Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Sør-Trøndelag fylkeskommune har av økonomiske grunner vært nødt til å foreta innstrammingstiltak overfor Regionsykehuset i Trondheim (RiT) slik at ventetidspasientene ikke får behandling innen garantitiden.

Aksepterer helseministeren at ventetidsgarantien blir satt til side for disse pasientene?

Statsråd Werner Christie: Jeg vil først vise til at da Stortinget våren 1993 behandlet St.meld.nr.23 (1992-1993), gav komiteinnstillingen, Innst.S.nr.156 (1992-1993), klart uttrykk for at det kommunale selvstyret skulle utøves som tidligere, dvs. gjennom rammer lagt av Stortinget. Komiteen uttalte:

Det er et mål å øke det kommunale selvstyret ved å gi kommuner og fylker større frihet til å foreta prioriteringer og velge løsninger som er tilpasset lokale behov. Med de velferds- og rettsstatsprinsipper vi bygger på i Norge, og som blant annet innbefatter likebehandling og likeverd, kommer vi likevel ikke utenom visse statlige retningslinjer for det tjenestetilbud kommunene skal yte overfor sine innbyggere.

Komiteen gav uttrykk for forståelse for at slike statlige pålegg skal oppfylles samtidig med at budsjettene skal være i balanse, og at dette kan innebære potensielle konflikter.

Jeg har forholdt meg til det syn Stortinget har gitt uttrykk for, gjennom min kontakt med fylkeskommunene, herunder også Sør-Trøndelag. La meg også tilføye at det samme har Sør-Trøndelag gjort. De har sett det som sitt ansvar å foreslå lokale tiltak, samtidig som fylkeskommunens vanskelige situasjon er tatt opp med Kommunaldepartementet. Fylkeskommunen har selv også på nytt gått gjennom de muligheter for innsparing som finnes, for å forbedre situasjonen ved Regionsykehuset. Dette har i tillegg til avdekning av enkelte andre muligheter blant annet ført til innsparingstiltak ved Røros sykehus på 6 millioner kr. Her kan pasientenes behandlingsbehov dekkes inn i et samarbeid med Tynset sykehus og med Regionsykehuset.

Staten har overfor Sør-Trøndelag bidratt økonomisk i større grad enn overfor de fleste andre fylkeskommuner de siste årene for at den vanskelige situasjonen ikke skulle gå ut over pasientene.

Da fylkeskommunene fikk tildelt den statlige toppfinansieringen til sykehusene, ble det gjort klart at det var en forutsetning for denne tildelingen at ventetidsgarantien skulle overholdes. Utviklingen i Sør-Trøndelag har da også det siste halvåret vært positiv med hensyn til innfrielse av garantien.

I brev av 11. mai i år til Statens helsetilsyn skriver imidlertid fylkeslegen i Sør-Trøndelag:

Sykehusets prognoser angir ventelistetall på over 1500 ved årsskiftet, og det angis at budsjettrammen ikke gir rom for å dekke behandlingen i andre fylker

- altså forutsatt at det nåværende vedtatte budsjettet blir lagt til grunn. I brevet heter det videre:

En slik utvikling vil, etter fylkeslegens vurdering, være et lovbrudd fra sykehuseiers side. Dersom disse pasientene ikke kan tilbys behandling i eget fylke mener fylkeslegen fylkeskommunen plikter å prøve å skaffe pasientene behandling i et annet fylke og betale for denne behandlingen. Fylkeslegen vil holde Sosial- og helsedepartementet løpende orientert om situasjonen.

Jeg er naturlig nok enig i fylkeslegens vurdering ut fra dennes gode forankring i lovverket, og vil avvente hennes ytterligere rapport før jeg foretar meg noe nærmere i saken. Likeledes har Sør-Trøndelag lovet Kommunaldepartementet en redegjørelse om de økonomiske forholdene og mulige strategier i forhold til disse, som vi vil se nærmere på sammen med Kommunaldepartementet.

Jeg vil også føye til at jeg senest i formiddag har hatt møte med en delegasjon fra Sør-Trøndelag, der vi har gjennomgått den økonomiske situasjonen både på kort og lang sikt og sett på hvilke muligheter som finnes for å bedre situasjonen. Vi vil følge dette i samarbeid med fylkeskommunen. Men det er, slik fylkeskommunen også ser det, først og fremst deres eget ansvar å prøve å finne en løsning på dette.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for at han gav en viss åpning for at han ville prøve å finne løsninger.

Han startet sitt svar med å vise til det kommunale selvstyret. Jeg må da få nevne at regionsykehusene også har landsdekkende funksjoner, og fylkesordføreren i Sør-Trøndelag har selv uttalt at staten ber dem koke suppe på en spiker når den kommer med garantier uten at det følger penger med. Det alvorlige med dette er at nedskjæringene fører til at personalet blir stilt overfor etiske konflikter ved at de må stenge sykehusposter og pasienter ikke får den behandlinga de skal ha, i tide.

Ventelistegarantien skal gjelde, forstår jeg på statsrådens svar. Bare det første kvartalet i år har antall ventelistepasienter økt med 200 i Sør-Trøndelag. Jeg vil da stille statsråden følgende tilleggsspørsmål: Hvilke pasientgrupper skal settes til side, hvis det er en forutsetning at ventelistegarantien skal innfris? Og har ikke staten det overordnede økonomiske ansvar for disse pasientene?

Statsråd Werner Christie: Det er riktig som representanten sier, at staten selvfølgelig har det overordnede ansvar, ikke bare for enkeltpasienter, men for fylkeskommunenes rammebetingelser først og fremst. Det gjelder ikke bare Sør-Trøndelag, det gjelder alle fylker. Men det er først og fremst fylkene - i dette tilfellet Sør-Trøndelag - som har ansvar for innenfor de totale rammer som fylkeskommunen er tilstått, å finne løsninger for de pasienter som er høyest prioritert. Det er derfor ikke opp til helseministeren å gå inn i de enkelte sykehus' budsjetter og se på fordelingen av poster mellom ulike pasientgrupper der. Det er det først og fremst den lokale administrasjon som er delegert fullmakter til å gjøre, i samsvar med Stortingets ønsker.

Men jeg vil gjerne i neste omgang vise til at staten har påtatt seg et ansvar for at regionsykehusfunksjoner og dermed også landsfunksjoner som finnes på regionsykehus, skal kunne fungere. Jeg kan minne om at vi de siste årene har overført et beløp i størrelsesorden 270 millioner kr til Sør-Trøndelag fylkeskommune for å dekke regionsykehusfunksjoner og også ekstrabehov i forhold til ventelisteproblemer, som interessant nok svarer veldig nøye til det underskudd man i dag opererer med.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg har bare lyst til å vise til at det statlige Rikshospitalet ser ut til å ha lettere for å få sine krav imøtekommet enn de regionale sykehusene, som også har landsdekkende funksjoner.

Ved sykehuset i Trondheim, som også er universitetsklinikk, har det skjedd ei voldsom økning i studentopptaket - det samme har for så vidt vært tilfellet ved alle de fire medisinske fakultetene. Nå viser det seg at det nettopp er sykehusene i Bergen og Trondheim, som har hatt størst økning her, som også har den vanskeligste økonomien. Synes det ikke rimelig, på grunn av den kapasitetsøkninga som nå skjer innen medisinerutdanninga, at funksjonstilskuddet til regionsykehusene økes, spesielt til Haukeland og Regionsykehuset i Trondheim? Kan statsråden støtte denne tankegangen?

Statsråd Werner Christie: Som man vil forstå på henvisningen til den hyppige møtevirksomhet vi har hatt med fylkeskommunene, herunder også Sør-Trøndelag, har vi fulgt utviklingen meget nøye på dette området. Vi har også i tilknytning til det, egne møter med regionsykehuseierne for å drøfte de spesielle problemer som knytter seg til universitetsfunksjonene og regionsykehusfunksjonene.

Representanten Kvalbukt vil kanskje være kjent med at vi allerede i den stortingsmeldingen som vil bli lagt fram i nærmeste fremtid, har bebudet en gjennomgang av regionsykehustilskuddene, nettopp med tanke på en styrking av disse, relativt sett, på grunn av den spesielle rolle de har i landets helsevesen og i forhold til sin egen region som et slags kjernepunkt for den totale medisinske virksomheten som der skal foregå, og et ankerfeste for den faglige utvikling som vi vil se i den enkelte region.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt: hadde her teke over presidentplassen.