Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til helseministeren lyder slik:

Tilbod om behandling til ufriviljug barnlause kjem ikkje inn under ventetidsgarantien.

Kvifor er då refusjonane frå folketrygda innretta slik at det løner seg for sjukehusa å utføra slik behandling, framfor å ta seg av ventetidspasientar?

Statsråd Werner Christie: I budsjettet for 1987 bevilget Stortinget midler til oppretting av en egen takst for såkalt in vitro fertilisering, eller prøverørsbehandling for ufrivillig barnløse. Slik behandling skjer bare ved enkelte sykehus etter spesiell godkjenning av departementet. Det er i første rekke regionsykehusene som har slik godkjenning. Vi har derfor god kontroll med tilbudet, og med kostnadene, som beløper seg til ca. 5 millioner kr pr. år. Ved at tilbudet kan gis rimelig for pasientene ved offentlige sykehus, kan en unngå at det ukontrollert utvikler seg et kostbart privat tilbud på dette området, som vil kunne gi ikke likeverdige forhold og dessuten mindre kontroll.

Med det beskjedne omfanget dette tilbudet har, kan jeg ikke se at det er særlig problematisk i forhold til ventetidsgarantien at det offentlige gir refusjon for behandlingen. Generelt er det slik at takstsystemet for de offentlige poliklinikkene omfatter det meste av det som foregår av behandling ved poliklinikkene. Vi har ikke et tilsvarende takstsystem for behandling av inneliggende pasienter. Dette gir i utgangspunktet et incitament til å behandle pasienter poliklinisk der det er mulig, men det frigjør samtidig ressurser til behandling ved innleggelse.

De ulike økonomiske rammebetingelsene mellom poliklinisk behandling og innleggelser er ikke knyttet til hvilket prioritetsnivå pasientene befinner seg på. Takstsystemet for poliklinikkene omfatter pasienter på alle prioritetsnivåer. Ventetidsgarantien omfatter pasientene på nivå 2 uansett om disse kan behandles poliklinisk eller må legges inn. Behandling for ufrivillig barnløshet er derfor bare ett av mange eksempler på at det gis refusjon for behandling som ikke omfattes av ventetidsgarantien. Vi forventer ikke at dette gir urimelige prioriteringsvridninger, fordi vi forutsetter at prioriteringene i første rekke foregår etter rent faglige premisser.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt poeng med å ta opp denne saka er ikkje å gå til angrep på barnlause par som søkjer behandling for det. Eg ynskjer heller ikkje at spørsmålet skal bli oppfatta som kritikk mot helsepersonell som her utfører oppgåver som er svært viktige for mange familiar, og som òg har heimel i lovverket.

Men vi i Senterpartiet finn det underleg dersom det er slik at eit område som er lågt prioritert i Nasjonal helseplan, og som ikkje er omfatta av ventetidsgarantien, likevel har betre økonomiske ordningar enn pasientar under ventetidsgarantien.

No nemner statsråden eit beløp på 5 millioner kr pr. år. Eg meiner at eg har høyrt større summar. Men er det slik å forstå at dette er eit område der det enkelte sjukehus har hatt og har høve til å bruka eigendelar, og på den måten òg tøyer midlane lenger?

Statsråd Werner Christie: Egenandelen for prøverørsbefruktning er, i samsvar med øvrig behandling, 75 kr. Men det er vel slik at denne behandlingen må gjentas flere ganger, slik at det - uten at jeg kjenner detaljene i dette - kan komme egenandel flere ganger på rad. Jeg kjenner ikke helt detaljene i hvordan dette er definert i denne sammenheng.

Man kan selvfølgelig gjøre seg betraktninger om i hvilken grad den refusjonen som er innført på dette området, fører til skjevbehandling av pasientgrupper. Hvis det var slik at dette belastet rammene uten videre, ville iallfall prøverørsbefruktning gå på bekostning av annen behandling. Men dette er holdt som en separat sak, fordi man mener det er viktig og rimelig at denne gruppen også har et tilbud. I motsetning til enkelte andre forsøk i utlandet har vår prioritering vært basert på at det er rimelig at mange pasientgrupper får et tilbud. Men graden av disse og prioriteringene i tid kan man diskutere, hvilket man nok også gjør, fordi ventetiden på dette området ofte er veldig lang.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråden seier at det er ein eigendel i utgangspunktet på 75 kr. Det trur eg det kan vera grunn til å undersøkja nærmare, for det er nok her eigendelar i ein storleik på eit par tusen kroner for omfattande undersøkingar, iallfall på enkelte av sjukehusa. Eg trur det varierer frå sjukehus til sjukehus.

Så tilbake til det som er poenget: ventetidspasientane. No seier statsråden at in vitro fertilisering er eitt av fleire polikliniske tilbod, og at det ikkje er forskjell på dei « økonomiske rammebetingelsene » ved poliklinisk behandling av pasientar som er omfatta av ventetidsgarantien, og dei som ikkje er det. Mitt spørsmål blir då: Kan statsråden tenkja seg, i ei tid då søkjelyset stadig blir sett på ventetidsgarantien, å ta initiativ til å få til ei endring slik at det reelt og økonomisk svarar seg for sjukehusa å fylgja opp og behandla ventetidspasientar før andre?

Statsråd Werner Christie: Finansiering og prioritering er to forhold som har lett for å følge hverandre. Mitt utgangspunkt har hele tiden vært at det er pasientens behov som skal være grunnlaget for prioriteringen, ikke hvilken refusjon eller hvilke penger man kan oppnå til sykehusets budsjett ved å prioritere en pasient. Ergo: Vi bør ha en finansieringsordning som er mest mulig nøytral i forhold til prioriteringene. Derfor har vi ikke vært så opptatt av å gå langt når det gjelder selektive finansieringsordninger som skal gi føringer for prioriteringene, men tvert imot basert prioriteringene ene og alene på faglige forhold.

Utgangspunktet har vært at poliklinikkrefusjoner stort sett skal dekke de kostnader poliklinisk behandling medfører. Det har bidratt til at vi har fått en formidabel vekst i utnyttelsen av det potensialet som ligger i poliklinisk behandling og dagbehandling

I tillegg har jeg varslet at jeg ønsker rom for en selektiv toppfinansiering av de grupper på venteliste som får særlig dårlig tilbud, eller hvor kapasiteten er sterkt underutbygd.

Presidenten: Presidenten vil minna om at maksimal taletid for tilleggsspørsmål og -svar er eitt minutt, særleg sidan me no er på overtid.

Me går så til spørsmåla 43 og 44, begge frå Odd Holten til sosialministeren. Helseministeren vil svara på vegner av sosialministeren.