Børre Rønningen (SV): Eg vil stille følgjande spørsmål til handelsministeren:

Ferjerederiet Color Line, som er registrert i NOR, brukar ulike tariffavtalar, avhengig av nasjonalitet og bustad, for same type arbeid. Dette har ført til utelukking av erfarne norske sjømenn. Dette er i strid med EØS-avtalen, lov om allmenngjering av tariffavtalar og ILO-konvensjon nr. 111 om diskriminering i sysselsetjing og yrke.

Kva for tiltak kan statsråden treffe for å betre rettstilstanden?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg er enig med representanten Rønningen i at det er et alvorlig problem dersom arbeidstakere i samme type arbeid blir diskriminert på grunnlag av nasjonalitet eller bosted gjennom en tariffavtale. Dersom en avtale er i strid med norsk lov eller internasjonale forpliktelser, er dette naturligvis noe Regjeringen må se nærmere på. Jeg har imidlertid ikke fått meldinger om at dette er tilfellet her.

I Norge er det en langvarig tradisjon for å overlate regulering av lønns- og arbeidsvilkår til partene i arbeidslivet gjennom blant annet tariffavtaler. Dette systemet har normalt fungert godt.

Etter det jeg har fått opplyst, har Color Line tariffavtale med tre ulike offisersorganisasjoner samt fire ulike tariffavtaler med Norsk Sjømannsforbund. Sjømannsforbundet har opplyst at « de ulike tariffavtalene dekker ulike stillinger på ulike skip og at avtalene er nøytrale med hensyn til nasjonalitet og bosted ». Color Line sier på sin side at samtlige « ansatte i underordnede stillinger ombord er ansatt på godkjente tariffavtaler med Norsk Sjømannsforbund ». Utover dette har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om den konkrete tariffavtale det her er snakk om.

Representanten Rønningen hevder at det foreligger strid med EØS-avtalen. Avtalen regulerer imidlertid ikke innholdet i tariffavtaler. Dette er det fremdeles opp til partene i tariffavtalene å bli enige om.

Representanten Rønningen viser til ILO-konvensjon nr. 111. Denne fastslår i generelle former at konvensjonsstatene i sin nasjonale politikk bør ta sikte på å gjennomføre like muligheter og lik behandling med hensyn til sysselsetting og yrkesutøving, slik at all diskriminering på disse områdene søkes fjernet. Generelt vil tariffavtaler innebære lik behandling av arbeidstakere så langt avtalene går.

Representanten Rønningen har også vist til lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Loven ble vedtatt av Stortinget i fjor vår og trådte i kraft den 1. januar dette år. Lovens formål er, og jeg siterer fra lovteksten: « å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette for å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. »

Loven gjelder « fastsetting av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid i annens tjeneste i Norge ».

Ansatte på skip i NOR-registeret er omfattet av loven. Loven ble vedtatt på bakgrunn av at en ikke ønsket en utvikling med sosial dumping av arbeidskraft fra såkalte lavkostland. Et krav om å allmenngjøre en tariffavtale kan bringes inn for en egen tariffnemnd for avgjørelse av en arbeidstakerorganisasjon eller en arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen. Ingen tariffpart har så langt krevd en slik allmenngjøring. Det kan opplyses at Color Lines skip er registrert i NOR-registeret.

Etter min oppfatning må partene i arbeidslivet selv prøve å komme fram til tariffavtaler de kan si seg fornøyd med. Dette er ikke det samme som at Regjeringen ikke kan gripe inn med lovreguleringer dersom det synes nødvendig, og derfor vil jeg også følge akkurat denne saken nøye.

Børre Rønningen (SV): Eg takkar statsråden for grundig svar og vil vise til Regjeringa sin eigen EØS-informasjon av januar 1994, som omhandlar løns- og arbeidsvilkår. Eg er glad for at statsråden vil fylgje utviklinga nøye, for regjering og storting har lagt stor vekt på nettopp å sikre at fri flyt av personar, jf. EØS-avtalen og lov om allmenngjering av tariffavtalar, ikkje skal utvikle diskriminering i høve til nasjonalitet og gje ulikt lønsnivå for same type arbeid. ILO-konvensjonen underbyggjer det same synet og gjev arbeidskraftmyndigheitene eit spesielt ansvar.

I denne konkrete saka vert det hevda at portugisiske sjøfolk måtte gå på lågare tariff enn andre. Utviklinga har så ført til at dette lågare lønsnivået no må aksepterast av andre grupper. Dersom dette er rett, er ikkje nettopp dette sosial dumping? Og meiner statsråden at arbeidskraftmyndigheitene har vore årvakne nok i høve til denne konkrete situasjonen?

Statsråd Grete Knudsen: Tillat meg en liten kommentar, at jeg egentlig syns det er spennende når representanten Rønningen, som verken ønsker EØS-avtalen eller vil følge den og faktisk har stemt imot den i alle de sammenhenger han har kunnet, henviser til EØS-avtalen.

For å holde oss til den konkrete saken når det gjelder Color Line, opplyser altså Norsk Sjømannsforbund at de ulike tariffavtalene dekker ulike stillinger, men at avtalene er nøytrale med hensyn til nasjonalitet og bosted. Color Line sier på sin side også at de ansatte i underordnede stillinger er ansatt på godkjente tariffavtaler, som er inngått med Norsk Sjømannsforbund. Jeg har hørt på deres råd, men jeg har også her fått melding om at representanten Rønningen likevel mener at de opplysningene som i dette tilfellet har kommet fra vår arbeidstakerorganisasjon, Norsk Sjømannsforbund, ikke medfører riktighet, og jeg skal undersøke saken nærmere.

Børre Rønningen (SV): Eg er glad for merknaden om at det er registrert at EØS-avtalen gjeld dette, og det er jo det me har å halde oss til. Den er jo vedtatt av eit fleirtal på Stortinget.

Eg vil seie at eg er glad for det statsråden sa til sist om at ho ville sjå nærmare på saka. Eg trur det er grunnlag for å gjere det, og spesielt er det viktig for å unngå nettopp ei utvikling som òg nesten eit samla storting har peikt på er alvorleg - ei utvikling i retning av sosial dumping.

Statsråd Gunnar Berge har òg lova å sjå nærmare på utviklinga knytt til sosial dumping på norsk sokkel, og eg vil tolke statsråden slik, etter det som vart sagt til slutt, at ho til liks med statsråd Berge vil fylgje denne saka nøye og eventuelt kome tilbake til Stortinget med nødvendige lovtilpassingar dersom situasjonen krev det.

Statsråd Grete Knudsen: Som jeg sa i mitt første innlegg, er mulighet for lovregulering til stede, men det forutsetter at det er en svikt i systemet, og at det er noe som går på tvers av vårt lov- og regelverk. Det har vi ikke kunnet finne så langt her, men det jeg har sagt, er at jeg skal undersøke de opplysningene fra Norsk Sjømannsforbund og arbeidsgiversiden som representanten her bestrider.