Carl I. Hagen (Frp): Jeg stiller dette spørsmålet til kommunal- og arbeidsministeren, som han allerede har forsøkt å svare på:

Kommunal- og arbeidsministeren refser norske kommuner for manglende vilje til å ta imot flyktninger og velter derved ansvaret for Regjeringens egen politikk over på kommunene.

Synes kommunal- og arbeidsministeren det er ansvarlig og fornuftig å skylde på andre for egne feil?

Statsråd Gunnar Berge: Det er i inneværende år behov for å bosette i norske kommuner 12000 - 15000 personer som har fått oppholdstillatelse her i landet. Blant disse er ca. 10000 bosniske flyktninger. Disse får oppholdstillatelse for 12 måneder av gangen og skal returnere til sitt hjemland når det blir fred. Da er det Regjeringens ønske at de skal stille best mulig rustet til å mestre en tilværelse i et krigsherjet land - og bidra til gjenoppbyggingen.

Dette tror vi de vil greie best dersom de - som andre - får anledning til å leve et mest mulig normalt liv i Norge, med vanlig bolig, sosiale relasjoner og muligheter for arbeid og utdanning. Statlige mottak er ikke noe godt tilbud over lengre tid, og derfor bestemte Regjeringen i fjor høst at også de bosniske flyktningene skulle bosettes så fort som mulig i kommunene. Dette er en politikk som det er utstrakt forståelse for i kommunesektoren, og staten dekker på vanlig måte gjennomsnittsutgiftene og har ellers tilrettelagt andre ordninger for eksempel når det gjelder boligfinansiering.

De fleste kommunene har stilt seg positive til den ekstra store bosettingsanmodningen fra Utlendingsdirektoratet som dette medførte, og flere har vist stor fleksibilitet og kreativitet når det gjelder å finne raske og gode løsninger.

Men fremdeles er det altså bare ca. 2000 som er bosatt i år. Dersom ikke flere kommuner nå anstrenger seg for raskt å kunne gjennomføre i praksis de positive vedtak som mange steder er fattet, vil det innebære at et stort antall flyktninger fortsatt vil bli boende i statlige mottak - med de uheldige følger det har i lengden. Det er dette jeg har påpekt. Uttrykket « refs » er ikke jeg meg bevisst at jeg har brukt i det hele tatt i denne sammenheng.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Ordet « refse » var det vel reporteren som brukte i introduksjonen til TV-innslaget med kommunalministeren - det ble i hvert fall tolket slik, ikke av meg, men det var reportere som vanligvis befinner seg i nærheten av kommunalministeren politisk som oppfattet ham slik.

Også her er det klart at statsråden skylder på andre. Dersom ikke kommunene tar seg sammen og tar imot langt flere flyktninger - 12000 - 15000 - er det eneste alternativ at de fortsatt blir bosatt i asylmottak. Kanskje det er slik som jeg hevder, at integreringstilskuddene og den totale ordning er slik at kommunene ikke lenger våger å påta seg ansvaret, for etter at fem år er gått, vil man ikke ha noen statlige overføringer. Det er mange kommuner som etter hvert ser at flyktninger som de har hos seg, vil medføre en vesentlig økt utgift etter at de fem årene er gått, fordi de aller fleste fortsatt vil leve på sosialhjelp og andre offentlige støtteordninger.

Er ikke statsråden enig i at hvis det ikke skjer noe, må Regjeringen se på den totale finansieringsordningen og gjøre det mer attraktivt for kommunene å påta seg dette ansvaret - at regjering og stortingsflertallet aksepterer regningen for den liberale flyktningpolitikk, og ikke dytter regningen over på kommunene.

Statsråd Gunnar Berge: Det har i veldig stor grad vært enighet mellom kommunesektoren og Regjeringen om hva som er de faktiske utgifter. Når integreringstilskuddet i 1994 er 280000 kr pr. flyktning, utbetalt over en femårsperiode, ligger det for det første et stortingsvedtak bak det. Dessuten ligger det en nokså omfattende prosedyre sammen med KS og en analyse av de faktiske kostnadene bak. Jeg må i rettferdighetens navn nevne at det er en hel rekke kommuner som stiller seg meget positive, som har fattet vedtak. Det er også eksempler på kommuner som har tatt imot langt flere enn det de faktisk er blitt bedt om, og de har ingenting å utsette på de økonomiske betingelser, snarere tvert imot. Det er klart at bildet kan variere en smule, men jevnt over mener jeg at dette beløpet gir en rimelig kompensasjon til kommunesektoren for den oppgave de blir bedt om å påta seg.

Carl I. Hagen (Frp): Statsråden sier at det er behov for å bosette 12000 - 15000, og at det hittil i år - etter fem måneder - kun er fattet vedtak for 2000. Det er altså milevidt unna det som er behovet. Og da hjelper det vel ikke om KS og kommunene sier at det er tilfredsstillende, at alt er i orden og at det er bra. Det er nok av dem som sier det stikk motsatte, i hvert fall ifølge media. Det er vel handlingen i kommunesektoren som er avgjørende. Og handlingene og de konkrete vedtakene viser altså at det er milevis avstand mellom behov og det som er i ferd med å skje. Hvor lenge vil statsråden forholde seg passiv til dette og ikke vurdere ordninger som gjør at flere kommuner i tilfelle finner det fornuftig å påta seg ansvaret? Det er handlingene som er av betydning, og ikke munnsværet.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg må jo være enig med representanten Carl I. Hagen i at det å snakke i seg sjøl ikke gir noen resultater. Men jeg holder fast ved inntrykkene fra den dialogen som vi har løpende med kommunesektoren om fastsettelsen av integreringstilskuddet. Men det er jo nettopp uttrykk for en bekymring som ligger bak mine uttalelser til media, og som representanten Carl I. Hagen og faktisk også reporteren hadde oppfattet som en refs. La meg gå med på at det kanskje lå et element av en mild refs i det, i hvert fall en veldig sterk henstilling til kommunene om å få fortgang i dette arbeidet, for det er klart det er særdeles alvorlig og problematisk at bare 2000 er blitt utplassert hittil i år i forhold til det som er måltallet. Men jeg har godt håp om at det skal komme fortgang i dette arbeidet, også fordi det tar noe tid for kommunene å skaffe fram de boliger som er nødvendig. Jeg håper derfor resultatene skal bli langt gunstigere i annet halvår enn i første halvår.