Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg har fylgjande spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren:

Trebåtbygging er eit av fleire verneverdige fag i det vidaregåande skuleverket i dag. Det er sterkt ynskjeleg at dette faget får særløp når det gjeld Reform 94.

Kan statsråden medverka til at dette kan skje?

Statsråd Gudmund Hernes: I forbindelse med Reform 94 blir hovedmodellen for fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet to års heltids opplæring i skole pluss et tredje opplæringsår i bedrift. Det tredje opplæringsåret kan kombineres med verdiskaping og strekkes over inntil to år. Dersom det ikke kan skaffes tilstrekkelig antall læreplasser, kan opplæringen det tredje året som en nødløsning gis i skole. De nye læreplanene er utformet slik at de kan brukes både i bedrift og skole.

Særløp, slik ordet nå brukes, er ett års opplæring i skole og to års opplæring i bedrift. De to årene i bedrift kan organiseres ved at opplæringen kan kombineres med verdiskaping og strekkes over inntil tre år. Generelt benyttes særløpsmodellen for fag som har så få lærlinger at det er vanskelig å fylle en klasse på landsbasis, dvs. mindre enn 12-15 elever. Den benyttes også i tilfeller der faget er så spesielt at det ikke er naturlig med et videregående kurs I i skole.

Opplæring i trebåtbyggerfaget organiseres i dag enten gjennom full læretid i bedrift eller med kombinasjon av opplæring i skole og bedrift.

Det er et uttalt ønske både fra Stortingets side, fra partene i arbeidslivet og bransjene at flest mulig ungdommer som søker en opplæring rettet mot fag- og svennebrev, skal få det siste opplæringsåret i bedrift.

Gjennom arbeidet med reformen har jeg registrert stor interesse for trebåtbyggerfaget fra skoler og bransjehold. Jeg har tiltro til at bransjen kan stille læreplasser til rådighet for ungdom, og ser derfor ikke grunnlag for avviksordninger.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Opplæringsrådet for trearbeidsfag ber Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet i brev av 25. mars om at trebåtbyggjarfaget får særløp med tredje året i skulen, rett nok som eit supplement til eventuelle lærekontraktar som let seg oppdriva i godkjende læreverksemder.

Norske Trebåtbyggeriers Forening ber i brev av 1. mars 1994 til Opplæringsrådet om at det vert fremja krav til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet om at andre årskurset, VK II, skal oppretthaldast i trebåtbyggjarfaget som eit særløp. På landsbasis er det nokre få større trebåt/fartøybyggjarverksemder som vil kunna gjennomføra opplæring etter faginnhaldet i læreplanen som no kjem. I tillegg finst trebåtbyggjarmiljø som har bygging av små båtar som attåtnæring. Desse vil ikkje kunna stetta krava til læreverksemd når ein ser på innhaldet i læreplanen for VK II.

Hardanger Fartøyvernsenter har òg bede om særløp for trebåtbyggjarfaget. Dette er grunna i at næringa er lita og spreidd og vanskeleg kan gje det tilbodet som Reform 94 legg opp til.

Meiner statsråden at ein ikkje skal ta omsyn til synspunkta frå næringa sjølv når det gjeld VK II - i trebåtbyggjarfaget.

Statsråd Gudmund Hernes: Her er nok situasjonen den at det ikke er ett syn som kommer til uttrykk i bransjen. Tvert imot er det nå flere steder i landet hvor de ønsker å sette i gang med trebåtbygging. For eksempel er det tilfellet i Risør. De vil gjerne starte VK I for trebåtbyggere, og de ønsker også at elevene skal følge hovedmodellen, fordi de mener at de kan skaffe de læreplasser som trengs på stedet. Det er også en rekke bedrifter som har henvendt seg til oss som ønsker hovedmodellen, og de begrunner det med at de synes at skoleopplæringen ikke er god nok. Samlet sett betyr det at vi mener at det her er grunnlag for å følge hovedmodellen som Stortinget har lagt opp til.

Som sagt er det ikke ett syn som kommer til uttrykk. I departementet er den vanlige erfaringen at det kommer motvind fra alle kanter og sjelden medvind fra noe sted, og det er nok også situasjonen i dette tilfellet.

Bjørg Hope Galtung (Sp): I eit brev frå departementet 27. april 1994 til Opplæringsrådet for trearbeidsfag vert det nemnt at fleire skular, som statsråden òg sa, har uttrykt ynske om å starta VK I i trebåtbyggjarfaget. Med dei problema som ein kan seia har vore innanfor dette faget i dei åra det har eksistert, er spørsmålet mitt: Vil ikkje det at det vert etablert fleire VK I-kurs i trebåtbyggjarfaget, føra til ei undergraving av dei to landslinene som vi i dag har i trebåtbygging, og som fram til i dag har stått for denne utdanninga? I tillegg - vil det ikkje òg, uansett særløp eller hovudløp, føra til ytterlegare problem med å skaffa lærlingplassar?

Statsråd Gudmund Hernes: Først når det gjelder spørsmålet om dette vil undergrave landslinjene, er det viktig å understreke at når vi etablerer videregående opplæring, er det ikke av hensyn til landslinjene, men av hensyn til elevene. Det som er situasjonen her, er at man nå flere steder i landet ser dette tilbudet som så verdifullt at man ønsker å etablere det. Det at det kommer tilbud innenfor det samme fagområdet flere steder, tror jeg også vil virke som en spore til å bedre kvaliteten der hvor de allerede er etablert, slik at de også kan trekke til seg elever.

Når det så gjelder spørsmålet om det vil være vansker med å skaffe læreplasser, er faktisk de signaler vi har mottatt, de motsatte. I Risør legger man seg for eksempel på hovedmodellen fordi man mener at der er det grunnlag for å få læreplasser frem. Jeg vil også tro at når dette blir bedre kjent, kan det komme tilbud om læreplasser flere steder i landet. Det er faktisk en oppmuntrende utvikling man ser her, at en gammel håndverkstradisjon nå ikke bare holdes i hevd, men også utvikles videre.