Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål: « Kommunal- og arbeidsministeren har i media uttalt at sametingspresidenten i Rio Holding-saken har gått utover sin fullmakt. I sameloven § 2-1 står det blant annet: « Sametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde. » Mener statsråden at Sametinget må ha tillatelse fra norske myndigheter før de reagerer og protesterer der det er forskjell på norsk og samisk rettsoppfatning? »

Statsråd Gunnar Berge: Det er riktig som representanten Reidar Johansen viser til, at sameloven § 2-1 uttaler at Sametinget av eget tiltak kan reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde. Denne politikken er ikke endret, men er derimot en viktig forutsetning for forholdet mellom Sametinget og myndighetene.

Når det gjelder spørsmålet om Sametinget må ha tillatelse fra norske myndigheter før de reagerer og protesterer der det er forskjell på norsk og samisk rettsoppfatning, vil jeg slå fast at Sametinget selvfølgelig har rett til å protestere og legge fram saker både for myndighetene og andre.

Når jeg i media har uttalt at sametingspresidenten i Rio Holding-saken har gått utover sin fullmakt, viser jeg med dette til at sametingspresidenten i brev til Rio Holding Norway har bedt om at selskapet straks opphører med all aktivitet og undersøkelse av grunnen med sikte på å finne mineralforekomster innenfor Karasjok kommune. Sametingspresidenten reiste også opp til selve leteområdet og bad de stedlige representanter om å stanse letingen. Både sametingspresidentens brev og handling kan oppfattes som en myndighetsutøvelse. Sametingspresidenten har i så tilfelle gått utover sin kompetanse. Min uttalelse til pressen var således ment som en påvisning av at lovens kompetanse til å gi tillatelser og påbud om stans, slik loven lyder, er tillagt annen offentlig myndighet. I dette ligger det ikke noe forsøk på å begrense sametingspresidentens rett til å ytre oppfatninger om hva som foregår, heller ikke om saker som er politisk vanskelige, og hvor det offentlige kan ha andre vurderinger. Det er imidlertid i Sametingets og sametingspresidentens egen interesse at Sametinget i sine budskap til omverdenen presiserer om det gis uttrykk for en politisk oppfatning eller en myndighetsutøvelse.

Jeg vil, når det gjelder denne konkrete sak, vise til at Landbruksdepartementet nå nærmest er ferdig med de endringene i « Forskrifter om statens umatrikulerte grunn i Finnmark », som landbruksministeren bebudet, med sikte på at Sametinget i framtiden vil bli hørt i tilsvarende saker. I tillegg har Nærings- og energidepartementet satt i gang revisjon av bergverksloven. Den arbeidsgruppen som er nedsatt, vil også vurdere samenes rettsstilling i forhold til leting og utvinning av mineraler. Departementet tar sikte på å samarbeide med Samerettsutvalget når det gjelder disse sidene av revisjonen. Sametinget vil være høringsinstans. Nærings- og energidepartementet vil ta kontakt med Sametinget for å komme fram til umiddelbare tiltak som kan gjøre situasjonen mer tilfredsstillende for Sametinget.

Reidar Johansen (SV): Realitetene i det svaret statsråden gav her, var en forsterking av hans uttalelse og kritikk mot sametingspresidentens opptreden. Men jeg registrerte også at statsråden i sitt svar slår fast at Sametinget har rett til å protestere og legge fram saker både for myndigheter og andre, i dette tilfellet Rio Holding Norway.

Jeg må jo spørre meg sjøl - og kanskje også statsråden: Er det slik at så lenge protestene foregår pr. post, ad de såkalte formelle veier, er det i orden, men i det øyeblikket sametingspresidenten beveger seg ut i terrenget, beveger han seg utover sitt kompetanseområde? Etter mitt syn hadde sametingspresidenten sviktet sin oppgave hvis han ikke hadde brukt den fremgangsmåte som han gjorde i denne sammenheng.

Denne saken er ikke ny verken for Regjeringen eller det departement statsråd Berge administrerer og styrer. Denne saken har versert lenge, og man har ikke på noe tidspunkt latt Sametinget reelt få høringsmulighet i den. Og der er vel rota til den konflikt som er oppstått.

Jeg håper statsråden vil bekrefte at man uansett vil unngå den type virksomhet som nå skjer, og at man ikke hører Sametinget.

Statsråd Gunnar Berge: For ordens skyld: Det er nok ikke min oppfatning at skillet mellom å gi uttrykk for politiske oppfatninger og meningsytringer og det å utøve myndighetsutøvelse går ved hvorvidt man bruker Postverket eller beveger seg ut i terrenget. Jeg må fastholde det jeg sa i mitt svar, at med sine formuleringer - både det som gikk via Postverket, og det som sametingspresidenten foretok seg ute i terrenget - lå han farlig nær det å forsøke å opptre som myndighetsperson. Det har han altså ikke adgang til, og det har jeg da gjort oppmerksom på i all beskjedenhet.

Når det så gjelder retten til å uttale seg på forhånd, har jeg hatt et møte ikke bare med sametingspresidenten, men med hele sametingsrådet om denne saken. I det møtet gav jeg klart uttrykk for at det hadde vært en fordel om Sametinget eller sametingsrådet hadde blitt gitt anledning til å uttale seg før denne tillatelsen ble gitt. Så i det ligger en innrømmelse fra myndighetenes side om at man her kunne ha gått fram på en annen måte. Og jeg legger til grunn at det blir situasjonen ved framtidige, liknende saker.

Reidar Johansen (SV): Jeg takker for oppfølgingssvaret fra statsråd Berge. Det var i og for seg klargjørende. Men når det gjelder Rio Holding Norway, har saken versert i betydelig lang tid i forhold til ulike organ, også i forhold til ulike departement. Og allerede i høst ble Sametinget lovt at man skulle bli hørt i denne saken. Så vidt jeg registrerte av svaret, er Sametinget ikke hørt. Sametingspresident og sametingsråd, ja, men Sametinget i plenum er ikke hørt. Sametinget har hatt opptil flere plenumssamlinger siden saken kom på kartet. Det synes jeg departementet bør merke seg.

Statsråd Gunnar Berge: Ja, jeg har merket meg både det ene og det andre i denne saken. Og la meg da gjenta at jeg har gitt uttrykk for at denne saken kunne ha vært håndtert på en annen måte i forhold til dem som representerer de samiske interesser. Det innebærer ikke at det er begått formelle feil, for det mener jeg ikke har skjedd i saken. Men én ting er å unngå å gjøre formelle feil, en annen ting er selvfølgelig å bestrebe seg på å ha et best mulig samarbeidsforhold til dem som representerer den samiske befolkning. Det vil jeg altså bestrebe meg på i framtida, og så får vi håpe at vi finner rutiner slik at vi unngår å komme i tilsvarende situasjoner. Men at det kan bli interessekonflikter mellom de som representerer ulike næringer og grupper her, tror jeg ikke vi kan se bort fra, heller ikke i framtida.