Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

I et brev til rengjøringsfirmaet Molly Renhold datert 15. april 1994 skriver fylkesarbeidskontoret i Oslo og Akershus følgende: « Tilbud om arbeid som kun er provisjonslønnet er ikke blitt ansett som « høvelig arbeid » i relasjon til arbeidsledighetstrygden. Stønadsmottaker kan derfor takke nei til et slikt tilbud uten at dette får konsekvenser for retten til dagpenger.

Hva mener statsråden om en slik praksis? »

Statsråd Gunnar Berge: Jeg vil først knytte noen kommentarer til den konkrete saken. Det lokale arbeidskontoret har god kontakt med Molly Renhold og prøver så langt som mulig å dekke firmaets behov for arbeidskraft. I den grad arbeidskontoret får tilbakemelding fra bedriften om at arbeidssøkere avslår tilbud om arbeid, har arbeidskontoret fulgt opp disse personene. De som har avslått tilbud om arbeid uten gyldig grunn, har fått dagpengene avstengt. Arbeidsmarkedsetaten vil i tillegg ta kontakt med Molly Renhold for å oppklare mulige misforståelser.

Jeg vil understreke at det er et grunnleggende prinsipp for dagpengeordningen at det skal lønne seg å ta imot arbeid istedenfor å gå på trygd. Som stortingsrepresentant Erna Solberg er kjent med, er reglene for avstengning av dagpenger for dem som avslår tilbud om arbeid uten gyldig grunn, strammet inn, senest våren 1993.

Samtidig er det viktig at seriøse arbeidssøkere får en inntekt fra dagpenger, arbeid eller begge deler i kombinasjon, som er til å leve av. Blant annet derfor har vi en ordning for helt ledige som får deltidsarbeid. Disse kan etter nærmere regler motta dagpenger for den tida de ikke er i arbeid. I arbeid som utelukkende er provisjonslønnet, står ikke arbeidsinntekten alltid i forhold til hvor mye en jobber. Særlig for nybegynnere vil timelønnen i rent provisjonslønnet arbeid være usikker. Dette kan innebære at arbeidssøkeren får redusert trygd fordi vedkommende jobber for mye, men lav timelønn fordi provisjonsarbeidet kaster lite av seg.

Å åpne for dagpenger for den arbeidstida provisjonslønnede ikke får inntekt, vil innebære at det offentlige subsidierer arbeidsgivers lønnskostnader. Dette er derfor ikke aktuelt.

Erna Solberg (H): Jeg vil takke statsråden for svaret, som, så langt jeg klarte å oppfatte det, var positivt i forhold til at den definisjonen av « høvelig arbeid » som fylkesarbeidskontoret i Oslo og Akershus har lagt til grunn i svarbrev til Molly Renhold av 15. april 1994, faktisk er feil. Der står det altså:

Tilbud om arbeid som kun er provisjonslønnet er ikke blitt ansett som « høvelig arbeid » i relasjon til arbeidsledighetstrygden. Stønadsmottaker kan derfor takke nei til et slikt tilbud uten at dette får konsekvenser for retten til dagpenger.

Betyr det statsråden nå sier, at den praksis som kontoret her har lagt seg på, har vært feil, og at de som eventuelt takker nei til et slikt tilbud, vil oppleve å bli trukket i dagpenger? Eller har jeg misforstått svaret til statsråden?

Statsråd Gunnar Berge: Ja, jeg er nok redd for at spørgeren her har misforstått mitt svar, for det ligger i det jeg sa, at i enkelte tilfeller vil provisjonslønnet arbeid bli betraktet som « høvelig arbeid », og følgelig vil avslag føre til inndragning av dagpengene, men ikke i alle tilfeller. Det avhenger altså av omstendighetene. Derfor må en vurdere det enkelte konkrete tilfellet. Men jeg vil ikke i et svar her i spørretimen ta stilling til konkrete tilfeller som det refereres til.

Erna Solberg (H): En rekke bedrifter har rapportert om problemer med å skaffe ledig arbeidskraft når de har et arbeidsoppdrag, spesielt kortvarig eller sesongbetont arbeidsoppdrag. Molly Renhold er selvfølgelig i denne sammenheng et spesialtilfelle, fordi det ikke er snakk om sesongbetont eller kortvarig arbeid. Det er snakk om et provisjonslønnet arbeid. Men en provisjonslønnet i dette firmaet vil på heltidsarbeid i gjennomsnitt tjene 10000-11000 kr.

Jeg vil gjerne be statsråden klargjøre hvilke betingelser som legges inn i begrepet « høvelig arbeid », og om det er behov for en klargjøring av dagens lovtekst. Etter min mening burde ikke den holdning som arbeidskontoret her har lagt til grunn ved å si at arbeid i dette tilfellet ikke er å betrakte som « høvelig arbeid », være det norske politiske systems definisjon av hva som er « høvelig arbeid » og høvelig lønningsform, i en situasjon hvor vi har et så høyt ledighetstall som vi har i dag.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg vil minne om at Regjeringen våren 1993 fremmet et lovforslag om at arbeidskontorene ikke uten videre skal godta avslag på tilbud om arbeid fordi lønnen i det aktuelle arbeidsforholdet er lavere enn dagpengene. Det var mitt forslag. Stortinget sluttet seg til dette forslaget. Men komiteen understreket også at det ved håndteringen av denne lovhjemmelen skulle og måtte utvises et stort skjønn. Det tror jeg i og for seg er fornuftig.

Det er min generelle holdning at man ikke kan avslå tilbud om arbeid sjøl om avlønningen er lavere enn det man får i dagpenger. Men det må ved praktiseringen av en slik regel utvises skjønn, i samsvar med det kommunalkomiteen uttalte.

Når det gjelder denne spesielle saken, i forhold til Molly Renhold, vil vi følge den opp konkret i direkte kontakt med vedkommende firma.