Stortinget - Møte onsdag den 4. mai 1994
Spørsmål 33
Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:
Flysamordninga fungerer dårlig på Bardufoss. Forsvaret chartrer stadig flere fly og SAS skjærer ned på sitt ordinære rutetilbud.
Vil forsvarsministeren ta et initiativ slik at Forsvaret og SAS i samarbeid kan komme fram til et rutetilbud som også dekker Forsvarets totale behov?
Statsråd Jørgen Kosmo: Regjeringen besluttet 13. januar i år at samordningen av de sivile og militære flyrutene skulle fortsette på permanent basis etter den forutgående prøveperioden.
Med dette som utgangspunkt er det forhandlet fram nye kontrakter med flyselskapene SAS, Braathens Safe og Widerøes Flyveselskap gjeldende fra 1. april 1994.
Kontraktene er basert på at så vel Forsvaret som flyselskapene skal drive kosteffektivt og hensiktsmessig. Det er derfor kontraktfestet at under ekstraordinære trafikktopper hvor flyselskapene ikke er i stand til å sette inn tilstrekkelig kapasitet, må dette løses ved at Forsvaret selv chartrer fly i tillegg til egen kapasitet. Disse trafikktopper oppstår ved overførings- og dimisjonsreiser, øvelser og gratis permisjonsreiser. Dette er imidlertid ikke noe nytt. Det samme gjaldt også under prøveårskontraktene og har både for Forsvaret og flyselskapene vært en forutsetning for hensiktsmessig drift og ruteopplegg.
Når det gjelder Forsvarets bruk av charter, viser regnskapstallene for 1993 at charterandelen var på 7,71 prosent av det totalt transporterte personellvolum, mens de tilsvarende regnskapstallene hittil i år viser 7,88 prosent charterandel.
SAS' reduserte ruteprogram våren 1994 over Bardufoss lå til grunn ved kontraktsforhandlingene. Forsvaret anså at trafikktilbudet var tilstrekkelig for å dekke Forsvarets behov.
Det er mitt syn at transportavviklingen under samordningen hittil har vist en rimelig god balanse mellom kjøp av rabatterte billetter på sivile fly i forhold til innleie av charter og bruk av egne fly. De endrede rammeforutsetninger for Forsvaret gjør at kosteffektive hensyn spiller stadig sterkere inn. Jeg vil her ikke underslå at Forsvaret har en selvfølgelig plikt til til enhver tid å vurdere hva som er mest kosteffektivt og hensiktsmessig, og tilbudet på chartermarkedet vil derfor ha betydning for hvordan Forsvaret løser sitt transportbehov.
Under enhver omstendighet er det ikke grunnlag for meg en måned ut i den nye kontraktsperioden å ta initiativ til endringer. Jeg kan imidlertid forsikre at vi vil følge godt med i utviklingen på dette området.
Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg vil takke for svaret.
Da flysamordningen ble innført, hadde den en veldig trang fødsel. Det var stor motstand blant annet innenfor Forsvaret. Den ble gjennomført etter mange år på pratestadiet ved en resolutt inngripen av daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Jeg håper på en like resolutt inngripen fra nåværende forsvarsminister Jørgen Kosmo for å få orden på og redde flysamordningen på Bardufoss.
Forsvaret chartrer stadig flere fly, og bruk av flysamordningen reduseres. Man er inne i en ond sirkel hvor rutenettet ikke dekker Forsvarets behov innenfor rimelig tid, og Forsvaret chartrer mer og mer. Derfor er det fare for at det sivile tilbudet faller bort. Så å si ingen soldater som kommer fra byene Oslo, Bergen eller Trondheim, bruker flysamordningen ved langperm. Alle blir sendt fram og tilbake med charterfly, enten et av Forsvarets egne Hercules-fly eller en innleid sivil maskin. Det ser ut som det går helt galt på Bardufoss, og selv om en er bare litt ut i den nye kontraktsperioden, vil jeg spørre om forsvarsministeren kan bekrefte at han vil gripe like resolutt inn som hans forgjenger gjorde når det gjaldt å opprette ordningen.
Statsråd Jørgen Kosmo: Først må flysamordningen etter de nye kontraktene fungere så lenge at vi får en skikkelig, god oversikt over hvordan den fungerer - ikke bare for Bardufoss, men for all den virksomhet som Forsvaret driver rundt omkring i landet. Og hvis ordningen viser seg å være i strid med det vedtak som er fattet om effektiv utnytting av de offentlige ressurser, skal vi selvsagt gripe inn. Men på det nåværende tidspunkt fins det ikke noe som helst slags grunnlag verken for meg eller andre for å hevde at dette går rett utfor bakke. Vi må vente til vi får mer informasjon før det vil være mulig for oss å si konkret om tilbudet har blitt svekket, eller om det har blitt bedre.
Men la meg understreke til slutt at det ikke er Forsvarets ansvar å opprettholde det sivile flyrutenettet i Norge. Man må ikke snu problemstillingen helt på hodet.
Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg har inntrykk av at det som er forholdet i dag, er at Forsvaret sitter på én tue og SAS sitter på en annen tue, og så sitter de og administrerer så det bare blir verre og verre. Når man ser at så å si ingen av soldatene som kommer fra byene Oslo, Bergen eller Trondheim, bruker flysamordningen ved langperm, er det klart at det er noe som er fundamentalt galt. Jeg er enig i at flysamordningen har en vesentlig verdi samfunnsøkonomisk. Man kan ikke kjøre to parallelle rutenett i Nord-Norge, slik som det var tidligere. Når det er så ille, vil jeg igjen spørre statsråden om han ikke er villig til å gripe inn og få de to partene på talefot med hverandre. Flysamordningen er jo statsrådens ansvar, og ut fra samferdselsmessige hensyn håper jeg at statsråden vil ta et konkret initiativ og om nødvendig tvinge de to partene til forhandlingsbordet, slik at vi kan få en utvikling i henhold til Stortingets intensjoner i denne saken.
Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt skal vi følge med, og selvsagt skal vi gripe inn hvis det blir behov for det. Men jeg må si til stortingsrepresentant Rolf Ketil Bjørn at det blir aldri aktuelt for Forsvaret å nekte folk permisjon fordi det ikke er plass på den sivile flyruten. Da chartrer vi heller et fly, slik at de kommer seg av gårde.