Oscar D. Hillgaar (uavh):

I tilknytning til forhandlingsresultatet mellom EU og Norge er det reist tvil om norske myndigheters kontrollrett via Kystvakten hva angår EU-fartøyers faktiske fangst i norsk økonomisk sone fra den dato overgangsordningene opphører.

Kan statsråden bekrefte at norske myndigheter kan føre videre en direkte ressursuttak-kontroll og pålegge rapporteringsplikt overfor EU-fartøyer under aktivt fiske i norsk sone?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Etter EUs regelverk har både kyststat og flaggstat viktige oppgaver i kontrollen av fiskeriene. Kyststaten har ansvar for å kontrollere at de ulike regler for utøvelsen av fisket overholdes, både av norske og utenlandske fartøy. Det dreier seg om slikt som bestemmelser om minstemål, maskevidde, bifangst m.m. Kyststaten kan også kontrollere at fangstdagboken er korrekt ført, og at det ikke er uoverensstemmelser mellom denne og de faktiske fangster om bord.

Det er den norske kystvakt som skal gi muntlige og skriftlige advarsler, og som eventuelt skal oppbringe norske og utenlandske fartøy. Det er videre norsk politimyndighet som skal utferdige tiltale, og norske domstoler som skal pådømme slike saker. Endelig er det kyststaten som står for kontrollen av de fangster som landes i dens havner.

Flaggstaten har ifølge EUs regelverk ansvaret for å holde rede på når landets kvote av de ulike arter er oppfisket, og å stanse fisket når kvoten er tatt. Det er flaggstaten som skal ha rapporter om fangster og landinger.

Kommisjonen kan på grunnlag av de rapportene om fangster som medlemsstatene oversender, på eget initiativ stanse fisket til en medlemsstat dersom denne staten ikke selv reagerer i tide.

EUs regelverk inneholder bestemmelser om sanksjoner i forbindelse med overfiske av kvotene. Overfiske kan føre til fratrekk i kvotene som tildeles medlemsstaten det påfølgende år, og fratrekket skal stå i et visst forhold til overfiskets omfang.

Det framgår av det jeg hittil har sagt, at det aller meste av vårt kontrollsystem vil kunne videreføres ved et EU-medlemskap uten endringer i EUs nåværende regelverk. Dette gjelder blant annet den vellykkede ordningen med check-points ute i rom sjø.

I forhandlingene med EU framkom det betydelig anerkjennelse av de norske reglene om blant annet kontroll. Denne anerkjennelsen resulterte i ulike overgangsordninger. I Tiltredelsesaktens artikkel 51 fastsettes det at de norske reglene om kontroll som gjelder ved tiltredelsestraktatens ikrafttredelse, skal kunne videreføres i tre år nord for 62 grader N og i ett år i de sørlige farvann. Kontrollreglene skal gjennomgås av rådet før utløpet av overgangsperioden, med sikte på å integrere de norske reglene i EUs eget regelverk. Slik integrasjon framstår som det sentrale formål med overgangsordningene.

I dag rapporterer EU-flåten sine fangster til Norge. Norge legger til grunn at slik rapportering kan videreføres nord for 62 grader N etter overgangsperiodens utløp. Ved hjelp av denne rapportering vil vi kunne få kommisjonen til å gripe inn dersom fisket ikke skulle bli stoppet når det enkelte lands kvote er tatt. Det vil være den norske kystvakt som vil påse at vedtak om stans i fisket blir fulgt opp.

Oscar D. Hillgaar (uavh): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg mener var beroligende på en rekke felt. Men det hviler fortsatt en viss usikkerhet knyttet til flaggstatenes kontrollverk. Inspeksjon i diverse EU-havner har også tidligere vist seg høyst variabel, fra tilfredsstillende i danske havner til direkte komisk i Galicia. Det fører til et tilleggsspørsmål om statsråden ser det slik at flaggstatene, det vil si EU-landene, innen overgangsordningene er iverksatt får et tilfredsstillende kontrollverk, og hvordan norske myndigheter i tilfelle har tenkt å sikre seg at så skjer.

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Først en liten kommentar til kontrollen generelt. Jeg tror at både en del medlemsland og deler av verden for øvrig ser at Norge har gjort en god jobb når det gjelder kontroll i norsk økonomisk sone og i norsk havn. Det er noe som vi også i så måte høstet gevinst av under forhandlingene, fordi det klart lettet muligheten for å kunne signalisere viktigheten av fortsatt å ha mulighet til å utøve den kontrollen som vi driver på med i dag.

Det andre er at kontrollen i europeiske havner på en del områder etter min mening ikke er god, og det er en sak man også er klar over i EU. Et av de mest interessante elementene under forhandlingene var faktisk at representanter både for Irland, Skottland, England, Frankrike og Danmark løpende sa til oss at de var interessert i at Norge ble med, blant annet fordi de har lyst til å bruke noen av de elementene vi har i kontroll- og ressursforvaltningssammenheng der de har behov for å bli bedre. Det synes jeg er løfterikt når det gjelder fremtiden.

Oscar D. Hillgaar (uavh): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Det springende punkt er hva som skal skje etter at overgangsordningene er utløpt. På bakgrunn av det som statsråden har svart, kan statsråden si noe om norske myndigheter vil ha anledning til å utøve stikkprøvekontroll i flaggstatenes havner ved ilandføring, for å sikre at dette kontrollapparatet faktisk fungerer slik som forutsatt?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Det siste spørsmålet kan jeg egentlig ikke svare på. Jeg oppfattet spørsmålet som et spørsmål om Norge kan sørge for at man har norske inspektører til å foreta stikkprøver i europeiske havner. Jeg er usikker på hva som er riktig svar, men jeg tror nok at kontroll i så fall må skje i samarbeid med kontrollmyndighetene i det respektive landet i Europa hvor fangsten blir landet.

Vi har jo valgt å takle dette på en annen måte i Norge. Vi har nemlig etablert punkter hvor utenlandske fartøy - og også en del norske - må stille opp for kontroll for å vise at det de faktiske bringer med seg direkte til utlandet, er i samsvar med det de har lov til å ta med, og det de har oppgitt. Slike check-points kan vi fortsette med. De har vært vellykkede til nå.