Stortinget - Møte onsdag den 1. juni 1994
Spørsmål 30
Ola T. Lånke (KrF): Vi skal oppholde oss ved samme problematikken.
Ved Regionsykehuset i Trondheim må kreftpasienter vente i inntil 9 uker fra diagnosen er stilt til de kan komme under behandling. De prioriteres ikke for øyeblikkelig hjelp. For pasientene medfører dette økt psykisk press og forverret sykdomstilstand.
Hva vil helseministeren gjøre for å sikre kreftpasienter raskere behandling?
Statsråd Werner Christie: Pasienter som har fått stilt diagnosen kreft, bør ikke utsettes for belastningen ved så lang ventetid som det her er referert. Fylkeslegen i Sør-Trøndelag har tatt opp situasjonen for kreftpasienter i sitt brev av 11. mai d.å. til Statens helsetilsyn i samsvar med sitt tilsynsansvar på vegne av departementet. Hun skriver følgende:
« Selv om det i 1993 ble gjort et godt arbeid i forhold til ventelistene vil fylkeslegen peke på at det var en ventetid på 4-8 uker ved kirurgisk avdeling for pasienter med alvorlige kirurgiske lidelser blant annet kreft. Fylkeslegen mener dette er en ventetid som er faglig og etisk uforsvarlig. |
Fylkeslegen vil følge opp de faglige forhold ved sykehuset og avventer en tilbakemelding om hvilke tiltak fylkeskommunen vil gjøre for å bringe driften opp på et faglig forsvarlig nivå. » |
Jeg vil for mitt vedkommende også vise til at staten har tildelt ekstra midler de siste årene for å styrke kreftomsorgen nettopp ved RiT med 2 millioner kr.
Jeg er kjent med at fylkeskommunen har tatt initiativ til å samordne ventelistene og behandlingskapasiteten for kreftpasienter for å få ned ventetiden for denne pasientgruppen. Om de tiltakene som er iverksatt, er nok til å bringe situasjonen opp på et faglig forsvarlig nivå, er det foreløpig litt for tidlig å si. Men jeg finner grunn til å understreke at jeg på dette området ikke kan akseptere at pasienter fra Sør-Trøndelag skal ha et tilbud som er vesentlig dårligere enn i landets øvrige fylkeskommuner.
Under henvisning til mitt foregående svar, vil man forstå at jeg følger denne situasjonen tett og vil forholde meg til den i samsvar med Stortingets ønsker om et desentralisert ansvar for helsetjenesten.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg er glad for at han er enig i at kreftpasienter ikke skal vente, at det ikke er akseptabelt at de må stå i kø for å vente på behandling. Nå vet vi at pasienter som har fått beskjed om at de lider av kreft, er i en vanskelig situasjon. Det behøver jeg ikke å belære helseministeren om. Det vet alle. Samtidig vet vi også at kreftpasienter ofte har måttet vente lenge for å komme til undersøkelse, noe som gjør tiden ekstra lang.
Det er ikke akseptabelt at pasienter på grunn av ventelistegarantien ikke kan henvises til øyeblikkelig hjelp. Årsaken er jo at de er plassert i prioritetsgruppe 2 i forhold til ventelistegarantien. Når ressursene ved sykehuset er begrenset, betyr det svært lang ventetid. Mitt oppfølgingsspørsmål er følgende: Er det ikke naturlig at kreftpasienter med den spesielle situasjonen de er i, gis høyere prioritet, altså prioritetsgruppe 1?
Statsråd Werner Christie: Jeg vil igjen bekrefte at jeg tror representanten Lånke og jeg er helt enige om kreftpasientenes situasjon og hvordan de opplever den.
Et annet spørsmål er hvorvidt det er ventetidsgarantien som medvirker til denne situasjonen ved sykehuset, og det tror jeg ikke jeg kan svare bekreftende på. Vel er det slik at ventetidsgarantien definerer en maksimal ventetid på 6 måneder for pasienter med alvorlige lidelser, herunder kreft. Men det innebærer ikke på noen måte at dette skal være den definerte ventetiden. Det er grunn til stadig å informere og gjenta at den gjennomsnittlige ventetid for pasienter med garanti er ned mot 60 dager. Det betyr at over halvparten av pasientene har enda kortere ventetid enn dette. Ergo betyr det at det foregår - selvfølgelig - en utstrakt faglig prioritering også innenfor denne gruppen i samsvar med behovene. Det vil derfor ikke være riktig å løfte opp disse pasientene i gruppe 1, som knytter seg eksplisitt til pasienter med helt akutte lidelser og livstruende sykdommer.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg vil benytte anledningen til å stille et spørsmål i tilknytning til regionsykehusenes funksjon som landsdekkende og som ansvarlige for helsetilbudet i regionene.
Statsråden sa i et tidligere innlegg i forbindelse med spørsmålet fra representanten Kvalbukt at dette ville man komme tilbake til i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen. Men vi vet jo at regionsykehusene er svært nært knyttet til den økonomiske situasjonen i det fylket hvor de er plassert. Er det rimelig at helsetilbudet i en region så å si skal være prisgitt den økonomiske situasjon i fylket? Vi vet at Sør-Trøndelag representerer ca. 40 pst. av befolkningen i helseregion 4. Mener helseministeren at det er en god ordning å la helsetilbudet være prisgitt økonomien bare i det fylket sykehuset ligger i?
Statsråd Werner Christie: Regionsykehusene er ikke bare prisgitt økonomien i det fylket de ligger, men de er også prisgitt de øvrige brukerfylkenes vilje og evne til å henvise og betale for pasienter som blir sendt dit. Det er slik med kostnadstrukturen for gjestepasienter at den gjennomsnittlig ligger noe under det en gjennomsnittlig lokal sentralsykehuskostnad for pasienter innebærer. De øvrige regionsykehusprisene er gradert, slik at dyrere pasienter blir betalt med høyere pris. Det er altså slik at pasienter som blir sendt til regionsykehus fra andre fylker, har med seg en kostnad som i det store og hele burde være mer enn tilstrekkelig til å dekke marginalkostnadene for å ta pasientene inn på et sykehus. I tillegg sikrer funksjonstilskuddet for regionsykehusfunksjoner basisfinansiering når det gjelder de pasientene som koster mer, slik at brukerfylkene ikke skal få ekstra store belastninger på dette grunnlag.
Presidenten: Den reglementsmessige tida for føremiddagsmøtet er over. Presidenten føreslår at møtet held fram til dagens kart er ferdigbehandla - og ser det som vedteke.