Oscar D. Hillgaar (uavh): Jeg har et spørsmål til justisministeren:

Ved bruk av såkalte brune russekort har en av landets største politiske organisasjoner hengt ut blant annet navngitte folkevalgte som rasister. Offentlige personer må tåle ekstra oppmerksomhet, men ikke telefonterror og mobbing når de meninger man forfekter, er en normal del av den demokratiske debatt.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det frie ord og retten til å uttrykke meningsforskjeller vernes mot styrt trakassering?

Statsråd Grete Faremo: Retten til frimodige ytringer er som kjent nedfelt i vår grunnlov § 100 og er av sentral verdi. Samtidig må ytringsfriheten tåle innskrenkninger, blant annet gjennom injurielovgivningen. Jeg kan naturlig nok ikke kommentere de konkrete tilfellene som representanten Hillgaar tar opp, men vil minne om at injurielovgivningen bygger på en avveining blant annet mellom hensynet til de frimodige ytringer og hensynet til den som rammes ved ytringene.

Når det gjelder eventuell telefonterror og annen fredskrenkelse, kan disse etter omstendighetene rammes av straffeloven § 390a. Dette er det opp til politi, påtalemyndighet og domstol å avgjøre. Jeg kan ikke se at saken gir grunn til å vurdere endringer i lovgivningen om ytringsfriheten nærmere.

Oscar D. Hillgaar (uavh): Jeg går ut fra at statsråden ikke misforstår meg dit hen at jeg i denne saken gråter for min syke mor.

Det som er så sentralt i denne saken sett med mine øyne, er at det oppfordres til bruk av telenettet, som når inn til den enkelte person, til de enkelte hjem og til alle døgnets tider. Det endrer og forsterker problemet - og det går utover dette med frimodige ytringer. Frimodige ytringer kan foregå hvor som helst og når som helst, men man kan jo stort sett verge seg mot å bli forstyrret til alle døgnets tider. Straffesaker har vært reist på denne bakgrunn og dommer avsagt mot denne typen virksomhet, så jeg syns nok statsråden var noe vel passiv i forhold til det som egentlig er et ganske betydelig problem.

Statsråd Grete Faremo: Jeg kan ikke være enig i karakteristikken « passiv » om justisministerens rolle. Nettopp den fordeling vi har mellom utøvende og dømmende myndighets rolle og påtalemyndighetens rolle, var bakgrunnen for det svar jeg gav. Og i denne konkrete saken blir det nettopp en avveining mellom § 100 i Grunnloven og straffeloven § 390 a som eventuelt vil måtte foretas av påtalemyndighet og domstol.