Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Som følge av endring i lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen, som gir alle 6-åringer rett til et førskoletilbud, vil det bli et stort behov for førskolelærere.

Hva har statsråden tenkt å gjøre for at behovet skal bli dekt?

Statsråd Gudmund Hernes: Fram til alderen for skolestart senkes til seks år, vil 6-åringene ha et tilbud under lov om barnehage. Pr. desember 1993 hadde om lag 17000 6-åringer sitt tilbud lagt til skolens lokaler, mens ca. 30000 hadde tilbudet i barnehagelokaler. Samlet tilsvarte dette ca. 86 pst. av alle 6-åringer. Førskolelærere utgjør hovedtyngden av det pedagogiske personalet i dette tilbudet. Det er med andre ord ikke slik at tilbudet til 6-åringene i skolens lokaler isolert sett vil utløse et stort behov for nye førskolelærere, de aller fleste 6-åringer har et tilbud med pedagogisk bemanning alt i dag.

Med den veksten det har vært i førskolelærerutdanningen de siste årene, har jeg tro på at dette behovet vil bli dekket. I 1990 ble det tatt opp om lag 1100 studenter i førskolelærerutdanningen. I 1993 og 1994 er opptaket på over 2000 studenter. I løpet av en periode på tre-fire år er det altså en fordobling i opptakskapasiteten.

Forberedelsene til senket alder for skolestart er imidlertid ikke bare et spørsmål om kapasiteten i grunnutdanningen for førskolelærere. Det pedagogiske personalet i tilbudet til 6-åringene i en tiårig obligatorisk grunnskole vil bestå av både førskolelærere og allmennlærere. Også kapasiteten i allmennlærerutdanningen er blitt betydelig økt de siste årene. I 1990 ble det tatt opp om lag 1500 nye studenter ved lærerhøyskolene. I 1991 var opptaket nær 2200 studenter. I årene etter har opptaket ligget på dette nivået.

Senket alder for skolestart vil også bli forberedt ved en revisjon av fagplanene for grunnskolen. I Ot.prp.nr.21 (1993-1994) er det pekt på at et viktig innsatsområde fram mot 1997-98 er « å tilpasse utdanningskapasiteten »... « vidareutdanning og etterutdanning for pedagogisk personell » i grunnskolen.

Det heter videre:

Rammeplanene for førskolelærar- og allmennlærarutdanninga vil bli revidert. Det vil bli mogleg for dei to lærargruppene å ta felles vidareutdanning særleg retta mot arbeidet med 5-10-åringar.

Fra 1996 vil etterutdanning av både førskolelærere og allmennlærere bli prioritert innenfor rammen av sentralstyrte etterutdanningsmidler.

Allerede i budsjettproposisjonen for 1994 er bruken av etterutdanningsmidler bl.a rettet inn mot å øke kompetansen til det pedagogiske personalet som arbeider med barn i aldersgruppen fem-ti år.

Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, og ser det som positivt at en vil tilpasse utdanningen etter behovet. Men bare i Troms fylke mangler det ved full barnehagedekning 700 førskolelærere. Landsgjennomsnittet for mangel på førskolelærere er på 23 pst., og da har vi kun en barnehagedekning på 42 pst. Dette er tilstanden uten at førskoletilbudet til 6-åringene er tatt med. Ved et obligatorisk førskoletilbud til alle 6-åringer, og hvis en skal følge opp intensjonene om å sikre førskolepedagogisk kompetanse i grunnskolen, vil vi få en ytterligere mangel på førskolelærere. Dessuten er situasjonen at mange førskolelærere blir ganske kort tid i yrket - de går over i andre yrker med bedre lønn og utviklingsmuligheter. Jeg håper det kan ses i sammenheng at for å dekke behovet for førskolelærere må en i tillegg til å øke utdanningskapasiteten også få flere førskolelærere til å bli lenger i yrket.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Vil statsråden ta initiativ til å sette i verk virkemidler som kan stimulere førskolelærerne til å bli lenger i yrket, og også slik at yrket kan bli attraktivt for menn?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med representanten i at det vil være viktig og også sterkt ønskelig å få økt innslaget av menn i denne yrkesgruppen. Det er ikke minst viktig for unger, som trenger varierte rollemodeller.

Når det gjelder spørsmålet om hva man kan gjøre med lønnsvilkårene, har jeg vel lært to ting i tidligere debatter og spørsmål i spørretimen. Det første er at man holder seg til det hovedspørsmål som er stilt først, og det er vel i så fall å gå utenfor rammene hvis jeg skulle gå inn på lønnsspørsmålet. Det andre jeg har lært, er at man ikke bør drive lønnsforhandlinger fra denne talerstol.

Så vil jeg nok en gang understreke at når det gjelder lærerutdanningen, har det skjedd en dobling siden 1988. Når det gjelder førskolelærerutdanningen, har det skjedd mer enn en dobling i samme periode. Og for skolestarten for 6-åringer er det altså forutsetningen at man både skal trekke veksler på den kompetanse som førskolelærerne har, og på den som allmennlærerne har.

Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg må innrømme at spørsmålet kanskje gikk litt langt utover det opprinnelige spørsmål, og at man kanskje bør komme tilbake til det i Stortinget senere og ta opp den helhetlige situasjonen for rekrutteringen til yrket.

Det går vel litt på lønn det jeg vil si nå også. Det har vært brukt en virkemiddelordning for å få lærere til å bli i utkantkommuner, blant annet fikk de permisjon med lønn etter så og så lang tid i tjenesten. Jeg lurer på om slike totale vurderinger av arbeidssituasjonen til førskolelærere kan være aktuelle.

Statsråd Gudmund Hernes: Når det gjelder virkemiddelordningen, er det en ordning som gjelder i våre nordligste fylker og områder. Det er klart at de som knyttes til skolen, samt skolens personale vil få de samme rettigheter som der er etablert. Det kan også få en gunstig virkning når det gjelder de førskolelærere som knyttes til skolens undervisning. Men som jeg har understreket et par ganger allerede, gjelder det her ved skolestart at vi selvsagt også må se på den andre yrkesgruppen som skal være med når 6-åringene møtes på skolens område, nemlig allmennlærerne.