Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Gjennom prosjekt « Ressurs og utviklingstiltak » har myndighetene satset store midler blant annet for at kompetanse som videregående skoler besitter, kan komme til nytte for flere enn ordinære elever i aldersgruppen 16-19 år. For skoler med teoripregede fagtilbud er det vanskelig å finansiere oppdragsundervisning uten å kreve kursavgift.

Hva vil statsråden gjøre for at ressurssentervirksomheten skal få samme vilkår som voksenopplæringsorganisasjonene har?

Statsråd Gudmund Hernes: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har, i samarbeid med Kommunal- og arbeidsdepartementet, gjennomført et forsøksprosjekt med ressurssentra ved 15 videregående skoler på forskjellige steder i landet. Hensikten med prosjektet var blant annet å finne ut hvordan de videregående skolene best kunne medvirke til kompetanseoppbyggingen i lokalt nærings- og arbeidsliv ved blant annet salg av opplæringstjenester. Tanken er at de videregående skolene skreddersyr opplæringstilbud som offentlige og private virksomheter trenger, og som de kan kjøpe. Også arbeidsmarkedsetaten kan kjøpe slike tjenester som en del av arbeidsmarkedsopplæringen. Det er med andre ord ikke noe i veien for at en bedrift eller institusjon kan kjøpe et slikt tilbud for sine tilsatte fra en videregående skole. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet har for budsjettåret 1994 satt av 5 millioner kr fra hvert departement for å stimulere fylkeskommunene til økt ressurssentervirksomhet ved de videregående skolene.

Ressurssentervirksomheten er ikke spesielt regulert verken i voksenopplæringsloven eller i lov om videregående opplæring. Det er derfor heller ikke i lov fastsatt prinsipper for finansieringen av denne virksomheten.

Voksenopplæringsloven har fastsatt et grunnleggende prinsipp om at videregående opplæring skal være kostnadsfri for voksne deltakere på samme måte som for ungdom. Prinsippet innebærer at ordningen normalt skal være uten kostnad for det enkelte individ som mottar opplæringen. Dette prinsippet har blant annet sitt utgangspunkt i lovens formålsparagraf om å gi voksne likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter. Det er derfor heller ikke gitt adgang for fylkeskommunene til å ta deltakeravgift ved tilbud om videregående opplæring spesielt organisert for voksne.

Videregående opplæring for voksne er i voksenopplæringsloven lagt som et spesielt ansvar på fylkeskommunene. Studieforbund kan også arrangere videregående opplæring for voksne etter oppdrag fra fylkeskommunen - den såkalte avviksordningen. Også i slike tilfelle skal det offentlige dekke kostnadene ved undervisningen, og det er ikke anledning til å ta deltakeravgifter.

I 1986 ble det imidlertid gjennom St.prp.nr.1 (1985-1986) åpnet for at studieforbund

- etter tilskuddsordningen for studiearbeid - kan organisere kurs som i sitt innhold er førstegangsutdanning. Forutsetningen er at kursets varighet ikke overstiger 48 undervisningstimer

En har her åpnet for individuell deltakeravgift, men i svært begrenset målestokk. Det gjelder kun for kurs på opp til 48 undervisningstimer. Jeg kan ikke se at det er behov for tilsvarende mulighet innenfor ressurssentervirksomheten, da videregående opplæring, slik det følger av det jeg har sagt tidligere, skal være gratis.

Ressurssentervirksomheten er en egen virksomhet i fylkeskommunens regi. Kursvirksomheten drives atskilt fra ordinær videregående opplæring, og det er etter det jeg kan se, ikke noe til hinder for at offentlige og private virksomheter betaler for de opplæringstilbud de i samarbeid med fylkene og skolene gjennomfører for sine ansatte.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som var i tråd med den oppfatningen jeg har av ressurssentervirksomheten, som jeg synes er prisverdig.

Jeg kjenner til forsøket Result, men problemområdet som jeg vil inn på, er det som statsråden var inne på helt til slutt, at det er åpnet for at studieforbund kan tilby inntil 48 timers kurs, og at en der kan ta egenandel. Disse kursene kan imidlertid bygges på i moduler slik at en elev til slutt har fått en kompetanse som for eksempel kan tilsvare et årskurs eller deler av årskurs.

Spørsmålet mitt blir da: Hva vil statsråden gjøre med at denne virksomheten faktisk blir en konkurrent - de skulle jo være samarbeidspartnere - til de videregående skolene som kan tilby kurs på kveldstid av årsvarighet e.l., men som ikke har anledning til å ta egenandel. Altså får vi her et utilsiktet resultat ved at de blir konkurrenter, istedenfor at de skal arbeide sammen og bygge opp den kompetansen alle er ute etter.

Statsråd Gudmund Hernes: Det representanten her peker på, er et problem som jeg også har blitt oppmerksom på, at man kan bygge sammen deler av utdanninger til et sammenhengende løp, som dermed gjør at man har en finansieringsform som er en annen enn den man ellers forutsetter for slike sammenhengende løp. Av den grunn er dette noe som jeg har tenkt å se nærmere på.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for imøtekommenhet.

Jeg vil inn på et lite annet felt som gjelder det samme, som faktisk kan skyldes noe uklarhet i de rundskriv som er sendt ut. Det gjelder at det nå verserer holdninger om at studieforbundene har fått eksamensrett. Det studieforbundene har fått, er mulighet til å drive kompetansegivende kurs. Det står også at ved valg av sensorer skal en følge vanlige retningslinjer. Men hvis studieforbundene har fått eksamensrett, vil jeg spørre: Hvem står da ansvarlig for å godkjenne denne? På dette området ønsker jeg virkelig at departementet tar en gjennomgang av problematikken, slik som statsråden var inne på i stad.

Jeg ser fram til svaret.

Statsråd Gudmund Hernes: Som jeg antydet i mitt svar, ser jeg ikke bort fra at det her kan ha oppstått uklarheter etter det vedtak som Stortinget traff i forbindelse med budsjettet for 1986. Det er også grunnen til at jeg ønsker å se nærmere på hvordan ordningen praktiseres. Så vidt jeg skjønner, har ikke ordningen særlig stort omfang, men allikevel er prinsippene interessante, og det kan derfor være grunn til å gå nærmere inn på denne.