Lars Sponheim (V): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Trefoldighetskirken i Oslo sentrum er stengt og taket holder på å falle ned. Det haster med å komme i gang med nødvendige reparasjoner og legging av nytt tak. Kirkebygget er av stor arkitektonisk verdi og er et av de viktige monumentalbygg i Oslo sentrum. Kirken har også vært et viktig konsertlokale.

Hva kan og vil statsråden gjøre for å forhindre at Trefoldighetskirken blir værende stengt og fortsetter å forfalle?

Statsråd Gudmund Hernes: Ingen kan være uenig i at Trefoldighetskirken i Oslo er et praktfullt byggverk som det er meget viktig å bevare for kommende slekter.

Etter gjeldende lovgiving er det kommunen som har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker. Slik har det faktisk vært så lenge vi har hatt kommunalt selvstyre her i landet. Det er ingen grunn til å tro at vi i dag ville hatt flere, vakrere eller mer velholdte kirker om det økonomiske ansvaret hadde vært plassert et annet sted. Av hensyn til konsekvensene kan det også være grunn til å advare mot å så tvil om hvor ansvaret på dette området ligger.

Det er selvsagt beklagelig at Trefoldighetskirken forfaller og må holdes stengt på grunn av manglende vedlikehold. Jeg regner imidlertid med at de folkevalgte i Oslo både er oppmerksomme på sitt ansvar og kulturbevisste nok til å gjøre sin plikt uten å måtte få det fortalt av kirkeministeren.

Lars Sponheim (V): Jeg takker for svaret. Jeg var for så vidt ikke uforberedt på at det ville være statsrådens svar.

Nå er det engang slik at Trefoldighetskirken er stengt, og det er ganske dramatiske tilstander for bygningen. Jeg er vel kjent med ansvarsforholdet - ikke minst som tidligere kommunalpolitiker og ordfører - at ansvaret ligger plassert i kommunene. Men så er det nå engang slik at det er dårlig økonomi å la bygninger forfalle, og når det gjelder kirkebygg, er det i tillegg ikke bare dårlig økonomi, men etter mitt skjønn også uverdig å la et kirkebygg forfalle. Og for Trefoldighetskirken synes jeg det er nasjonalt uakseptabelt, fordi det er et spesielt kirkebygg.

Nå tror jeg nok at en vanlig stortingsrepresentants frustrasjon og hva en måtte gi uttrykk for en synes er skam, ikke vil hjelpe så veldig stort overfor de ansvarshavende, men jeg har jo håp om at hvis kirkeministeren gir uttrykk for at dette er en uverdig situasjon, kan det kanskje hjelpe til å påvirke dem som har ansvaret.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg kan være enig i at dette gjelder et spesielt kirkebygg, men samtidig skulle jeg være interessert i å høre hvor representanten Sponheim ville dra grensene mellom de kirkebygg i vårt land som er spesielle - og dette er ikke det eneste - og de som ikke er spesielle. For hvis man her skulle gjøre et unntak, må man gjøre et unntak for mange. Det er det ene.

Det andre er kommentaren til en dårlig økonomi. Jeg har ikke unnlatt å registrere, også med en viss undring, at 640 millioner av de 1,5 milliarder kr som ble avsatt til investeringer i Oslo for 1993, foreløpig er ubrukt. Og da synes jeg nok at de folkevalgte i Oslo også bør se de midler de har tilgang på, i sammenheng med det ansvar de bør ta for sine egne kirkebygg.

Lars Sponheim (V): Statsråden gav meg en umulig oppgave på kort tid å gi uttrykk for hvilke kirkebygg i Norge som burde bli gitt en spesiell oppmerksomhet fra selveste kirkeministeren, og jeg er enig i at det er et stort prinsipielt spørsmål, så vi må nok finne en annen anledning til å få sagt noe om det. Jeg har for øvrig en god del meninger om det.

Men jeg tror vel allikevel at det må være lov for en statsråd, når han er i den situasjon at han har et spesielt kirkebygg rett utenfor sine kontorer, i det minste å få gi uttrykk for frustrasjon over at akkurat det kirkebygget forfaller.

Statsråd Gudmund Hernes: Vel er det kort tid for representanten Sponheim til å finne et kriterium for å dra en grense mellom spesielle og ikke spesielle kirker. Men dersom man skulle la slike avgjørelser hvile på et prinsipp om hvilke kirkebygg som faller innenfor kirkeministerens synskrets, så vil det være et meget vilkårlig kriterium - spesielt når kirkeministeren i dette tilfellet også er nærsynt.

Presidenten: Alt i alt forstår presidenten det slik at dette spørsmålet kanskje hadde hatt større effekt om det hadde vært stilt i byrådssalen og i bystyresalen i Oslo enn i Stortinget.