Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Utviklinga i Televerket med økt overtidsbruk, innleie av arbeidskraft fra Televerkets Nye Muligheter (TNM), samt innleie av personell ser ut til å fortsette. Samtidig utføres nå oppgaver av eksterne firma.

Finner statsråden denne utviklinga i samsvar med Stortingets forutsetninger?

Statsråd Kjell Opseth: Overtidsbruken i Televerket ser no ut til å gå ned. Frå om lag 43 årsverk i januar gjekk overtida ned til om lag 32 årsverk i april. I perioden sett under eitt hadde Televerket den same relative overtidsbruken som i året 1993, dvs. 3,6 pst. av talet på årsverk utført i ordinær arbeidstid.

Når det gjeld innleige av arbeidskraft frå Televerkets Nye Muligheter, var talet på vikarar 340 pr. 1. mai. Televerket ventar at dette talet òg vil gå ned over tid.

Innleige av ekstern vikararbeidskraft har gått ganske sterkt ned den siste tida. Frå januar til april i år blei Televerket sine månadlege utgifter til slikt mellombels arbeid redusert frå om lag 350000 kr til om lag 100000 kr.

Når det gjeld tilsettingar, skal Televerket i størst mogleg grad prioritere søkjarar frå TNM. Personell med spesiell kompetanse må likevel i nokon grad rekrutterast eksternt. Det er sett som mål at TNM-tilsette skal vere komne over i anna høveleg arbeid, internt eller eksternt, innan to år.

Som representanten Myrvoll syner til, har Televerket òg funne det tenleg å sette nokre kortsiktige arbeidsoppgåver bort til eksterne firma etter tilbod. Sjølv om omfanget av dette skal avgrensast, må Televerket ha høve til å sjå på lønsemda i einskilde prosjekt, og eg kan ikkje sjå at dette bryt med Stortinget sine føresetnader.

Inge Myrvoll (SV): Den 8. desember i fjor hadde vi også spørsmålet oppe, og statsråden bekreftet da at det var utstrakt innleie og bruk av overtid og understreket at det var midlertidig og « at overføring til TNM berre skal skje dersom arbeidsfunksjonen fell bort, eller dersom det ved effektivisering blir behov for færre personar til funksjonen ».

Nå sier han at det er en positiv tendens når det gjelder bruk av overtid og innleie fra TNM. Men skjult bak dette ligger blant annet utstrakt bruk av fleksitid hvor timer strykes. I 1993 var det 50000 timer som ble strøket, som ikke kommer inn i statistikken. Det kan se ut til at den nye strategien er at man istedenfor å leie inn fra TNM gir oppdragene til eksterne aktører, oppdrag som Televerket tidligere utførte.

Jeg vil gjerne vise til at vi da vi behandlet St.meld.nr.67 (1991-1992), mottok et svar fra departementet hvor man sier:

Televerkets arbeidsoppgaver skal utføres av egne fast tilsette etter samme retningslinjer som før.

Når eksterne aktører i større og større grad nå blir brukt til de oppgavene Televerket utførte tidligere, er det da i pakt med de retningslinjer Televerket skal arbeide etter?

Jørgen Holte: hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Kjell Opseth: Det er ikkje første gongen representanten Myrvoll og eg drøftar desse spørsmåla i denne salen, og det vil nesten undre meg om det er den siste.

Det er heilt opplagt at Televerket i den fasen det no er inne i med ein kombinasjon av omorganisering og nedbemanning, får vanskar med å få dette til å gå føre seg på ein slik måte at det ikkje blir nokon som føler seg urettvist handsama, og få det til å gå føre seg på ein slik måte at det ikkje er ulikskapar frå region til region. Difor undrar det meg ikkje at vi får påstandar om at no bryt Televerket dei retningslinene som regjering og storting har lagt opp til for denne omorganiseringa og nedbemanninga. Men så langt departementet har greidd å gå dette etter i saumane, ligg det innanfor dei retningsliner som Stortinget har trekt opp.

Inge Myrvoll (SV): Jeg vil da tolke statsråden dit hen at dersom det kan dokumenteres at Televerket bryter de retningslinjene som stortingsflertall og departement tidligere har trukket opp, vil statsråden eventuelt gripe inn for å få dette på rett kjøl. Det er i hvert fall en meget klar tendens at enkelte arbeidsgrupper innenfor Televerket overføres, nær sagt unisont, til Televerkets Nye Muligheter, mens oppgavene de tidligere utførte, i større og større grad utføres av eksterne aktører. Det gjelder ikke minst grupper av spesialarbeidere, hvor det i enkelte regioner ikke er mange igjen etter en dramatisk nedbygging over noen år. Det finnes også eksempler på at man har overført så vel oppgaver som folk fra Televerket til TNM. Så jeg har følelsen av at det finnes en rekke eksempler på at man bryter forutsetningene, og at trenden nå er at istedenfor innleie fra TNM, får man ned tallene ved å bruke eksterne aktører. Det må være et brudd på de forutsetningene som vi har lagt.

Statsråd Kjell Opseth: Det er sjølvsagt at dersom det blir dokumentert at Televerket ikkje følgjer dei retningsliner som regjering og storting har trekt opp, vil statsråden gripe inn. Vi har ei sak gåande allereie mellom departementet og Televerket når det gjeld region Midt-Noreg, der det har kome ulike utsegner om at ein bryt retningslinene, og eg vil berre til representanten Myrvoll seie at så langt har vi heller ikkje der greidd å finne noko som ein kan seie er i strid med dei retningsliner som er trekte opp av regjering og storting når det gjeld omorganisering og nedbemanning innanfor Televerket.