Ole Johs. Brunæs (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Næringsmiddelindustrien må i henhold til EU-avtalen fullt ut tilpasse seg EUs pris- og konkurransenivå fra dag én. Næringen gir uttrykk for at overgangsordningene som er fremforhandlet, er så svake at deler av næringen vil få store vansker med å overleve.

Hva vil statsråden gjøre for å gi næringsmiddelindustrien overgangsordninger og reelle muligheter til å omstille seg til den nye markedssituasjonen som EU vil innebære?

Statsråd Jens Stoltenberg: Uavhengig av EU-tilknytning vil næringsmiddelindustrien stå overfor endrede rammebetingelser i tiden framover. Både EØS-avtalen, det nye avtaleverket i GATT, forventet økt grensehandel dersom Sverige blir EU-medlem, og hensynet til en bedring av norsk industris konkurranseevne tilsier behov for omstilling i næringen. Denne omstillingen er også nå på gang. Store deler av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien har imidlertid i ly av landbrukspolitikken vært skjermet for internasjonal konkurranse og har dermed ikke vært stilt overfor de økende krav til omstilling og utvikling som den mer konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv har. Regjeringen har i avtalen med EU oppnådd betingelser som gjør det mulig å gjennomføre nødvendige omstillinger for å bedre konkurransesituasjonen. Avtalen åpner for et investeringsprogram for omstilling og inneholder et handelsovervåkningssystem og en sikkerhetsklausul mot alvorlige markedsforstyrrelser.

Investeringsprogrammet vil være basert på samfinansiering mellom EUs felles landbruksfond og den enkelte medlemsstat. I en overgangsperiode på tre år vil Norge dessuten kunne gi nasjonal støtte til sektorer som ikke tillates støttet i henhold til EU-regelverket. Det kan gis slik støtte dersom den totale kapasiteten ikke økes. Det samlede investeringsprogrammet vil være et sentralt virkemiddel for å utvikle en konkurransedyktig næringsmiddelindustri. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND, har fått i oppgave å utarbeide et konkret programforslag innen 15. juli d.å. Arbeidet blir utført i nær dialog med næringsmiddelindustrien og arbeidstakerorganisasjonene.

Handelsovervåkningssystemet vil gjelde i tre år og vil innebære en gradvis effekt av åpningen av det norske markedet. Systemet vil omfatte en rekke bearbeidede produkter. Sikkerhetsklausulen gjelder landbruksvarer generelt, unntatt de såkalte RÅK-varene, som også i dag er frihandelsvarer.

I tillegg til de programmer som vil bli satt i verk etter tiltredelse i EU, utarbeider nå SND forslag til tiltak som allerede i annet halvår 1994 vil bidra til en mer konkurransedyktig næringsmiddelindustri. Forslagene vil foreligge i løpet av kort tid. Regjeringen vil ta stilling til dette med sikte på iverksettelse i annet halvår 1994. Regjeringen er innstilt på å komme tilbake til Stortinget med nærmere forslag.

Tilpasningen ved tiltredelse vil innebære verdifall for produkter på lager. For å sikre stabilitet i markedet i 1994 vil Regjeringen foreslå at staten garanterer for de lagertap som vil oppstå i næringsmiddelindustrien ved tiltredelse fra 1. januar 1995. Regjeringen vil foreslå for Stortinget at det gjøres nødvendige vedtak om ordningen i 1994, før tiltredelse. Nedskrivingen vil være basert på forskjellen i produsentpriser mellom Norge og Den europeiske union, og være knyttet til råvarer og råvarekomponenter for varer på lager og til den faktiske situasjonen ved tiltredelse. Kostnadene ved verdinedskriving av lager er en engangskostnad som vil komme til utbetaling i 1995.

Ole Johs. Brunæs (H): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg finner imøtekommende på flere områder overfor næringsmiddelindustrien. Statsrådens presisering av årsakene til behovet for omstilling er jeg også fullstendig enig i. Det er mange andre enn selve EU-spørsmålet, så det måtte komme åkkesom. Denne industrien er en betydelig industrifaktor i Norge. I mitt eget fylke er det faktisk den nest største industrigrenen av samtlige industrivirksomheter. Det betyr mye.

Jeg tillater meg å stille statsråden følgende tilleggsspørsmål: Vil statsråden se til at pris og kvalitet på norske råvarer ikke medfører konkurranseulemper, og vil dette være et av de tiltakene han kan tenke seg å begynne å bearbeide allerede i år?

Statsråd Jens Stoltenberg: Regjeringens ambisjon er at i hvert fall norsk kvalitet ikke skal være en ulempe, men skal bli en fordel for norsk næringsmiddelindustri. Vi tror faktisk at mange forbrukere i Norge, og også i Europa for øvrig, er villig til å betale litt ekstra for det som forbindes med norsk kvalitet, det som forbindes med ren mat, og det som forbindes med en del av de beste landbruksproduktene og næringsmiddelproduktene vi kan produsere her i landet. Det dreier seg både om tiltak som handler om å styrke kvalitet, å styrke markedsføring og å bidra til lavere kostnader når vi nå ser på tiltak som kan gjennomføres i 1994. Men det er først når vi har fått planen fra SND at vi kan være mer detaljerte på nøyaktig hva slags tiltak det er snakk om å gjennomføre.

For øvrig vil jeg minne om at næringsmiddelindustrien også har fordeler. Kostnadene blir jo lavere, og det er en fordel. Den andre vesentlige fordelen er at for en viktig del av næringsmiddelindustrien, nemlig fiskeforedlingsbedriftene, betyr EU-medlemskap en betydelig mulighet gjennom tollfri adgang til verdens største marked.

Ole Johs. Brunæs (H): Det gleder meg at statsråden har tro på norsk landbruks muligheter. Den samme troen deler jeg også selv. Jeg skulle ønske at det kom mer til uttrykk fra næringen selv hvilke muligheter den har, og særlig dette som har med kvalitet og den slags ting å gjøre, i en markedsføringssammenheng. Vi ser jo allerede i dag betydelige resultater av kvalitetsprodukter når det gjelder eksport av norske landbruksvarer. Dette kan utnyttes i langt større grad.

Statsråden har i svaret tatt til orde for en investeringsplan fra 1995, og det jeg vil spørre statsråden om, er om han vil legge opp til at investeringene og omstillingene vil bli foretatt etter industripolitiske og ikke distriktspolitiske retningslinjer, som kan virke geografisk diskriminerende.

Statsråd Jens Stoltenberg: De investeringsprogrammene vi skal arbeide fram, og de ulike omstillingsprogrammene som skal begynne å løpe fra 1995, med tillegg av de strakstiltakene som skal gjennomføres i 1994, er ikke endelig utformet.

Derfor er det også vanskelig å svare for presist på det spørsmålet representanten Brunæs stilte meg nå til slutt. Men jeg kan si at det overordnede målet er å gjøre norsk næringsmiddelindustri til en konkurransedyktig og lønnsom næring. Det som kan være et hovedpoeng, er at det er det behov for uansett. Det mange kanskje ikke er klar over, er at fra 1. januar 1995 vil vi - selv om vi ikke blir medlemmer av EU - bli nødt til å oppheve importvernet for de produktene som i dag er vernet gjennom kvantitative reguleringer. Det skyldes ikke EU-medlemskap, men det skyldes GATT-avtalen. Dessuten har vi gjennom EØS-avtalen fått en harmonisering av veterinære og helsemessige bestemmelser, og vi har også fått noe åpning gjennom det. Så uansett vil næringsmiddelindustrien utsettes for hardere konkurranse enn det som har vært normalt fram til i dag. Derfor er denne omstillingen nødvendig, selv om vi ikke skulle bli medlemmer av EU.