Jan Tore Sanner (H): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Ifølge Vårt Land den 27. april 1994 vil det bli satt bom for flere Montessori-skoler i Norge.

Hva er statsrådens begrunnelse for å nekte opprettelse av flere skoler som bygger på Montessori-pedagogikk?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er ikke riktig at jeg vil nekte opprettelse av flere skoler som bygger på Montessori-pedagogikk. Personlig finner jeg denne pedagogiske retning interessant og ser gjerne at flere skoler tar elementer av den i bruk. Det jeg imidlertid ikke kan akseptere, er at denne pedagogikken er et tilstrekkelig grunnlag for å etablere private skoler med statstilskudd. Jeg har da også avvist søknader om godkjenning etter privatskoleloven for nye skoler basert på Montessori-pedagogikkens prinsipp.

Til grunn for departementets avslag på godkjenningssøknadene ligger en drøfting av Montessori-pedagogikken og hvorvidt denne representerer et faglig-pedagogisk alternativ til offentlig grunnskole i privatskolelovens forstand. Departementet har i denne drøftingen kommet fram til at det ikke ligger elementer til grunn i Montessori-pedagogikken som skulle tilsi at denne ikke skal kunne drives innenfor de rammer som er trukket opp i Mønsterplanen for grunnskolen. For å kunne bli godkjent som « fagleg-pedagogisk alternativ » etter privatskoleloven § 3b, må en skole operere med permanente avvik fra fagplaner, skoleordninger, undervisning og vurdering m.v. med en indre sammenheng. Dette må innebære et særpreg av faglig-pedagogisk art som klart skiller seg ut fra de offentlige skolene og undervisningsplanene for disse.

Jeg kan derfor ikke se at Montessori-pedagogikkens prinsipper avviker fra Mønsterplanens prinsipper i en slik utstrekning at de kan kalles faglig-pedagogiske alternativer, jf. privatskoleloven § 3b. Montessori-pedagogiske prinsipper kan følges innenfor de pedagogiske rammer Mønsterplanen legger opp. Dette har da også funnet sted ved at Montessori-pedagogikk er tatt i bruk i kommunal grunnskole.

Dette at den kommunale grunnskolen tar i bruk ulike pedagogiske prinsipper i sin undervisning innen de rammer Mønsterplanen trekker opp, er en utvikling jeg finner riktig. Men det er også slik at dersom de lokale skolemyndigheter ikke finner å kunne gå inn for slike opplegg, selv om foreldrene ønsker det, vil ikke det alene være tilstrekkelig argument for å godkjenne en privat skole med statstilskudd, slik jeg har gjort rede for ovenfor.

Jan Tore Sanner (H): Jeg takker for svaret, som jeg finner både oppsiktsvekkende og nedslående. Jeg må konstatere at statsråden vil intensivere kampen mot mangfoldet i skolen. Det er nok å nevne Reform 94, kampen mot parallellskolene, Marit Nybakks utspill om å sosialisere BI og nå et nei til flere Montessori-skoler i privat regi.

Statsråden sier at han er positiv til at den offentlige skolen kan bruke elementer av Montessori-pedagogikken. Det burde være unødvendig å minne statsråden om at Montessori er en helhetsfilosofi og ikke en metode som det kan plukkes fra. Jeg vil også vise til at statsråden her går inn for en ny praksis i forhold til den departementet har ført tidligere når det gjelder Montessori-skolene.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan vi forvente at statsråden nå vil velge samme strategi når det gjelder Montessori-skolene, som statsråden har valgt overfor parallellskolene - først å si nei til nye, for så å forsøke å kvele de eksisterende ved å fjerne statsstøtten?

Statsråd Gudmund Hernes: Det oppsiktsvekkende her er den manglende evne til å ta virkeligheten innover seg, fordi det representanten her påstår, er at man innskrenker mangfoldet, når det er det motsatte som skjer. Det jeg sier, er at den pedagogiske retning det her er tale om, kan tas i bruk i alle de offentlige skoler hvis man ønsker det.

Påstanden om at det ikke kan tas elementer fra Montessori-pedagogikken, er også helt gal. Det tyder på at representanten ikke har gått inn i det denne pedagogikken står for. Jeg har besøkt flere skoler med Montessori-pedagogikk. Jeg har sett på hva slags undervisning de legger opp i ulike fag, fra matematikk til forming. Jeg har sett helt klart at elementer fra dette også kan bygges inn i ordinær matematikkundervisning, for bare å holde meg til dette.

Det som derfor her er oppsiktsvekkende, er at man kommer med så sterke utsagn basert på så liten kunnskap om hva praksis er.

Når vi har lagt opp til en ny praksis her, er det fordi skolens praksis i det hele har endret seg, nettopp ved at de enkelte offentlige skoler også har en større spennvidde for ulike pedagogiske opplegg. Og det er helt i tråd med Mønsterplanens ånd.

Jan Tore Sanner (H): Jeg må konstatere at statsråden ikke svarte på mitt spørsmål, nemlig om han vil følge samme strategi overfor Montessori-skolene som han har ført overfor parallellskolene, nemlig først å nekte opprettelsen av nye, for så å forsøke å kvele de eksisterende?

Hvem som kan mest om Montessori-pedagogikk, synes jeg i og for seg er et uinteressant spørsmål. Det som er interessant, er kanskje å lytte til dem som driver med den type pedagogikk. De legger vekt på at dette er en helhetsfilosofi og ikke en metode som man kan plukke fra.

Jeg må ellers konstatere at det er stor politisk uenighet på dette området. Etter min oppfatning er det en viktig del av mangfoldet at vi har private alternativer. At vi har private alternativer, er en viktig demokratisk rettighet for foreldrene til å kunne velge alternativ, og at det ikke skal være tilfeldige byråkrater eller politikere som skal ta stilling til dette spørsmålet.

Men jeg vil etterlyse et svar på mitt spørsmål om statsråden vil følge samme strategi overfor disse skolene som han har valgt overfor andre, og om vi nå kan forvente ytterligere fremstøt for å forsøke å knekke de eksisterende private skolene?

Statsråd Gudmund Hernes: Den som har fulgt debatten om privatskolene i denne sal de siste år, vil ha registrert at skillelinjen ikke går mellom de borgerlige partiene og Arbeiderpartiet. Skillelinjen går mellom Høyre og Fremskrittspartiet på den ene side og de øvrige partier i denne sal på den andre. Vi har sterkt understreket at det skal være rom for avvik både på pedagogisk grunnlag og når det gjelder livssyn. Samtidig er det slått fast i denne sal at man ikke skal legge seg på en markedslinje som innebærer at foreldre som ikke kan betale, er utelukket fra å gjøre seg bruk av en rett som loven gir. Der går det vesentlige skillet i denne saken. Vi har også lagt dette opp slik at nettopp mangfoldet skal komme inn.

Videre har hele poenget med den politikk som har vært ført, vært å gi rom for større variasjon også innenfor den offentlige skolen. Her har det vært en betydelig utvikling underveis ved at nye pedagogiske prinsipper er tatt i bruk også innenfor den offentlige skole, slik at skillelinjene når det gjelder alternativ pedagogikk, ikke er av samme art som de tidligere var.

Ellers har jeg ikke noen planer om å skulle gjøre noen spesielle framstøt mot de eksisterende skolene, men når det gjelder nye, bør rommet ligge innenfor den offentlige.