Ellen Chr. Christiansen (uavh): « Oslo bystyre har vedtatt å bygge et mor-barn-senter på Ullevål sykehus for å gi et så godt tilbud som mulig til Oslos innbyggere. Et slikt mor-barn-senter forutsetter at det også finnes et tilbud om nyfødtkirurgi.

Hvorfor ønsker helseministeren å svekke tilbudet til Oslos innbyggere, når Oslo kommune selv ønsker å styrke det? »

Statsråd Werner Christie: I St.prp.nr.87 (1991-1992), om bygging og drift av nytt rikshospital, ble det fremhevet at det var ønskelig og nødvendig med et vesentlig forsterket og strukturert samarbeid mellom Nytt Rikshospital og Ullevål sykehus. Samarbeidet skal i hovedsak gjelde mindre pasientgrupper med særlig krevende lidelser, der avansert medisinsk utstyr og særlig høy kompetanse er nødvendig, heter det, og Stortinget sluttet seg til dette i sin behandling av denne proposisjonen.

Statlig styring av høyspesialiserte oppgaver som er hjemlet i sykehusloven, innebærer at enkelte funksjoner må sentraliseres for å sikre kvaliteten. Den neonatalkirurgiske virksomhet, som barnekirurgi kalles, er så vidt liten i volum at den bør samles til ett miljø. En arbeidsgruppe som er nedsatt av Statens helsetilsyn, konkluderte med at det i all hovedsak er en sammenheng mellom pasientvolum og behandlingskvalitet, som nettopp har sammenheng med slagordet « øvelse gjør mester ». Neonatalkirurgien er et særlig godt eksempel på nettopp dette, da det dreier seg om svært sjeldne tilfeller av en rekke ulike diagnoser, med andre ord et antall svarende til en håndfull pasienter pr. år i den diskusjonen vi her er inne i.

Neonatalkirurgien omfatter kirurgi på nyfødte i de fire første leveuker, kanskje noe lenger for tidlig fødte barn. Neonatalkirurgien dreier seg i hovedsak om helt sjeldne medfødte misdannelser og utføres innen ulike kirurgiske spesialiteter, men hovedsakelig innenfor barnekirurgien. Neonatalkirurgien omfatter altså mange diagnosegrupper, men med svært lite volum i hver. Det årlige behovet regnes til ca. 300 operasjoner på landsbasis i Norge, men utført på et noe mindre antall pasienter - altså flere operasjoner på hver. Av disse ble 45 inngrep utført på Ullevål sykehus og 75 ved Rikshospitalet i 1992. Flere inngrep forekommer, men bare ett tilfelle pr. år ved de enkelt regionsykehusene i dag.

En arbeidsgruppe med representanter fra Sosial- og helsedepartementet og Oslo kommune har arbeidet med forslag til fordeling av sjeldne sykdomsgrupper - som omfatter både barn og voksne - mellom Nytt Rikshospital og Oslo kommune, i samsvar med Stortingets mandat. Det var enighet på alle punkter unntatt barnekirurgien. Urologi og kjevekirurgi ble foreslått samlet ved Oslo-sykehusene, nevrokirurgisk virksomhet skal deles, og barnekirurgi, inkludert nyfødtkirurgi samles ved Nytt Rikshospital som en balansert helhetsløsning.

En faggruppe nedsatt av Statens Helsetilsyn anbefalte dessuten å samle nyfødtkirurgien på bare to steder i landet, ved Regionsykehuset i Trondheim og ved Nytt Rikshospital. Det er derfor bred enighet om at samling av nyfødtkirurgien er nødvendig for å sikre kvalitet i behandlingen.

Forslagene til oppgavefordeling mellom Oslo kommune og Sosial- og helsedepartementet har også vært til behandling i Statens sykehusråd i februar d.å. Utvalget konkluderte med bred støtte til det fremlagt forslag til oppgavefordeling. Det er altså ikke slik at Ullevål ikke får drive med barnekirurgi, men det er bare disse spesielle nyfødtkirurgiske tilfellene det her dreier seg om.

Det barnekirurgiske senter på Nytt Rikshospital vil også omfatte hjertekirurgi på barn og nevrokirurgi på barn. Denne enheten må etablere et samarbeid med barneavdelingene på Ullevål sykehus og Aker sykehus, slik at de får den faglige støtten de har behov for fra høyt spesialiserte barnekirurger.

Nyfødtkirurgi, kirurgi på medfødte misdannelser og svulster på barn bør etter Regjeringens mening samles ved nytt rikshospital. Også fra det barnekirurgiske miljøet i Oslo er det avgitt en uttalelse om at all barnekirurgi i Oslo bør samles på ett sted. Jeg viser for øvrig til St.prp.nr.47 (1993-1994) Prosjekt Nytt Rikshospital, status og tilleggsfunkjoner, som er lagt frem for Stortinget. Her behandles blant annet spørsmålet om funksjonsfordeling mellom nytt rikshospital og Oslo kommune innenfor de høyspesialiserte tjenestene.

De høyspesialiserte barnekirurgiske tjenestene sammen med nyfødtkirurgien er etter de fleste faginstansers syn tjent med en samling til ett sykehus i Oslo. Slik styring har Stortinget gitt staten ansvar og hjemmel for i sykehusloven, som nevnt. Og når nå høyspesialisert barnekirurgi samles til Nytt Rikshospital, er det derfor en styrking og på ingen måte en svekkelse av tilbudet til barn med sjeldne og kompliserte lidelser. En samling styrker tilbudet ikke bare for Oslo, men for hele landet. Som kjent ligger Ullevål og Rikshospitalet med 1 km avstand.

Ellen Chr. Christiansen (uavh): Det er mye å gripe fatt i etter et slikt svar.

Jeg må for det første si at man i St.prp.nr.87 (1991-1992) slår helt klart fast at man på en del områder skal ha en fordeling av oppgavene, men i stortingsproposisjonen fra Regjeringen står ikke barnekirurgi nevnt spesielt. Det er noe man har tatt initiativ til etterpå, og som Oslo kommune gikk med på under den forutsetning at det som ligger i proposisjonen, nemlig at begge regionsykehusenes fullverdige tilbud til syke barn i form av barnesentre skulle opprettholdes.

Statsråden sier at man ikke skal nekte Ullevål sykehus å drive med barnekirurgi, men bare med neonatalkirurgi. Det er faktisk slik at den barnekirurgiske arbeidsgruppen som Oslo og staten nedsatte da man diskuterte dette, og det barnekirurgiske fagmiljøet generelt, er enige om at nyfødtkirurgi er en så vesentlig del av barnekirurgien at det vil være bortimot umulig å rekruttere kompetente barnekirurger til en avdeling uten nyfødtkirurgi. I tillegg vil neonatalenheten på Ullevål sykehus bli landets største intensivenhet for nyfødte. Hvordan kan det ha seg at ikke statsråden ser at landets største enhet for nyfødte vil ha behov for et godt utbygd barnekirurgisk tilbud?

Statsråd Werner Christie: Jeg vil gjerne bekrefte at jeg klart ser behovet for at Ullevål sykehus har et barnesenter, og at det også har et godt utbygd barnekirurgisk tilbud. Det betyr ikke nødvendigvis at alle spesialiserte barnekirurgiske inngrep, som foregår så sjelden som vi her er inne på, skal desentraliseres til flere sentre. Det er nettopp derfor vi har fått mandat til å lage et spesialisert sykehus som kan ivareta det vi kaller landsfunksjoner, som for at kompetansen skal bli høy nok, ikke bør splittes på for mange områder.

Jeg må nok si meg enig i representanten Christiansens påpeking av at barnekirurgiske miljøer vil rekruttere bedre hvis de i tillegg får adgang til å øve seg på spesialiserte barnekirurgiske oppgaver, som i fagmiljøene selvfølgelig blir sett på som svært spennende og utviklende. Men det at man ved to sykehus som ligger med 1 kilometers avstand, klarer å samarbeide om en hel rekke andre spesialiteter, indikerer for meg at det bør være mulig å samarbeide også om eventuell oppøvelse i akkurat disse spesifikke operasjonene, slik at kirurger på Ullevål som har behov for det, kan få erfaring med den type kirurgi ved å delta sammen med de spesialistene som skal skaffe seg kompetanse på området på vårt spesialiserte landssykehus.

Ellen Chr. Christiansen (uavh): Nå vet sikkert også statsråden at det i dag foregår et samarbeid mellom Ullevål sykehus og Rikshospitalet på dette området, hvor Rikshospitalet utfører mye av det som går på transplantasjon innen nyfødtkirurgien, mens Ullevål sykehus har spesialisert seg på andre områder. En slik fordeling av spesialiteter vil man fremdeles kunne foreta dersom også Ullevål sykehus fikk opprettholde den enheten de har jobbet med.

Det som også hører med til historien, er at faggruppen for nyfødtkirurgi sendte sin innstilling til Heløe-utvalget uten i det hele tatt å sende saken på høring til Oslo kommune, og at Ullevål sykehus var det eneste regionsykehuset som ikke var med i den faggruppen staten hadde nedsatt.

Jeg kan ikke fri meg for tanken om at det helseministeren egentlig er interessert i, er å plassere mest mulig ansvar ved Rikshospitalet og ta mest mulig ut av andre sykehus som i dag fungerer på en god måte. Jeg kan ikke skjønne at landets største avdeling for nyfødte ikke er et naturlig sted å ha også en neonatalkirurgisk enhet.

Og når det gjelder dette med leger, må jeg, i og med at alle faginstanser sier at det er vanskelig å opprettholde barnekirurgi dersom man ikke har neonatalenhet, få lov å spørre helseministeren: Vet helseministeren så mye bedre enn alle disse fagmiljøene hva som vil bli realiteten dersom man fjerner neonatalkirurgien fra Ullevål?

Statsråd Werner Christie: Helseministeren gjør et stort poeng av og legger for øyeblikket stor vekt på ikke å blande sin faglige bakgrunn med sin politiske rolle. Jeg støtter meg derfor først og fremst til de råd jeg får fra fagkompetente folk og særlig på slike spesialiserte områder hvor jeg ikke har noe mer kompetanse enn representanten Christiansen. Nettopp derfor har jeg fulgt de råd jeg har fått.

Jeg vil gjerne vise til at Statens fagråd for sykehusene og også Helsetilsynets fagråd og Statens sykehusråd har bred sammensetning fra alle landets regionsykehus, og disse fagrådene er ikke ment å være et representativt allmøte. Det er kun de faglige vurderingene som her blir lagt til grunn.

Vi har i veldig mange andre sammenhenger lagt vekt på at slike spesialiserte funksjoner ikke skal splittes, for at de skal bli gode nok. Og mitt ærend har overhodet ikke vært å få dem lagt spesielt ved Rikshospitalet på bekostning av Ullevål sykehus - vi har jo nettopp latt en del andre spesialiteter gå den andre veien. Poenget er nettopp at funksjonene skal samles, slik at øvelsen og kompetansen blir god nok.