Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Vil Regjeringen flytte den norske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Israels hovedstad Jerusalem?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: I forbindelse med opprettelsen av staten Israel vedtok FNs Generalforsamling 29. november 1947 den såkalte delingsresolusjonen. Resolusjonen forutsetter at Jerusalem skal ha internasjonal status. Etter den påfølgende arabisk-israelske krig ble det inngått våpenhvileavtaler våren 1949. Israel og dets arabiske naboland undertegnet så en protokoll i Lausanne 12. mai 1949 der de godtok delingsresolusjonen som grunnlag for en fredsløsning.

Norge anerkjente Israel de jure i 1950. Den stedlige norske ambassaden i Tel Aviv ble opprettet ved kgl. res. av 31. januar 1964.

Ikke lenge etter at Lausanne-protokollen var undertegnet, utropte Israel Jerusalem til det dets hovedstad. I 1980 annekterte Israel Øst-Jerusalem, og FNs Sikkerhetsråd vedtok da med verdenssamfunnets brede tilslutning, inkludert Norges, resolusjon 476 av 1980, som bekrefter at Jerusalems status ikke ensidig kan endres av Israel.

I henhold til prinsipperklæringen som ble underskrevet mellom PLO og Israel i Washington 13. september 1993, skal forhandlinger om Jerusalem og byens status opp i avtalens såkalte annen fase. Disse forhandlingene skal starte ikke senere enn tre år etter at prinsipperklæringen har trådt i kraft, dvs. 13. oktober 1993, og være fullført ikke senere enn fem år etter samme dato. I løpet av denne perioden har partene forpliktet seg til ikke å foreta seg noe ensidig som forandrer på forholdet mellom partene.

Den norske regjering har i dette spørsmålet forholdt seg til de vedtak og resolusjoner som FN har vedtatt. Etter inngåelsen av prinsipperklæringen om palestinsk selvstyre i Gaza og Jeriko vil Jerusalem bli satt opp på dagsordenen i de videre forhandlingene mellom partene. Den norske regjering ønsker ikke i dette spørsmålet å foreta seg noe som kan foregripe en forhandlingsløsning mellom partene, og ser heller ikke andre tungtveiende grunner til at en flytting av den norske ambassaden skulle være aktuelt på det nåværende tidspunkt.

Jeg tilføyer at bare to land har etablert sine ambassader i Jerusalem, nemlig Costa Rica og El Salvador.

Jan Simonsen (Frp): Bare en kommentar: Situasjonen i dag er slik at den israelske stat er hardt presset. PLO ønsker Jerusalem som sin hovedstad. Terroristlederen Yassir Arafat snakker uklart om hellig krig og sammenligner fredsavtalen med profeten Muhammeds avtale med lederne i Mekka i 627 som førte til at profeten klarte å innta byen. I denne pressede situasjonen for den jødiske staten burde den jødiske stat få Norges støtte istedenfor den sjikane som den norske nektelsen av å plassere vår ambassade i den byen som av landet selv regnes som sin hovedstad, selvfølgelig er. Jeg er derfor dypt skuffet over den negative holdningen utenriksministeren har til den staten som huser etterkommerne etter holocaust.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg får ta skuffelsen til orientering. Men det må være tillatt å tilføye at hvis det var den språkbruk representanten Simonsen nå betjente seg av, som skulle legges til grunn for håndteringen av konflikten mellom palestinerne og Israel, ville vi ha vært like langt, og Oslo-avtalen hadde aldri sett dagens lys.