Gunnar Breimo (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

På et nærmere avgrenset område utenfor Finnmark har norske fiskere en begrenset rett til aktivt fiske etter blåkveite. Fisket er av stor økonomisk betydning for dem som deltar. Fra fiskerne er det framsatt ønske om at det geografiske området for dette fisket blir utvidet.

Vil eller kan fiskeriministeren imøtekomme dette ønsket?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Som kjent anser rådgivningskomiteen i Det internasjonale havforskningsrådet blåkveitebestanden for å være utenfor sikre biologiske grenser. På grunn av den bekymringsfulle bestandssituasjonen for blåkveite har derfor norske og russiske fiskerimyndigheter siden 1992 vært enige om et forbud mot alt direkte fiske etter blåkveite. Vi har imidlertid overfor russiske myndigheter fått aksept for at vi likevel kan ha et begrenset fiske etter blåkveite med konvensjonelle redskap for vår kystflåte, noe som framkommer i et eget punkt i protokollen fra den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen.

Det begrensede kystfisket kan foregå sør for 71 grader 30' nordlig bredde i tidsrommet 1.mai-31.desember. I 1994 er det avsatt 2500 tonn blåkveite til dette fisket. Fisket er videre avgrenset til fartøyer under 27,5 meter.

Det har i alle år siden 1992 framkommet krav om både å utvide den nordlige grensen for fisket og at fisket må åpnes opp for fartøyer over 27,5 meter. Dette har hovedsaklig vært begrunnet ut fra at enkelte viktige blåkveitefelt faller utenfor det tillatte området for fiske, samt at enkelte fartøy som tidligere har drevet dette fisket, nå er utestengt på grunn av lengdebegrensningen.

Begge de nevnte elementene har vært gjenstand for vurdering både i 1993 og i 1994. Fiskeridepartementet fant imidlertid ikke grunnlag for å endre på noen av de fastsatte reguleringsbestemmelsene. Det er for øvrig i dag et for stort fiske totalt sett på blåkveite i forhold til de biologiske tilrådinger.

Dersom området for direkte fiske utvides til å omfatte området nord for 72 grader nordlig bredde, slik det på nytt er framsatt ønske om fra en del fiskere, vil det både åpne for nye felt og gi åpning inn i gråsonen. Jeg frykter da at konsekvensene kunne bli både et ytterligere press for å få fiske blåkveite og at det vil bli oppfattet å være i strid med den avtale som fisket er basert på. Det er heller ikke behov for å utvide området for å kunne ta opp den kvoten som er avsatt for kystfiske.

Under henvisning til det jeg nylig har sagt, finner jeg derfor fortsatt ikke å kunne imøtekomme ønsket om å utvide fiskeområdet for det direkte blåkveitefisket som skjer i regi av kystflåten.

Bjørg Hope Galtung: hadde her teke over presidentplassen.

Gunnar Breimo (A): Jeg takker for svaret. Når det gjelder hensynet til bestanden, er det mitt absolutte inntrykk at fiskerne har veldig stor forståelse for akkurat det hensynet. Det er naturlig, for det angår dem selv mer enn det angår de fleste andre. De har likevel gitt uttrykk for et håp om at det geografiske området kunne bli utvidet en del, og har blant annet begrunnet det med at muligheten for å fiske på større fisk vil bli bedre.

Jeg vil rette følgende tilleggsspørsmål til fiskeriministeren: Hvor lenge antar han at dagens situasjon med begrensninger vil bestå? Kan fiskerne innenfor rimelig tid forvente at ressurssituasjonen vil bedre seg på en for dem merkbar måte?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Det er vanskelig for meg å si hvor lenge denne situasjonen vil vedvare. Vi bruker kontinuerlig vår forskningskompetanse for å overvåke bestanden i våre farvann, også nord i Barentshavet, hvor blåkveitebestanden befinner seg. Det som skjer hvert eneste år, er at våre forskere og andre forskere internasjonalt møtes for å drøfte hvordan situasjonen er for blant annet blåkveitebestanden, og de gir da anbefalinger til norske og russiske myndigheter. Som sådanne må vi nok vente på forskernes tilrådinger. Men det er helt klart at det er i vårt ønske - og i alles ønske - å bygge opp igjen blåkveitebestanden, for dette er egentlig en verdifull fisk.