Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren som vil bli besvart av næringsministeren:

Som en følge av at auksjonsprinsippet for corned beef ble innført 1. januar 1993 er « Ecco Corned Beef », en symbolvare for u-landshandelen i Norge, stengt ute fra markedet. Dette kan bety at lønnsomme arbeidsplasser og eksportinntekter til Botswana bortfaller samtidig som det alternative produktet blir dyrere for konsumentene.

Hva kan statsråden bidra med for å rette på dette?

Statsråd Jens Stoltenberg: Landbruksdepartementet fastsatte høsten 1992 forskrift for en prøveordning med import av kjøtthermetikk og hermetiske grønnsaker fra utviklingsland. Kvotene er først og fremst forbeholdt SADCC-landene, men dersom disse ikke er leveringsdyktige, kan varene tas fra andre utviklingsland. Corned beef er en del av denne prøveordningen med en importkvote på 200tonn.

I forhold til tidligere importkvoter fra utviklingsland ble både vareomfanget og importkvotene utvidet. Det var en overordnet målsetting at kvotene skulle bli utnyttet. For å sikre en kvotefordeling basert på forvaltningsmessige likhetsprinsipper ble det bestemt at kvotene skulle fordeles mellom norske importører ved auksjon. Dette sikrer at alle interesserte importører har mulighet til å få importkvoter, og en unngår å skape særfordeler til de enkeltimportører som får kvoter.

Ved årets kvoteauksjon tilfalt hele kvoten på corned beef en ny importør i forhold til tidligere. Dette medførte naturlig nok også nytt leverandørland, nytt varemerke og nye distribusjonskanaler i Norge. Den nye importøren har valgt Zimbabwe som leverandørland. En viss utskifting av importører innenfor ordningen fra år til år er en naturlig konsekvens av auksjonsprinsippet og viser at det er stor interesse for importkvotene i Norge.

Ut fra et samlet u-landsperspektiv kan jeg ikke se at det spiller noen rolle hvilket SADCC-land varene kommer fra. Også årets kvote vil bidra til eksportinntekter og arbeidsplasser i et SADCC-land, men i et annet land enn tidligere. Videre må importørene betale inn auksjonsbeløpet på forhånd, og dette skulle gi tilstrekkelig incitament til å utnytte hele kvoten. For øvrig kan kvoter som ikke utnyttes, fordeles til andre importører.

Det blir hevdet at det nye produktet blir dyrere for konsumentene. En naturlig virkning av auksjonsprinsippet skulle være at den importør som har den rimeligste leverandøren og de beste varene, kan by det høyeste auksjonsbeløpet og dermed få importkvoten. Det er derfor vanskelig å se at det omtalte skiftet av importør og varemerket i seg selv skulle virke fordyrende. Mine opplysninger tyder på at de nye varene kan bli billigere enn tidligere.

Det er Regjeringens hovedmålsetting at kvotene skal bli utnyttet, og det har derfor blitt arbeidet mye for å gjøre den praktiske utformingen av ordningen så god som mulig. Som en følge av dette vil en endre auksjoneringen, slik at det blir mulig for importørene å revurdere sine bud.

Som en følge av den nye GATT-avtalen vil en måtte endre hele det norske importvernet for jordbruksvarer til et tollbasert system. I den forbindelse vil det være viktig å utvikle et system som tar hensyn til de fattigste landene.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil presisere at vi i dag ikke har noe reelt auksjonsprinsipp, fordi det er et anbudsprinsipp som ikke gir muligheter for revurderinger. Derfor er det nå fint å høre at dette skal legges om slik at man kan komme inn i neste omgang. Men allikevel, slik ordningen fungerer, legges det opp til at det kan utøves markedsmakt, og til importmonopol. Så jeg ber statsråden se nøye på hvordan dette fungerer i realiteten.

Ellers er det trist når « Ecco Corned Beef » fra Botswana ikke lenger finnes i dagligvareforretningene i Norge. Det betyr at en av de svært sjeldne kassasuksesser fra u-land stenges ute etter å ha hatt innpass her i 13 år. Det vil selvfølgelig alltid være mulig å finne argumenter for å hindre det fattige Botswana i å få selge sin corned beef til Norge og la være å innføre rettferdige ordninger, hvis det er politisk vilje til det. Jeg synes at dette er et godt eksempel på den norske dobbeltmoralen: Vi gir u-hjelp - ca. 8 milliarder kr i året - men vi nekter å kjøpe produktene når u-landene er konkurransedyktige på pris og kvalitet. Mener statsråden dette er en ansvarlig politikk?

Statsråd Jens Stoltenberg: Norsk importpolitikk overfor utviklingslandene er et kompromiss, eller en avveining mellom ønsket om å beskytte norsk landbruk og ønsket om å hjelpe utviklingslandene. Derfor har vi lagt oss på en ordning der man har tillatt begrenset import, og i det siste også noe økt import av u-landsvarer gjennom dette auksjonsprinsippet, blant annet corned beef, som spørsmålet gjelder. Men vi har altså funnet det riktig fortsatt å ha beskyttelse i form av importbegrensninger av matvarer fra utviklingslandene, fordi det er nødvendig for å opprettholde et levedyktig norsk landbruk.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Med auksjonsprinsippet for importkvoter ble det innført en proteksjonistisk ordning, en type ordning det ikke finnes maken til i noe annet vesteuropeisk land i slike saker.

Konkurransefortrinnet ved billige matvarer er blitt borte, slik jeg ser det. Vi har nylig undertegnet en GATT-avtale, som sier at grunnlaget for handel skal være varens reelle kostnad. Statsråden var selv inne på dette i sitt første svar, på GATT og mulighetene til å ta hensyn til de fattige land. Mener statsråden denne ordningen, altså auksjonsprinsippet, strider mot GATTs ideer om frihandel?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg kan ikke se at auksjonsprinsippet i seg selv strider mot de fattige landenes interesser i å få solgt landbruksvarer til de rike landenes markeder. Det som i tilfelle måtte stride mot de fattige landenes interesser, ville være importbegrensninger. Auksjonsprinsippet er bare en måte å organisere importbegrensninger på. Men om de importbegrensningene tar form av kvoter eller tollbarrierer, er i og for seg ikke prinsipielt sett avgjørende for utviklingslandene.

Utviklingslandene vil gjerne selge mer matvarer til industrilandene. GATT-avtalen innebærer at hele det norske systemet for importvern for jordbruksvarer må endres i retning av et tollbasert system. Så en omlegging er vi i ferd med å gjennomføre uansett.

Presidenten: Vi går så over til spørsmål 31. Dette spørsmålet er frå representanten Gunnar Fatland til nærings- og energiministeren. Representanten ser ikkje ut til å vere til stades i salen, så vi tek spørsmål 32.