nedlegge arbeidsplassene i både Trondheim og Brumunddal. Så uten at jeg kan ta stilling til denne enkeltbeslutningen - det er heller ikke ikke min oppgave å gjøre det - vil jeg advare mot å bremse omstillingen i næringsmiddelindustrien, for eksempel i Stabburet, for da kan resultatet bli at man må nedlegge langt flere arbeidsplasser enn industrien nå legger opp til.

Presidenten: Sak nr. 1, Spørretime, er dermed ferdigbehandla.