Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

Sammenslåingen av fem kommuner til Fredrikstad storkommune 1. januar 1994 har aktualisert spørsmålet om innføring av eiendomsskatt i de tidligere omegnskommunene Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy, inkludert hytteeiendommer. Kommunalt engasjement har bidratt til en verdiøkning av eiendommer ved investeringer i strandområder, søppelhenting, gang- og sykkelstier m.m.

Mener statsråden det kan innføres eiendomsskatt i områdene for omegnskommunene både for bolig- og hytteeiendommer?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune utskriver med hjemmel i lov om eiendomsskatt. Etter den loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Kommunestyret kan bare skrive ut eiendomsskatt i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang. Det kan likevel skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk utenfor slike områder. Avgjørelsen av om vilkårene for å innføre eiendomsskatt er oppfylt, hører altså under kommunestyret. I forhold til lovens vilkår « heilt eller delvis er utbygde på byvis » må kommunestyret foreta en konkret, skjønnsmessig vurdering. I Ot.prp.nr.44 (1974-1975) uttales at det « er klårt at kommunane må bruka skjøn i samsvar med det føremålet lova har og innanfor dei grensene som førearbeidet til lova tydeleg nemner ».

Jeg finner det derfor ikke riktig av meg å ta stilling til om vilkårene for å innføre eiendomsskatt er oppfylt i det konkrete tilfellet, men vil gi en redegjørelse for hvilke momenter som er tillagt betydning ved utskriving av eiendomsskatt. Bebyggelsens art er ett av flere momenter. Her har en blant annet en høyesterettsdom i 1985 å holde seg til. Høyesterett la her til grunn at « utbygde på byvis » peker hen på områdets karakter, dvs. på de ytre kjennetegn så som bebyggelsens art, tetthet, hvorledes det er med vannforsyning, kloakk, veier, fortau, gatebelysning, forretninger, banker, offentlige kontorer og andre fellesgoder som finnes i en by. Det er ikke en forutsetning at utbyggingen kan føres tilbake til et offentlig engasjement. Det forutsettes i dommen at bebyggelsen vurderes i sammenheng med den større enhet den er en del av, og at det således legges vekt på eventuell tilknytning til et bysentrum eller et annet sentrum. Den aktuelle bebyggelsens nærhet til et sentrumsområde vil derfor være et moment av betydning. I forhold til alternativet « delvis utbygde på byvis » er det lagt til grunn at det er forholdsvis rommelige grenser for kommunestyrets skjønn når dette anses nødvendig for å få et hensiktsmessig avgrenset område.

Eiendomsskatteloven har ikke særlige regler for fritidseiendommer. Det avgjørende for om det kan skrives ut eiendomsskatt på slike eiendommer vil være om de ligger innenfor et område som kan anses utbygd helt eller delvis på byvis. Som det framgår, vil avgjørelsen av om et område er ansett for å være slik i lovens forstand, bero på en vurdering av ulike momenter. Det er kommunestyret som må trekke opp grensene for områder hvor det skal utskrives eiendomsskatt etter en skjønnsmessig vurdering innenfor de rammer loven oppstiller.

Høyesterett har gitt uttrykk for at domstolene bør være noe tilbakeholdne med å overprøve kommunestyrets fastsettelse av de geografiske grensene for eiendomsskatten.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og forstår av det at kommunene har en del muligheter når det gjelder å utvise skjønn her.

Den nye storkommunen Fredrikstad har dårlig økonomi blant annet på grunn av en annen overføringssituasjon enn tidligere, som bidrar til dette. Å råde bot på det kan bety en økning av kommunale avgifter, inndrive eiendomsskatt i de tidligere herredskommuner eller et lavere servicenivå for innbyggerne, eller en kombinasjon av begge deler.

Det man nå ønsker å få avklart fra administrasjonens side, er om man kan innføre eiendomsskatt i hele kommunen. I loven heter det at det kan innføres slik skatt i områder som er delvis utbygd på byvis, som nå statsråden gav en glimrende forklaring på.

Mange av innbyggerne har en boligeiendom i en av de tidligere omegnskommunene og hytteeiendom i en annen omegnskommune. De aller fleste hyttene ligger i Onsøy. Man frykter nå at det er mulighet for en dobbeltbeskatning når det gjelder eiendomsskatt.

Jeg forstår at statsråden ikke kan gå inn i et konkret tilfelle, men vil spørre om han kan si noe mer generelt om denne problemstillingen innenfor de geografiske definerte områder.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: I tillegg til kommunale avgifter for øvrig er eiendomsskatten en skatt der det tilligger kommunene innenfor de mer generelle rammer som loven trekker opp, å utvise et skjønn og eventuelt vedta å innføre eiendomsskatt på eiendommer.

Jeg må si det som det er, at jeg har lite forutsetninger for å vurdere det aktuelle området - så godt kjent er jeg ikke i nye Fredrikstad kommune. Men jeg vil vel legge til grunn at kommunestyret her må utvise det beste skjønn de har, og for så vidt innenfor blant annet den tolkning som vedkommende dom i Høyesterett som jeg refererte til, gav uttrykk for.

For øvrig vil jeg vise til at et forslag - et Dok.nr.8-forslag faktisk - var reist av blant annet Høyre-representanter i perioden 1985-89 om å utvide mulighetene for å utskrive kommunal eiendomsskatt, men av en eller annen grunn ble det forslaget trukket tilbake.