Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Utviklingen av spisskompetanse innenfor dypvannsdykking er et øremerket innsatsområde. Av 135 gyldige norske klokkedykkersertifikat er nå kun et fåtall i arbeid som dykkere.

Hvordan skal denne spisskompetansen sikres over tid dersom ikke flere norske dykkere kommer i arbeid?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er riktig at det er færre norske dypvannsdykkere i aktivitet nå enn det var for noen år siden. Aktivitetsnivået for dypvannsdykking har gått noe ned siden midten av 1980-årene. Viktigere er de endringene som har skjedd i type dykkeoppdrag og dykkerkontraktenes lengde. I 1980-årene var det omfattende bruk av langsiktige kontrakter i forbindelse med langsiktig inspeksjon og vedlikehold. Til dette benyttet man i stor grad norske dykkere. I de senere årene har imidlertid behov for dykkere til inspeksjon og vedlikehold blitt ivaretatt av fjernopererte dykkerfartøyer, såkalte ROVere. I tillegg har behovet for denne type tjenester blitt redusert som en følge av stadig større driftserfaring og bruk av vedlikeholdsfritt utstyr. I stedet har man fått økt bruk av kortsiktige dykkerkontrakter. Dette har sammenheng med økt behov for konstruksjonsdykking og undervannssveising som en følge av høy utbyggingsaktivitet, tilsvarende situasjonen på 1970-tallet. Oppdragene her er knyttet til spesifikke prosjekter av begrenset varighet. For denne type dykkeoppdrag benyttes i større grad utenlandske dykkere, i første rekke britiske. Hovedårsaken til dette er at dykkerfartøyene som benyttes, gjerne har oppdrag på britisk sokkel - som har betydelig høyere aktivitetsnivå på dykkersiden - med norske og britiske dykkere som kommer over til kortere oppdrag på norsk sokkel sammen med mannskap, før de går tilbake til britisk side. Norske dykkerfartøyer har i stor grad flagget ut for å redusere kostnader, og utenlandske dykkere er i den forbindelse i større grad tatt i bruk.

Dypvannsdykkere er en yrkesgruppe som dessverre har vært svært utsatt for yrkesskader. På norsk sokkel, ikke i like stor grad på britisk sokkel, har fjernstyrte dykkerfartøy i stor grad erstattet dypvannsdykking, blant annet for å bidra til å redusere skadefrekvensen. Dette er med på å redusere behovet for dykkere. I disse dager med høy arbeidsledighet skulle jeg selvfølgelig ønsket at flere var i arbeid, men akkurat for denne type arbeid tror jeg på sikt det kan være en fordel at teknologien tar over.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Etter mine informasjoner er det ikke riktig at det totale omfanget av dykkertjenester har gått ned - i hvert fall ikke etter 1987. Det har holdt seg stabilt på ca. 175000 mannstimer. Det som imidlertid har skjedd, er at den norske andelen har blitt redusert fra 71 pst. i 1987 til 22 pst. i fjor. Hittil i år er andelen nede på rundt 10 pst. Pr. 15. juli vil fire fartøyer være i operativ drift og da med norsk deltakelse på 19,3 pst. Kun 15 norske dykkere har tariffmessig ansettelsesordning i dag, noe som er om lag 10 pst. av de som har sertifikat.

Det er investert enorme beløp. Det er sagt at dette er et innsatsområde, og det brukes mye midler til forskning. I henhold til petroleumsloven § 54 er det i forskriftens § 38 gitt nærmere redegjørelse for bruk av norske varer og tjenester. Mitt spørsmål er: Vil statsråden kreve en høyere deltakelse av godkjente norske klokkedykkere ved oppdrag på norsk sokkel når disse er konkurransedyktige?

Statsråd Jens Stoltenberg: Som jeg pekte på i mitt svar, er det flere årsaker til at det er mindre bruk for norske dykkere i dag enn for noen år siden. Dels har det å gjøre med at det totale aktivitetsnivået har gått ned - hvor mye det har gått ned, er selvfølgelig avhengig av hvilket år man sammenlikner med, dels fordi karakteren av oppdrag er endret, og dels fordi det er mer omfattende bruk av dykkere på britisk sokkel, og fordi de fleste dykkerfartøyene har flagget ut, leier man nå inn dykkerfartøy for kortere oppdrag istedenfor å ha fast ansatte dykkere i Norge. Alt dette til sammen forklarer nedgangen.

For øvrig legger myndighetene stor vekt på å bidra til å gjøre norske leverandører, enten det gjelder dykkeroppdrag eller andre oppdrag, konkurransedyktige på norsk sokkel. Det har vi lykkes godt med på de aller fleste områder. Vi har en andel på over 50 pst. av leveranser fra norske bedrifter. Jeg har ikke planer om å iverksette noen spesielle tiltak i forhold til leveranser av dykkertjenester.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, men beklager at ikke statsråden tar den dramatiske reduksjonen av andelen norske dykkertjenester på norsk sokkel med større alvor. Dette har også et beredskapsmessig perspektiv. I § 46 i petroleumsloven slås det fast: « Rettighetshaver skal til enhver tid opprettholde effektiv beredskap med sikte på å møte ulykkes- og faresituasjoner som kan medføre tap av menneskeliv eller personskade, forurensning eller stor materiell skade. »

Rettighetshaverne er pålagt å samarbeide om en effektiv beredskap, og dette eksisterer ikke i dag på undervannssiden.

Mitt spørsmål blir da: Vil ikke statsråden se det som naturlig at oljeselskapene på norsk sokkel oppretter et felles beredskapsfartøy med fast bemanning som er kvalifisert og trent for denne type oppgave? Et slikt fartøy må også kunne brukes til alle regulære undervanns- og arbeidsoppdrag, blant annet for dypere opprensingstiltak for SFT.

Statsråd Jens Stoltenberg: At det er mindre bruk av norske dykkere, betyr ikke at det ikke er dykkere tilgjengelig for norske oljeplattformer og for virksomheten på sokkelen, men det er altså større bruk av utenlandske dykkere. Jeg har litt vanskelig for å se at det skulle bidra til å svekke beredskapen.

For øvrig er det slik at i lengden er det virksomheten på norsk kontinentalsokkel som avgjør om det er behov for dykkertjenester, enten fra norske eller utenlandske selskaper og norske eller utenlandske dykkere. Og gjennom å opprettholde et aktivitetsnivå på norsk sokkel kan man bidra til å opprettholde etterspørselen etter dykkertjenester. Representanten Lundteigen representerer et parti som stadig kritiserer Regjeringen for å ha et for høyt aktivitetsnivå på sokkelen, mens han i denne sammenheng etterlyser et større aktivitetsnivå for å ha større etterspørsel etter dykkertjenester.