Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg har følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Fars rett til å overta fødselspermisjonen når mor er så sjuk at hun ikke er i stand til å ta seg av barnet uten hjelp, er knyttet til kvinnens inntjening av fødselspenger. Dette betyr at far ikke får lønn for å tre inn i de tilfeller hvor mor er uføretrygdet, hjemmearbeidende eller liknende.

Hvordan vil departementet sikre at disse familiene får den avlastning og hjelp som er nødvendig?

Statsråd Grete Berget: Det er riktig som representanten Sortåsløkken påpeker, at når mor ikke har opptjent rett til fødselspenger, vil det ikke være noen fødselspengerett å overføre til faren. I slike situasjoner vil ikke faren ha rett til fødselspenger selv om moren er syk og ikke kan ta seg av barnet uten hjelp.

En eventuell endring av regelverket på dette området må etter min mening ses i sammenheng med en større utredning om selvstendig opptjeningsrett for fedre.

I likestillingsmeldingen har Regjeringen varslet en bredere vurdering av dagens regelverk og hvordan dette eventuelt kan styrke en likestilt omsorg. En slik vurdering må berøre både prinsipielle spørsmål, praktiske løsninger og økonomiske konsekvenser av å gi fedre hel eller delvis opptjeningsrett. Departementet starter opp dette arbeidet med det første.

Kvinner som ikke har opptjent rett til løpende fødselspenger, får utbetalt en engangsstønad. Stønaden har økt betydelig de siste årene og utgjør i 1994 kr 23275. I familier der mor er syk etter fødselen, vil stønaden kunne nyttes til å dekke utgifter til hjelp i huset eller til å dekke inntektstapet ved at far tar ulønnet permisjon.

Selv om mor ikke har opptjent rett til fødselspenger etter folketrygdloven, vil en yrkesaktiv far etter arbeidsmiljøloven ha rett til ulønnet permisjon i barnets første leveår. Kommunen kan i slike tilfeller ha plikt til å gi hjelp etter lov om sosiale tjenester.

Hjelpen kan gis i form av økonomisk stønad til underhold av familien.

Blir omsorgsarbeidet særlig tyngende for faren, kan han også ha krav på avlastning etter lov om sosiale tjenester. Kommunen kan også ha plikt til å gi familien nødvendig praktisk hjelp hvis faren fortsetter å arbeide. Slik hjelp kan eksempelvis gis i form av hjemmehjelp, som i de fleste kommuner også omfatter den tidligere husmorvikarordningen.

Ansvaret for å gi den hjelp som er nødvendig til familier i slike vanskelige situasjoner, hviler med andre ord på kommunen - enten det beste vil være økonomisk støtte eller praktiske hjelpetiltak.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Med henvisning til likestillingsmeldinga varsler statsråden nå at Regjeringa skal starte opp arbeidet med å se på de praktiske og økonomiske konsekvenser av å gi fedre hel eller delvis opptjeningsrett. Det syns jeg er veldig bra, så jeg håper at det arbeidet blir satt i gang veldig raskt, og at det kan komme konkrete forslag raskt også på det området.

For øvrig viser statsråden til det kommunale hjelpeapparatet i forhold til både økonomi og praktiske hjelpetiltak. Det er vel og bra, men problemet er jo at kommunene - i hvert fall svært mange av dem - sliter voldsomt tungt økonomisk. Det betyr at det egentlig er begrenset hvor mye hjelp en får fra kommunene, og det er i alle tilfeller stor forskjell fra kommune til kommune på den hjelpen en får, og det er det vi her snakker om. Det er også i aller høyeste grad snakk om å drive forebyggende arbeid i denne forbindelse. Jeg vil derfor be om at statsråden for det første får fortgang i det arbeidet hun sjøl annonserte, og i tillegg kan være med og påvirke slik at kommunene kommer i en helt annen situasjon økonomisk for å kunne gi bedre hjelp til den gruppen vi her snakker om.

Statsråd Grete Berget: Ja, det utvalget jeg nevnte, vil komme i gang raskt. Men jeg er også veldig opptatt av at vi får en skikkelig prinsipiell helhetsvurdering av fars opptjeningsrett når det gjelder foreldrepermisjon og fødselspenger.

Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, kan jeg si at jeg skal være med og gjøre mitt for at kommunene får økonomi til å følge opp dette, men vil også minne representanten Sortåsløkken om at det er Regjeringens helhetlige politikk som ligger til grunn her.

Når det gjelder de kommunale hjelpetiltakene og tjenestene, er det selvsagt opp til hver enkelt kommune å gi den type tjenester til innbyggerne. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at disse ordningene forvaltes av Sosialdepartementet sentralt og sosialkontorene lokalt, så det bør også rettes henvendelser dit.

Magnar Sortåsløkken (SV): Bare en tilleggsmerknad: Problemet er jo hele tiden at gjennomføringen av kommunehelsetjenesteloven og sosialloven, som det er vist til, og som for så vidt er bra, er knyttet til den enkelte kommunes totale ressurser, også de økonomiske ressurser. Det trengs derfor faktisk to ting: Det trengs en innskjerping i sjølve lovverket, blant annet kan det gjøres gjennom å lovfeste en del minstestandarder som SV har foreslått, og i tillegg må det sørges for at kommunene får økonomi til å kunne gjennomføre det vi i tilfelle pålegger dem å gjennomføre. Og der kan statsråden som medlem av Regjeringa være med og påvirke i aller høyeste grad.

Statsråd Grete Berget: Under tvil tar jeg ordet en gang til. Jeg er klar over de forholdene representanten nevner her. Men jeg vil minne om at vi har kommunalt selvstyre, med de kommunale prioriteringer, og der er det kanskje litt forskjell i synet mellom Arbeiderpartiet og SV.

Jeg har som representant fra Arbeiderpartiet tro på det kommunale selvstyre og at de kommunalt valgte representantene vi har, ønsker å prioritere og gjøre riktige valg i forhold til sine innbyggerne.