Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Utenlandske fly kan ha forårsaket store ulykker og har forårsaket nesten-ulykker under NATO-øvelser i Norge. Verst er nye opplysninger om at et engelsk fly kan ha forårsaket Vassdalen-ulykka i 1986.

Hva vil Regjeringa gjøre for å få utenlandsk flyging under militærøvelser i Norge under kontroll og et betryggende granskningsarbeid etter ulykker?

Statsråd Jørgen Kosmo: I spørsmålet fra representanten Bjørn til meg vedrørende utenlandsk flyging i Norge under NATO-øvelser ligger det en påstand om at dagens flyginger er ute av kontroll. Jeg vil på det sterkeste tilbakevise en slik påstand.

All luftfart i Norge er regulert av luftfartsloven, også militær luftfart, det være seg norsk eller utenlandsk. Så langt fra å være ute av kontroll, er flyene fra våre allierte under NATO-øvelse altså underlagt akkurat de samme, strenge bestemmelsene som gjelder for norsk militær luftfart.

I tillegg til loven er militær luftfart, i likhet med sivil, regulert av lufttrafikkreglene. Forsvaret har i tillegg egne luftfartsbestemmelser. Disse bestemmelsene gir nærmere regler for ansvarsområder, omfang og organisasjon for flytryggingstjenesten i Forsvaret. I tillegg gis det ved øvelser operasjonsordre med utfyllende direktiver, pålegg, begrensninger og reguleringer for angjeldende øvelse.

Utenlandske militære luftfartøyer skal ved flyging i Norge følge norske sivile og militære bestemmelser. Den militære instans som utarbeider og klarerer øvelsesdirektiv, er ansvarlig for at flyging under øvelsen legges opp i samsvar med norske bestemmelser. De norske sivile og militære reglene samt alle andre pålegg, begrensninger og reguleringer som er relevante for øvelsen, blir gjennomgått ansikt til ansikt med deltakende flybesetninger av ansvarlig norsk militær myndighet.

Dette innebærer at enhver alliert flyger som sendes ut på tokt over Norge, er grundig briefet både om gjeldende regelverk og om de spesielle geografiske og klimatiske forhold som gjør flyging i Norge spesielt komplisert.

At eksisterende regelverk er strengt nok, og at det fungerer etter sin hensikt, viser seg i at det er svært få ulykker eller såkalte nesten-ulykker under NATO-øvelser i Norge.

Forsvaret er kjent med syv ulykker der det har forekommet skade på norsk personell eller norsk eiendom siden 1967. Den 15. februar 1994 ble en norsk offiser skadet som følge av helikopterstyrt. De andre seks er kollisjoner med kraftspenn. Utover dette har Forsvaret ingen opplysninger om at det skal ha funnet sted ulykker med allierte fly på norsk jord eller over norsk territorium.

Nesten-ulykker eller uregelmessigheter i luftfartsforhold behandles av Havarikommisjonen for sivil luftfart. Etter de opplysningene Forsvaret har mottatt, dreier det seg i gjennomsnitt om to slike pr år. I 1993 hadde vi imidlertid tre slike uregelmessigheter i Norge: En formasjon av danske og engelske fly entret Flesland terminalområde uten klarering. Fire engelske fly avvek fra standard utflygingsprosedyre ved avgang fra Flesland, og to amerikanske fly opererte utenfor øvingsområdet.

Når det gjelder spørsmålet om betryggende granskingsarbeid etter ulykker, finnes det både norske og utenlandske bestemmelser om dette.

Ved ulykker med allierte fly er granskingsarbeidet etter disse regulert i en NATO-avtale. Denne avtalen fastsetter fremgangsmåten for gransking ved flyuhell med militære fly fra et NATO-land på annet NATO-lands territorium. Disse reglene sikrer et betryggende granskingsarbeid etter flyulykker, og det er derfor ingen grunn for Regjeringen til å iverksette endringer i regelverket.

Til representanten Bjørns påstand om nye opplysninger som skulle tilsi at Vassdalen-ulykken var forårsaket av et engelsk fly, vil jeg bare si at det ikke foreligger slike opplysninger. En har derfor ingen holdepunkter for å hevde at granskingskommisjonens konklusjoner om årsaken til Vassdalen-ulykken ikke var korrekte.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg vil takke for svaret, men samtidig vil jeg si at sånn som jeg anser situasjonen, er den langt fra så betryggende og under så god kontroll som det forsvarsministeren gir uttrykk for i sitt svar. Det har vært mange uhell, ulykker eller nesten-ulykker hvor utenlandske flygere på militærøvelse i Nord-Norge har vært involvert. Jeg vil bare nevne følgende:

Tre tilfeller av kutt på kabelspenn med fly og helikoptre - Glomfjord i 1978, Salangsdalen i 1983-84 og Kåfjord i 1993.

Fly som gikk rett opp foran et Widerøe-fly sør for Lofoten i 1988.

Tre amerikanske militærhelikoptre fløy under Tjeldsundbrua i 40 meters høyde i mars 1994.

Allierte fly ble i 1988 satt på bakken av daværende forsvarsminister Holst på grunn av at de stadig krenket svensk luftterritorium.

Og så har vi Vassdalen-ulykken som har vært tatt opp tidligere, og som jeg ikke vil komme inn på her.

Det har vært mange hendinger, og da vil jeg spørre forsvarsministeren: Er det det at det er for liten kontroll, slik at instrukser og regler ikke gjøres kjent for de utenlandske flygerne, eller er det slik at de utenlandske flygerne simpelthen gir blaffen i de norske reglene og driver sånn som de gjør?

Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt er det beklagelig at ulykker skjer. Det som er mitt poeng, er at det ikke er mangel på regelverk eller mangel på kontroll som gjør at disse ulykkene skjer. Det skyldes forhold som har å gjøre med den enkelte flyger, og som det vil bli reagert på i ettertid. Med tanke på de mange, mange tusen flytimer som allierte fly flyr i Norge i forbindelse med øvelser - som jeg for øvrig må si er meget viktig for at vi skal kunne opprettholde et godt nok øvelsesnivå for de flystyrkene som vi skal ha hjelp av i en krise- eller krigssituasjon - vil jeg stå på at antallet ulykker og nesten-ulykker er forholdsvis lite. Kontroll, regelverk og rapportering er etter min mening god nok, men selvsagt hender det at ikke alle følger de briefinger og forordninger som blir gitt.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg vil takke for svaret, men jeg er fortsatt ikke tilfreds med det. Jeg tror at statsråden har et altfor positivt inntrykk av det som skjer.

Jeg vil komme tilbake til en sak som jeg selv tok opp etter at det var en nesten-ulykke i Kåfjord kommune i november 1993. Et kraftspenn falt ned og kunne ha forårsaket ulykker. Folk som var ute på fiske, kunne ha fått kraftledningene over båtene sine. Jeg skrev et brev til forsvarsministeren den 16. november, hvor jeg stilte følgende spørsmål:

« 1. Hvilke rutiner gjelder for denne typen flyging?

2. Vil statsråden ta initiativ til å endre rutinene for

å hindre at liknende uhell skjer i framtida?

3. Brøt den britiske flygeren regler og rutiner med sin

lavtflyging?

4. Hvilke straffereaksjoner kan komme på tale mot

flygeren? »

Dette brevet sendte jeg i november. Jeg fikk et foreløpig svar den 6. desember, hvor det stod at saken var under gransking, og man kunne i grunnen ikke svare konkret på noen av disse spørsmålene. Jeg sendte en purring den 17. februar og bad om svar. Jeg har ennå ikke fått svar på det brevet. Jeg vil høre med statsråden om jeg vil få svar på disse konkrete spørsmålene. For først når man har det under kontroll, mener jeg man kan godta de generelle reglene.

Statsråd Jørgen Kosmo: I spørsmålet fra stortingsrepresentant Rolf Ketil Bjørn ble jeg bedt om å gi en generell redegjørelse for det regelverk og de kontrollsystemer som finnes, og det har jeg gjort. Det brevet som representanten viser til, som han har sendt meg, vil han selvsagt få svar på. Har stortingsrepresentant Rolf Ketil Bjørn erfaring for at statsråden ikke svarer på de brev som han får med spørsmål fra stortingsrepresentanten? Det tviler jeg på. Men jeg trenger en del faktiske opplysninger som jeg vil få gjennom Forsvarets overkommando. Jeg kan ikke tenke meg å gi et ufullstendig svar, så jeg venter med å svare til jeg får de opplysningene, slik at svaret blir så korrekt som mulig.