Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg stiller da spørsmålet til miljøvernministeren:

Det Norske Veritas` kontorbygg er for tiden til vurdering hos Riksantikvaren.

Hvilke retningslinjer mener miljøvernministeren bør gjelde ved vurderingen av fredning av moderne industribygg, og hvordan vurderes eventuelt konsekvensene av at et slikt selskap med stor nasjonal betydning kan bli hindret i sin utvikling?

Statsråd Kjell Opseth: Akershus fylkeskommune har, med delegert myndighet fra Riksantikvaren, fredet Veritas-bygget midlertidig. Riksantikvaren er klagemyndighet, og saken ligger nå der til behandling.

Som retningslinjer for fredning av moderne bygg har vi blant annet en rekommandasjon fra Europarådet, som nå følges opp fra norsk side. Denne rekommandasjonen baserer seg på en økt erkjennelse av at vi står i fare for å miste mye av vår tids mest verdifulle bygg fordi det stadig stilles krav om endringer og moderniseringer. Vi er oppfordret til å verne et representativt og kvalitativt utvalg av dette århundrets arkitektur innen alle kategorier bygg. Slik vil fremtidige generasjoner kunne finne tidstypiske kulturminner også fra vår tid. Fredning av kunstnerkolonien på Ekely og Munchs atelier er eksempler på det.

Vedtak om midlertidig fredning kan fattes når antikvariske myndigheter vurderer planlagte inngrep som truende for kulturhistorisk eller arkitektonisk kvalitet og verdi. Dette gjøres i forkant av en eventuell permanent fredning for å sikre at disse verdiene ikke går tapt mens fredningssaken er til vurdering. I en permanent fredningsprosedyre vil i neste omgang alle samfunnsmessige interesser vurderes opp mot hverandre før et eventuelt fredningsvedtak fattes av Riksantikvaren.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil understreke at jeg vet at saken ligger til vurdering hos Riksantikvaren nå, men jeg var interessert i å vite hva departementet hadde som retningslinjer. Jeg synes svaret fra statsråden faktisk oppfordrer til å gjøre nye bygg så stygge og billige som mulig, slik at en ikke skal bli så redd for fredningsspøkelset. Med det bygget Veritas har reist, og de planene de har for en utvidelse, har faktisk Veritas vist at de tar fredningsansvaret på alvor. Dette dreier seg om en næringseiendom der det arbeider 1200 personer, og en del av disse arbeidsplassene vil kanskje komme i fare hvis ikke bedriften kan få lov til å utvide, slik de har planer om. Da ønsker jeg å spørre: Hva mener departementet om båndlegging av nye, aktive næringsbygg i form av fredning, når dette blant annet kan medføre en trussel mot arbeidsplassene?

Statsråd Kjell Opseth: Eg går ut frå at det er relativt brei semje om at det er viktig å frede også dette århundres arkitektur, slik at komande generasjonar får eit visst innblikk i korleis vi stelte oss i vårt århundre. Det fører igjen til, dersom ein er samd om det, at ein av og til kjem i målkonfliktar, og det kan nok skje på dette området også. Men eg vil ikkje her og nå uttale meg noko som helst om dette konkrete tilfellet, for det er under handsaming som klagesak, så det får vi da kome tilbake til.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Det er kanskje vanskelig å komme med et klart svar på tilleggsspørsmålet, men jeg er enig med statsråden i at det er viktig at vi også tar vare på dette århundres arkitektur. Og jeg mener Veritas er et godt eksempel på en bedrift som ønsker å gjøre det. Men dersom en kommer inn i en sånn saksmølle som det er å være under fredningsbehandling, tar det faktisk fra halvannet til to år før saken er ferdigbehandlet, og det skaper problemer for en bedrifts løpende videreutvikling av sitt bygg hvis de må stoppe over en så lang periode. Slike argumenter mener jeg at statsråden og departementet må ta med i beregningen når de vurderer disse sakene. Jeg hadde ønsket at Veritas som bedrift kunne få litt mer tillit på bakgrunn av det de har vist før når det gjelder de arkitektoniske bygningene de har oppført på eiendommen sin, og at en også kunne ta det med i beregningen når en eventuelt vurderer denne saken.

Statsråd Kjell Opseth: Det er vel slik som representanten Svarstad Haugland nå gjev uttrykk for. Det som er kjernen i problemet, er at Veritas har ført opp eit bygg som er typisk for dette århundres arkitektur, og som fylkeskommunen har funne det naudsynt å sjå på: Er dette noko vi bør ta vare på sånn som det er? Det er igjen eit spørsmål om desse målkonfliktane. Eg synest det er prisverdig at styresmakter som sit med dette ansvaret, iallfall syter for at vi får ei grundig vurdering av om dette er så viktig for vår arkitektur og dens kulturhistorie i dette århundret at det bør vernast. Spørsmålet om kor lang tid dette skal ta, er ei anna side ved saka. Og eg er samd med representanten Svarstad Haugland i at dersom det tek halvanna til to år, er det for lang tid.