Harald Ellefsen (H): Jeg tillater meg å fremme følgende spørsmål til finansministeren:

En norsk kvinne som har vært bosatt i USA i 12 år, risikerer å måtte betale 70000 kroner i avgifter på bilen hun har tatt med seg hjem, fordi hun glemte å melde flytting. På andre områder, hvor det er til hennes ugunst, behandler myndighetene henne som om hun likevel har bodd i utlandet.

Hva vil finansministeren gjøre for å forhindre en slik urimelig avgiftspraksis, i strid med de faktiske forhold?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Etter de regler som gjelder, skal det i utgangspunktet betales toll og avgifter på alle biler som blir innført til Norge.

Som unntak fra denne hovedregelen er det på bestemte vilkår gitt anledning til å innføre ett kjøretøy pr. person toll- og avgiftsfritt ved eierens flytting til Norge. Det er et generelt vilkår at eieren har vært bosatt i utlandet i sammenhengende fem år. Dersom eieren tidligere har vært bosatt i Norge, må vedkommende også ha meldt flytting fra landet i samme tidsrom. Vilkår om meldt utflytting er tatt inn i Finansdepartementets forskrifter av 1984, som følge av at andre bevismidler erfaringsmessig er vanskelige å håndtere for avgiftsmyndighetene og dessuten kunne føre til et resultat som kunne gi søkeren en følelse av vilkårlig avgiftsmessig behandling. Blant annet av disse grunner fant departementet å måtte gå over til den ordning som nå praktiseres. Avgiftsfritaket ble knyttet til bestemte kriterier som er lette å identifisere, samtidig som det er forholdsvis enkelt å fastslå om de er oppfylt.

Nåværende regelverk synes å ha fungert rimelig godt fra 1984, og det er mitt inntrykk at reglene nå er godt kjent blant brukerne av regelverket. På bakgrunn av denne saken og enkelte andre liknende saker vil Finansdepartementet imidlertid gjennomgå regelverket på nytt, med sikte på å forhindre at avgjørelser i slike saker framstår som urimelige for dem det angår.

Harald Ellefsen (H): Jeg takker finansministeren for svaret, som i hvert fall hva angår framtiden, egentlig er et klart positivt budskap om at gjeldende regelverk på dette området bør endres, fordi det blant annet har gitt seg en del meget uheldige utslag, som det eksemplet som er presentert i spørretimen i dag, jo godt demonstrerer.

Jeg tror finansministeren kan gjøre regning med bred oppslutning når han kommer med et slikt opplegg til endret avgiftsvedtak og endrede avgrensninger, formodentlig i forbindelse med budsjettbehandlingen til høsten. Men det synes ikke å forhindre at man fra Finansdepartementets side også innenfor det gjeldende regelverk må benytte tilstrekkelig grad av skjønn for å unngå helt urimelige utslag også pr. i dag.

I dette tilfellet er jo realiteten at den kvinnen det gjaldt, hadde bodd i USA helt siden 1980 - i flere år før denne innstrammingen av flyttemeldingskravet ble innført. Med andre ord: En viss grad av tilbakevirkning har sågar rammet vedkommende kvinne.

Mitt spørsmål til finansministeren er derfor: Er det ikke rimelig at man når man står overfor slike helt urimelige utslag for enkeltmennesker, er villig til å vise smidighet også pr. i dag?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg er for så vidt enig med representanten Ellefsen i at slike avgjørelser ofte kan føles urimelige for dem de angår, ut fra det utgangspunktet de har. Men dette er et område der en under ulike statsråder fra 1984 da regelverket kom, har praktisert regelverket strengt, nettopp fordi en ikke skal kunne bli beskyldt for for eksempel forskjellsbehandling når det gjelder ulike typer saker av denne karakteren. Det er grunnen til at en har forsøkt å ha kriterier i regelverket som er lette å følge, i den forstand at det her er krav om utflytting og en periode i utlandet etter at utflytting er meldt.

Som sagt, dette er vanskelige saker, og i mange tilfeller må en prøve å anvende et skjønn. Men i de aller fleste tilfeller, også de som senere har blitt prøvd for rettsapparatet, er Finansdepartementets og Tolldirektoratets praksis på dette området blitt bekreftet.

Harald Ellefsen (H): Mitt spørsmål til finansministeren gikk egentlig ut på om finansministeren pr. i dag er villig til å utvise en smule menneskelig skjønn i denne og liknende saker, av den enkle grunn at det her ikke bare er snakk om at en avgjørelse føles urimelig. Forholdet er at vedkommende kvinne hadde vært bosatt i fire år i USA under et mer liberalt regelverk før denne innstrammingen skjedde som hun nå rammes av. Man må innse at selv Finansdepartementets relativt gode distribusjonskanaler ikke uten videre når ut i hele verden. I tillegg blir altså kvinnen i dette tilfellet av andre myndigheter, blant annet arbeidskraftmyndighetene og trygdemyndighetene ifølge det opplyste, håndtert som om hun har bodd i USA i hele denne perioden. Alt er dokumentert, og regelverket rammer henne med tilbakevirkende kraft.

Derfor vil jeg igjen spørre statsråden: Er han også nå, i konkrete saker som slår helt urimelig ut, som den som her er dokumentert, villig til å utvise noe skjønn og noe menneskelig rimelighet? Det er i hvert fall min anbefaling.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det går nok ikke på finansministerens menneskelige holdninger. Det har sammenheng med at en lang rekke saker av liknende karakter har blitt avgjort etter en konsekvent praktisering av regelverket gjennom Toll- og avgiftsdirektoratet. Det har også skjedd i tilfeller hvor de som har fått en avgjørelse imot seg - for å bruke et slikt uttrykk - har akseptert avgjørelsen.

Det er klart at hvis en da fraviker det som er vanlig streng forvaltningsmessig praksis i nye saker, er det alltid en fare for at gamle saker da kan bli gjenopptatt, med et krav ut fra at vedkommende som tidligere har godtatt en avgjørelse, føler seg urimelig behandlet. Det er grunnen til at en må praktisere regelverket strengt på dette punktet.

Men som jeg sa i mitt første svar, vil vi nå fra Finansdepartementets side, blant annet i lys av den saken som Ellefsen nå tar opp, vurdere regelverket for å se om det her er muligheter for fremtiden til å behandle personer som kommer i en slik situasjon, på en noe annen måte enn det som har vært tilfellet til i dag.