Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Viking Verftet A/S har fått avslag på sin søknad om tilskudd fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) tilsvarende 140.000 kroner for hver av de 350 nye arbeidsplassene. Rissa kommune og investorer har lagt 100 mill. kroner på bordet sammen med planer som viser god lønnsomhet. SND fant at prosjektet var samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Hvilke forhold mener statsråden skal vektlegges av SND ved vurdering av en slik ny industrireising på Fosen?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg vil innledningsvis vise til SNDs formålsparagraf, vedtatt av Stortinget, som sier at SND skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. SND skal følgelig både legge vekt på bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske forhold ved vurdering av enkeltprosjekter. Det har også vært tilfellet ved prosjektet Viking Verftet A/S.

I slike bedrifts- og samfunnsøkonomiske analyser av enkeltprosjekter inngår en rekke enkeltforhold som må vurderes. Det dreier seg blant annet om å bedømme den framtidige markeds- og konkurranseutvikling, kapasitetsforhold, priser og kostnader for de enkelte innsatsfaktorer og produkter samt produktivitetsutvikling. I tillegg må det legges vekt på indirekte virkninger av prosjektet, for eksempel betydningen for lokal sysselsetting og bosetting. Det vil som regel være ulike vurderinger av slike forhold både med hensyn til hvordan de enkelte faktorer vil utvikle seg, og med hensyn til hvor stor vekt som skal legges på de forskjellige faktorene. Det vil derfor sjelden kunne gis eksakte svar eller oppnås full enighet om den bedrifts- eller samfunnsøkonomiske lønnsomhet i enkelte prosjekter.

I saken om Viking Verftet har det imidlertid vært full enighet om at det ikke ville være mulig å realisere prosjektet på rent bedriftsøkonomisk grunnlag. Muligheten lå i at det i tillegg til stor privat innsats ble satset betydelige offentlige beløp, både kommunale og statlige. For SNDs vedkommende var det snakk om et direkte tilskudd i størrelsesorden 50 mill. kr og et lån på om lag 85 mill. kr. I tillegg var det forutsatt tilskudd fra Kommunal- og arbeidsdepartementet og Rissa kommune. Etter en samlet vurdering av de ulike forholdene har SND kommet til at prosjektet heller ikke ville ha en tilfredsstillende samfunnsøkonomisk lønnsomhet, så prosjektet var etter deres mening verken bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det er gjennomført en omfattende og grundig totalvurdering av SND i den foreliggende saken. Jeg er blant annet kjent med at SND i lengre tid har arbeidet med å framskaffe nødvendig grunnlagsmateriale. Stortinget har ved opprettelsen av SND forutsatt at SNDs styre på selvstendig grunnlag skal foreta beslutninger i slike saker, og jeg har derfor ingen ytterligere kommentarer eller vurderinger i forhold til den beslutningen SND har fattet.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Det er dramatisk når SND ikke tror på den som kommer og byr fram 350 arbeidsplasser, og som risikerer 60 mill. kr av sine egne penger. Statsråden sier at dette ville ha gått konk uansett om staten hadde vært med med det tilskuddet som det ble spurt om, da ville folk der ha tapt pengene sine. Jeg synes dette var et fenomenalt tilbud. Hele Midt-Norge håpet på sin del av ringvirkningene av en slik industrireising, blant annet 300 bedrifter som i dag er underleverandører til Fosen Mek. Verksteder, og som bestandig har fått regningene sine betalt.

Når 350 ledige i dag koster 45 mill. kr pr. år, skipsbygging er et voksende marked og Fosen er det vi kaller « i distriktet », må de statsråder som kjenner prosjektet godt og har ansvaret for sysselsetting, distriktspolitikk, næring og finanser her i landet, føle et ansvar for å forklare skikkelig for alle dem som virkelig trodde på dette prosjektet, hvorfor det skal være samfunnsmessig ulønnsomt.

Jeg har hørt at det ikke settes inn i regnestykkene til SND hvor mye en arbeidsplass er verdt i vår tid, at det kalkuleres med avkastning på statstilskuddene fra første dag ved slik industrireising, og at det forutsettes aksjeutbytte til eierne - til en familie som selv aldri har tenkt slik. Kan statsråden bekrefte at det er slik regnestykkene settes opp, og at det kanskje er derfor nasjonen har tapt de verdifulle arbeidsplassene?

Statsråd Jens Stoltenberg: SND vurderer en rekke enkeltprosjekter. Noen prosjekter vurderes som så solide at de kan gå inn og finansiere dem, andre prosjekter vurderes som så risikable at de ikke går inn og finansierer dem. Slik er det nødt til å være, og det er SNDs oppgave å si ja eller nei. SND skal ta mer risiko enn vanlige private banker. De har også betydelige tapsfond nettopp for å dekke det at de skal ta større sjanser, legge mer vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn det vanlige finansieringskilder gjør.

I denne saken er det altså slik at dette prosjektet bare kunne bli lønnsomt dersom det offentlige gikk inn med mellom 150 og 200 mill. kr i støtte, og da ville det selvfølgelig kunne bli lønnsomt for dem som ville gå inn med 60 mill. kr. Men hvis det offentlige ikke gikk inn med 150 - 200 mill. kr, var det heller ikke vilje fra den private siden til å gå inn med 60 mill. kr. Det illustrerer at det som ble framstilt som en lønnsom virksomhet, altså forutsatte betydelige tilskudd fra staten. Vurderingen var at selv når man la de forutsetninger til grunn som Viking Verftet la til grunn, var lønnsomheten tvilsom. Og det er begrunnelsen for at SND avviste prosjektet.

Morten Lund (Sp): Jeg takker på nytt for svaret. Problemstillingen var: 150 mill. kr fra staten for å få 350 arbeidsplasser på verftet pluss 350 i ringvirkninger, er det kostbart for staten i dag? Det var det jeg ønsket at statsråden skulle svare på.

Her dreier det seg om skipsbygging. Her har vi kunnskaper, her har vi tradisjoner, og det synes naturlig for meg at vi satser på bygging og drift av skip som et nasjonalt satsingsområde. Fosen Mek. har lykkes med å bygge i Norge for utenlandske redere. De har tjent godt på det, og arbeidsplassene har vært sikre. Fra Rederiforbundet sies det at 75 pst. av verdiskapingen blir igjen i Norge hvis skip bygges i Norge for norske eiere, mens bare 10-30 pst. blir igjen i Norge hvis de blir bygd i utlandet. Her er det stor fortjeneste. Har statsråden tanker om å legge fram en analyse av våre muligheter for å øke sysselsettingen innenfor dette området? Hvis det hadde vært bestemt at vi skulle ha dette som et satsingsområde, ville svaret til Viking Verftet ha vært mer positivt på det grunnlaget?

Statsråd Jens Stoltenberg: Hvis skipsbygging var så åpenbart lønnsomt som spørreren gir uttrykk for, ville det kanskje vært mulig å iverksette prosjektet uten 150 - 200 mill. kr i statlig tilskudd. Men det er åpenbart ikke så lønnsomt, siden prosjektet ikke kunne iverksettes uten betydelig statlig tilskudd. Jeg mener selvfølgelig at staten skal gå inn og bidra til bedriftsutvikling, men det er nødt til å være en grense for hvor stor risiko man skal ta, og hvor privatøkonomisk ulønnsomt et prosjekt kan være for at staten skal gå inn i det. Her mente altså SND, som er vår fagkompetanse på dette område, at den grensen helt klart var overtrådt og anbefalte ikke å innvilge støtte til prosjektet.

For øvrig er vi opptatt av å få ned arbeidsløsheten. Derfor er det gledelig å se at ledigheten går ned i Sør-Trøndelag. Det har vært en betydelig reduksjon i det fylket, i likhet med i resten av landet. Det er blant annet fordi vi er opptatt av at det i lengden bare er lønnsomme arbeidsplasser som er trygge og varige arbeidsplasser.