Unn Aarrestad (Sp): Eg vil stilla helseministeren følgjande spørsmål:

1,5 millionar menneske i Noreg er nå direkte berørte av ulike former for allergi. Mange av desse er born og unge med store plager. I fleire år har det vore arbeidd for å få ein handlingsplan for born og unge med desse lidingane.

Når vil departementet setja i verk denne handlingsplanen?

Statsråd Werner Christie: Handlingsplanen for barn og unge med allergi/overfølsomhet, astma og andre kroniske lungesykdommer ble utarbeidet i 1991 og inneholder 99 forslag til tiltak. Av disse er mellom 25 og 30 tiltak helt eller delvis igangsatt allerede, i det alt vesentlig som prøveprosjekter. De fleste er initiert fra lokalt nivå.

Astma og allergi/overfølsomhet sammen med kroniske lungesykdommer representerer en av de store utfordringene for helsetjenesten i framtida. Ut fra relevante undersøkelser angis det at ca. 40 pst. av alle barn og unge har eller vil få sykdom eller ubehag i varierende grad på grunn av allergi/overfølsomhet i en eller annen form.

Helsemyndighetene ser det derfor som nødvendig å sette inn tiltak på flere plan og mener det er riktig å starte med forebygging. Det forebyggende aspektet er blant annet nedfelt i forslaget til handlingsplan for barn og unge med allergi/overfølsomhet, astma og andre kroniske lungesykdommer, videre i arbeidet med den tverretatlige handlingsplanen « Godt inneklima i Norge », og sist, men ikke minst, arbeides det med en rekke tobakksskadeforebyggende tiltak, som også kommer denne pasientgruppen til gode.

Det bevilges årlig 5 mill. kr til oppfølging av handlingsplanen for et godt inneklima i Norge. Målet er forebygging, og tiltakene består blant annet i å beskrive og redusere befolkningens eksponering for helseskadelige faktorer i inneluft, og øke bevisstheten om inneklimaets betydning.

Tobakksrøykens betydning for forekomst og utløsning av allergibesvær og astma er klar og entydig. Den endring i tobakksskadeloven som nå ligger til behandling i Stortinget, innebærer et større vern for den ikke-røykende del av befolkningen, ikke minst astmatikerne.

Det er også behov for å styrke tjenestetilbudet for dem som allerede er blitt syke. Som ledd i dette har Sosial- og helsedepartementet bevilget 500000kr i 1994 for å styrke tiltak for barn og unge med astma og allergi. Det ser ut til at det er denne gruppen som har den mest bekymringsfulle økningen med hensyn til sykelighet på grunn av allergi.

Nordiske undersøkelser indikerer at forekomsten av denne sykdomsgruppen øker jo lenger nord en kommer. Departementet har derfor gitt støtte til et prosjekt i helseregion nord, som omfatter Nordland, Troms og Finnmark. Sentralt i dette prosjektet er et nettverk mellom første- og annenlinjetjenesten rundt oppfølgingen av det enkelte barn med allergi i kommunene. I prosjektet lanseres to nye konkrete forslag:

En « allergikonsulent » skal være barneavdelingens forlengede arm mot hjem, nær- og skolemiljø, primærhelsetjenesten og andre serviceytende organer, og i tillegg foreslås det en « astmatrener » som skal gi lærere og lærerstudenter opplæring i tilrettelegging av lokalmiljøet for barn og unge med allergi og astma, som de måtte ha i sine klasser eller barnehager. Dette prosjektet er faglig forankret ved Regionsykehuset i Tromsø i samarbeid med Statens helsetilsyn, departementet, fylkeslegen og de berørte kommunene.

Disse prosjektene skal evalueres i 1995, og vi vil da vurdere om vi skal utvide dette til andre kommuner som ennå ikke har vært med det første året. Vi håper at modellforsøket vil gi resultater og erfaringer som vil bli nyttige for hele landet, i likhet med det vi håper for de andre prosjektene som allerede er igangsatt.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret. Men med tanke på kva alt dette har å seia for så mange, så er det ikkje så veldig mykje ein til nå har fått ut av det. Eg stilte eit liknande spørsmål her til den tidlegare sosialministeren for to år sidan, men eg kan ikkje sjå at me har kome så svært mykje lenger.

Bakgrunnen for spørsmålet mitt er alle dei som nå er ramma av allergi eller overfølsemd i ei eller anna form. Det dreiar seg om ca. en million årleg, og av dei er det 200000 som har ein alvorleg eller vanskeleg sjukdom. Mange av desse er born og unge, og det døyr totalt to-tre gongar så mange av astmatiske sjukdomar som i bilulykker i Noreg.

Så til spørsmålet mitt: Vil helseministeren medverka til at allergi hos born vert ein eigen medisinsk spesialitet?

Statsråd Werner Christie: Jeg er enig i at vi har et omfattende problem her. Men jeg tror det er riktig å skille, som representanten Unn Aarrestad også gjør, mellom de mange som har et lite snev av allergi og overfølsomhet - dem av oss som merker snue noen få ganger i året i forbindelse med pollensesong eller andre ubehag, som har eksem eller hva det måtte være - og de 200000 som har alvorlige astma- og allergisykdommer. Når vi snakker om 40 pst. av befolkningen, snakker vi tross alt om en normal del av befolkningen, og en del ubehag og plager også på dette området vil svært mange måtte leve med. Disse får jo stort sett sin behandling og blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Problemet er de alvorlig syke, særlig økningen i tallet på alvorlig syke barn og unge. Også disse får i dag behandling, men den kan bedres. Om en spesialist i barneastma nødvendigvis vil bedre forholdene, er jeg mer i tvil om, men vi har allerede opprettet et eget kompetansesenter for barneallergi på Voksentoppen, og det vil vi bygge ut og sørge for at den kompetansen som fins der, spres rundt i landet.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar igjen for svaret. Det som er så merkeleg, er at ingen veit kvifor, men det er aukande tendens til ulike former for allergi. Ein har ein mistanke om at tilsettingstoff og for eksempel røyking kan vera noko av årsaka, men fagfolk trur òg at dårleg inneklima i barnehagar, skular og heimar kan vera hovudårsak. Undersøkingar i Noreg syner at dette i stor grad er utilfredsstillande på skular og i heile 75 pst. av barnehagane. Det er viktig å sjå samanhengen, og bortsett frå lidingane som dette påfører mange, kostar det samfunnet mange milliardar kroner. Undersøkingar har synt at dette kostar heile 25 milliardar kr. Då føler eg jo at dei 5 mill. kr som ein i fyrste omgang set inn på dette området, ikkje er så veldig mye.

Så til spørsmålet: Eg er kjend med at det i Sosialdepartementet vert arbeidd med ein handlingsplan for eit betre inneklima, men når vil denne verta framlagd, og ser ikkje statsråden at dette hastar?

Statsråd Werner Christie: Det er riktig at vi har en økende tendens når det gjelder allergier, og det er derfor særlig viktig, og det haster med å sette inn forebyggende tiltak for denne behandlingsgruppen. Min tro er at det kanskje er viktigere med forebyggende tiltak enn med ytterligere spesialisering av legegruppen, selv om vi trenger kompetente spesialmiljøer for disse barn og unge. Men vi trenger også behandlere som har kunnskap om spesielle problemer de har der de til enhver tid bor, og ikke minst kunnskap om mulighetene for forebygging av lidelsene.

Når det gjelder forebygging, er det ikke alltid slik at innsatsen og resultatene avspeiles i egne poster på statsbudsjettet, og at størrelsen på postene er avgjørende for resultatene.

Når det gjelder kunnskapen om inneklimaet og inneklimaproblemer, er disse allerede spredd gjennom utredningsarbeid og en rekke konferanser og faglige samlinger som er holdt når det gjelder dette spørsmålet, og det har nok allerede hatt stor innvirkning på bygging og planlegging av barnehager og skoler. Men vi vil fortsatt følge opp dette, og jeg er enig i at det haster.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 21.