Håkon Giil (Sp): Eg vil stille følgjande spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Som ei følgje av EØS-avtalen har næringsmiddelindustrien fått skjerpa krav til vasskvaliteten. Det er opplyst at overgangsordningane tek til å gå ut frå og med 1. juli 1994 og sidan kjem nye fristar til etter kvart.

Kva vil kommunal- og arbeidsministeren føreta seg for at bedrifter som vert råka av dei nye krava og som så langt ikkje har makta å få til tilfredsstillande vasskvalitet, skal kunne halde fram med produksjonen etter at overgangstida er ute?

Statsråd Gunnar Berge: Eksisterende drikkevannsforskrift og utfyllende normkrav har som formål å sikre vannforsyning av tilfredsstillende mengde og kvalitet. Undersøkelser fra det offentlige næringsmiddeltilsyn og Statens institutt for folkehelse viser at drikkevannsforskriftene, som har eksistert i mange år, ikke i tilstrekkelig grad blir fulgt opp ved alle vannverk. Våre internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen vil framtvinge en strengere etterlevelse, slik at forskriftene blir fulgt langt bedre enn det som hittil har vært tilfellet. Det er forutsatt i EØS-avtalen at det kan imøtekommes en overgangstid på 12 måneder fra det tidspunkt avtalen iverksettes. Noen typer næringsmiddelbedrifter som eksporterer til EU-land, må innen 1. juli 1994 kunne dokumentere at det nyttes tilfredsstillende vannkvalitet i produksjonen.

Det er først og fremst vannverkseierne som er forpliktet til å følge de forskrifter og normkrav som er satt blant annet for kvaliteten på det drikkevann som de leverer. Næringsmiddelindustrien på sin side er ansvarlig for kvaliteten på de råvarer de bruker, herunder drikkevann, og at aktuelt regelverk etterleves. Dersom drikkevannsforsyningen ikke er tilfredsstillende, plikter de å iverksette nødvendige lokale rensetiltak. En kartlegging som NHO har gjennomført i de fleste fylkene i landet, viser at vesentlige deler av næringsmiddelindustrien har akseptabel vannkvalitet. Av i alt 1070 bedrifter med 47000 ansatte som må sørge for at vannforsyningen i produksjonen holder tilstrekkelig kvalitet, er det på landsbasis rundt 140 bedrifter som ikke har tilfredsstillende vannkvalitet. Dårlig vannkvalitet kan imidlertid mange steder i større grad være et helsemessig problem enn et næringslivsproblem.

Med bakgrunn i at jeg også er « distriktsminister » og dermed har ansvaret for å tilrettelegge for en god næringsutvikling i distriktene, tok jeg i 1993 initiativ til å få belyst behovet for utbedringer i forhold til drikkevannsforskrift og normkrav samt forholdet til våre internasjonale forpliktelser. Regjeringen vil på bakgrunn av det arbeidet som er gjort, i samband med statsbudsjettet vurdere hvorvidt det vil være aktuelt å iverksette ekstraordinære tiltak.

Håkon Giil (Sp): Eg takkar statsråden for svaret og eg tillet meg å kome med følgjande tilleggsspørsmål ut frå ei grunngjeving.

Til å kontrollere at vilkåra for autorisasjon av næringsmiddelbedrifter er oppfylte, er det eit system med internasjonal inspeksjon frå t.d. organisasjonar som ESA, EFTA sitt veterinære kontrollorgan. Dersom ein ved ein slik inspeksjon ikkje kan dokumentere at dei hygieniske krava er oppfylte, inkludert krava til vasskvalitet, vil vedkomande bedrift kunne misse autorisasjonen og høve til drift til neste inspeksjon, også nasjonalt. Opplysningar frå SIFF kan tyde på at inntil 60 pst. av dei norske vassverka leverer vatn som korkje tilfredsstiller norske normer eller EU sitt drikkevatndirektiv. Eg konstaterer, og eg er einig i dei tal som statsråden oppgir, at dette gjeld eit avgrensa tal vassverk.

Til no har Regjeringa gjort lite, og eg vil konkret spørje: Vil statsråden vurdere å kome med eit konkret framlegg til tiltak som ei tidsavgrensa tilskotsordning kombinert med ei låneordning for vassverka dette gjeld?

Statsråd Gunnar Berge: Som jeg sa i mitt første svar, vurderes det nå konkret i forbindelse med budsjettarbeidet for 1995 å fremme forslag overfor Stortinget om ekstraordinære tiltak. Hva disse tiltakene helt konkret skal bestå i, er det ikke naturlig å gå inn på nå, men det er jo i og for seg lett å gjette seg til hva det kan dreie seg om. For egentlig er det jo et stort paradoks at et land som Norge, som har rikere tilgang på vann av god kvalitet enn noe annet land kanskje i hele verden, ikke er i stand til å ta hånd om dette drikkevannet på en slik måte at det holder kvaliteten helt fram til konsument og produsent, hvis jeg kan uttrykke det på den måten.

Håkon Giil (Sp): Eg takkar igjen statsråden for svaret, og eg meiner å konstatere at det er politisk vilje til å gjere noko med dette alvorlege problemet. Eg tillèt meg då å håpe på at dette framlegget til tiltak kjem raskt, så raskt at dei ca. 10000 tilsette som no går ei litt usikker framtid i møte, kan få redusert denne usikkerheita og håpe på at tiltak kan setjast i verk raskt. Det er å håpe at det kan skje raskt, slik at dei bedriftene dette gjeld, ikkje får ekstra problem utover det som naturleg følgjer av EØS-avtalen.