Jørgen Holte (Sp): Eg vil stille fylgjande spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren:

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har fordelt studieplasskvotar for aust-europeiske og afrikanske studentar til fagstudium på engelsk i Noreg, finansiert av Statens lånekasse.

Vil statsråden arbeide for at det innanfor den same finansieringsordninga også blir tilbode kvotar for fagstudium på norsk og til innføringsprogram i norsk språk?

Statsråd Gudmund Hernes: Ved etableringen av den såkalte u-landsparagrafen i Statens lånekasse i 1978, med omlegging til normale låne- og stipendrettigheter for u-landsstudenter fra første studieår i Norge, var den bistandspolitiske målsettingen om faglig og kompetansemessig styrking av u-landene en viktig faktor. En av forutsetningene for innføringen av ordningen var derfor at studentene etter avsluttede studier skulle vende tilbake til sine hjemland. Ordningen fikk imidlertid ikke den bistandseffekt som var forutsatt. Opplysninger fra Lånekassen viser at:

• Ordningen ikke stimulerer tilstrekkelig til å returnere til hjemlandet etter endt studium.
• Ordningen var ikke målrettet inn mot ønsket kompetanse og grad oppnådd i Norge.

Oppsummert kan vi derfor si at den faglige styrkingen av u-landene i høy grad uteble i denne ordningen. Studentene reiste i liten grad hjem etter endt utdanning og mange fikk ikke en egnet og fullstendig utdanning i Norge.

Fra høsten 1994 legges u-landsparagrafen om til å gjelde et visst antall studenter fra u-land og Øst-Europa. Målsettingen med ordningen er som følger:

• Å bedre kunne tilføre studentene relevant kompetanse.
• Stimulere til at kunnskapen studentene tilegner seg, kommer hjemlandene til gode.

Ordningen er etter dette gitt følgende innretning:

Det gis støtte til inntil fire års studier for søkere som har gjennomført to års studier i sitt hjemland. Undervisningen foregår på engelsk, og studielånet omgjøres til stipend ved hjemreise.

Det blir ut fra dette ikke gitt godkjenning og tilhørende lånekassefinansiering til innføringsprogrammer i norsk eller fagstudium på norsk.

Personer med innvilget asyl eller personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag vil imidlertid fortsatt være støtteberettiget til innføringskurs i norsk og fagstudium på norsk.

Jørgen Holte (Sp): Eg vil takke for svaret. Eg oppfatta for så vidt ikkje statsråden som direkte avvisande til mitt spørsmål. Eg vil legge til at utdanningstilbod på norsk betre vil kunne formidle viktige sider ved norsk samfunnssystem som frå lokalpolitikk og utdanning til velferdsstat og sosialpolitikk. For mange av desse landa kan kunnskap om det norske systemet gi andre referanserammer enn det som blir formidla frå industrialiserte stornasjonar.

Vidare meiner eg at tilbod om opplæring i norsk og samfunnskunnskap må vere ein viktig del av Noreg sin innsats for internasjonalisering, kulturutveksling og kontakt over landegrensene.

Mitt tilleggsspørsmål blir: Korleis vurderer statsråden dette, og kva bør Noreg gjere for å kunne tilby studentar frå u-land og Aust-Europa slik opplæring?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg har stor sans for de argumenter som representanten her fremfører. Jeg er enig i at det er mange viktige sider ved norsk kultur som vil være et verdifullt tilfang for de studenter som kommer fra landene som her berøres, og også noe som kan være viktige bidrag til deres egen utvikling når de tar med seg slike impulser hjem.

Det som imidlertid er det overordnede hensynet fra vår side når det gjelder den type studenter det her er snakk om, er ikke først og fremst å gi bidrag til at de skal få en personlig høy kompetanse som kan brukes hvor som helst. Det var det man i gamle dager karakteriserte med uttrykket « brain drain », altså at de industrialiserte land ved å ta den best kvalifiserte ungdom fra u-landene, tappet dem for talenter. Den utviklingen bør vi ikke stimulere, for det er det motsatte vi ønsker; at de vi gir kompetanse, skal bidra til utviklingen i sine egne land. Vi har sett at de ordningene som eksisterer, har hatt den motsatte effekt, og derfor er det vi her har lagt oss på en annen praksis. Men også på engelsk kan man få kunnskap om norsk kultur og norske styreformer.

Jørgen Holte (Sp): Eg vil takke statsråden for svaret, og vil vidare streke under at mange studentar frå Aust-Europa er svake i engelsk, og for desse vil det vere lite aktuelt å søkje engelskspråkleg opplæring i studentmiljø i Noreg der hovudspråket vil vere norsk.

Vi veit også at mange austeuropeiske land manglar studium som er viktige for samfunnsutviklinga etter systemskiftet. Dette kan omfatte fagutdanning som for eksempel sosial- og helsefag, kommunal planlegging, journalistikk osv. Korleis vurderer statsråden dette, og bør ikkje låneordninga omfatte også desse fagutdanningane? Og eg vil legge til: Desse nye reglane om at Lånekassa berre skal gi lån på hovudfagsnivå frå 1994, har påført utdanningssøkjande utlendingar som starta hausten 1993 med eit innføringskurs på folkehøgskulane våre, eit stort og akutt problem. Mitt spørsmål er: Vil statsråden syte for at dei som no er i ferd med å avslutte folkehøgskuleåret sitt, får høve til å ta til med sitt planlagde studium frå hausten med støtte frå Lånekassa?

Statsråd Gudmund Hernes: Som sagt er det to overordnede mål vi har med den innsats vi yter på dette felt. Det er å gi en fullgod kompetanse for dem som gjennomgår utdanning i Norge, slik at de kommer fram med en sluttført utdanning som gir en klar kompetanse for yrkesutøvelse. Det andre er at vi har som et primærmål at denne yrkesutøvelsen skal legges til deres hjemland, slik at man ikke - som jeg sa i mitt første svar - tapper u-land og østeuropeiske land for deres mest og best utdannede ungdom.

Når det gjelder problemet som representanten pekte på ved folkehøyskolene, skal jeg se på den saken. Jeg pleier aldri å love noe før jeg kan holde det, og det har jeg ikke tenkt å gjøre her heller overfor representanten Holte.