John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Ifølge Helse- og sosialforum nr. 1 for 1994 opplyser nåværende direktør for Statens helsetilsyn at ventetiden for klager til Helsetilsynet kan være opp til to år, og at antallet klager øker betydelig fra år til år.

Hva vil og kan helseministeren gjøre for å få redusert klagebehandlingstiden i Statens helsetilsyn?

Statsråd Werner Christie: Regjeringen har fra 1. januar 1994 tilført fylkeslegeetaten 4 millioner kr som ledd i oppfølgingen av Innst.O.nr.88 (1991-1992), og for å styrke arbeidet med klage- og tilsynssaker. Denne betydelige styrkingen vil føre til at flere saker kan avsluttes hos fylkeslegene, og at presset på Statens helsetilsyn dermed vil avta noe. Fra årsskiftet er det gjennomført en endring i arbeidsfordelingen mellom fylkeslegene og Helsetilsynet slik at fylkeslegene kan innhente sakkyndig uttalelse i slike saker selv.

Ved en nylig gjennomført endring i organisasjonsplanen har videre direktøren for Helsetilsynet selv sikret en intern ressurstilførsel til klagesakarbeidet som ventes å gi en nedgang i saksbehandlingstiden for tilsynssaker internt i Helsetilsynet. Dette må også sees i sammenheng med at Helsetilsynet nå løpende arbeider med å effektivisere saksbehandlingen. I sin strategiske plan for perioden 1994-97 har Helsetilsynet som et av sine prioriterte mål å redusere saksbehandlingstiden for klager.

Jeg anser det å få behandlet en klage innen rimelig tid, som en viktig del av pasientenes rettssikkerhet. Det er på den annen side også viktig at klagene blir behandlet tilstrekkelig grundig. Departementet vil derfor følge utviklingen nøye fremover.

Vi vil også nøye vurdere hvor eventuelle ytterligere ressurser skal settes inn, det være seg fylkeslegeetaten eller Helsetilsynet. En styrking av fylkeslegekontorene vil i sin tur kunne bety en avlastning for den sentrale helseforvaltning.

Gunnar Breimo: hadde her overtatt presidentplassen.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og er glad for de tingene som er iverksatt. Men jeg er dessverre ikke så optimistisk når det gjelder å komme à jour som helseministeren her gav uttrykk for.

Faktum er jo at klagene bare øker og øker i antall, og det kan ha mange grunner. Jeg vil peke på i hvert fall én grunn. Det er at sykehusene etter hvert har fått en meget stresset arbeidssituasjon på grunn av manglende ressurstilførsel, i hvert fall i forhold til hva jeg tror, og at dette kan være medvirkende årsak til for det første at det kan oppstå feilbehandling, og kanskje det som er enda viktigere, at sykehusene ikke blir i stand til å informere pasientene på en skikkelig og god måte. Det gjelder ikke bare klager på feil behandling, det gjelder også i høyeste grad klager på personell som jobber i helsetjenesten. Det er jo nesten på kanten av dårlig rettssikkerhet når en ansatt - lege eller sykepleier eller hvem det måtte være - må vente i to år på en endelig klagebehandling, og når det kanskje også i utgangspunktet er foretatt midlertidige forføyninger, er ikke dette akseptabelt.

Mitt oppfølgingsspørsmål går da kort og godt ut på: Kan helseministeren tenke seg ytterligere å delegere saksbehandlingen ned til fylkeslegenivå?

Statsråd Werner Christie: Jeg er enig med representanten Alvheim i at to års saksbehandlingstid i de fleste tilfeller vil være altfor lang tid.

Jeg vil på den annen side minne om at når man er inne i så alvorlige saker som klagebehandling etter helsepersonellovgivning, hvor det ofte kan dreie seg om forføyninger som medfører å frata folk retten til å utøve sitt yrke, er også grunnlaget for beslutningen svært viktig. Helsetilsynet har derfor svært mange konsultasjoner med fagmiljøer. Man innhenter faglige uttalelser og faglige vurderinger, det tas kontakt med statsadvokater og eventuelle andre rettsmiljøer, og man sikrer seg at saken er fullstendig og grundig belyst før man trekker noen konklusjoner. Dette vil naturligvis ta noe tid, og vil antakelig av dem saken gjelder, være høyt verdsatt blir gjort på grundigst mulig måte. Så her er det en avveining mellom grundighet og effektivitet. Men jeg deler fullt ut den vurdering at to år er for lang tid, og vi vil på åpent grunnlag vurdere arbeidsdelingen mellom Helsetilsynet og fylkeslegene ut fra hva som måtte være hensiktsmessig.

John Alvheim (Frp): Den nye direktøren for Helsetilsynet skriver i samme nummer som opplyst tidligere, at en god del av klagene skyldes manglende informasjon og misforståelser mellom pasient og sykehus og behandlende lege. Mitt spørsmål er da: Når dette er et faktum, ville det ikke da være fornuftig at enhver sykepost/sykeavdeling hadde øremerket en stillingshjemmel eller en deltidsstillingshjemmel som utelukkende hadde som hovedoppgave å sørge for skikkelig, faglig og riktig informasjon mellom behandlende sykehuslege og pasient?

Statsråd Werner Christie: Jeg tror representanten Alvheim med full rett peker på et viktig problem i helsesektoren. Vi har på basis av klare politiske føringer fra flere partier sørget for at helsetjenesten er blitt mer effektiv og utnytter sine ressurser best mulig, slik at den skal kunne nå flest mulig. Den dårligste kvalitet på behandling er som kjent ikke å få noen behandling, og derfor er det viktig at helsetjenesten utnyttes maksimalt. Dette vil føre til det vi har sett som resultat: korte oppholds- eller liggetider på sykehus, endog svært mye bare dagbehandling. Det medfører igjen mindre tid til informasjon. Dette er et problem vi må forholde oss til, for medvirkning fra pasienten og forståelse for problemet er ofte svært avgjørende også for behandlingsresultatet, i tillegg til det det betyr for pasientens tillit, trygghet og evne til å leve med sine plager og forstå dem.

Jeg tror ikke det er noe godt forslag å øremerke spesielle personer til slik informasjon. Om vi generelt bør vurdere om helsetjenesten nå har tid nok til skikkelig informasjon, er et annet spørsmål. Men det er dem som har med pasienten å gjøre som må informere, vi kan ikke gjøre dette til en spesialoppgave.